Kulturminnekartet
Kulturminnekartet
Innhold
Kulturminnekartet fungerer best på datamaskin med stor skjerm.
Brukerveiledning til kulturminnekartet
Tegnforklaring
I tillegg vises følgende fra Riksantikvarens karttjeneste (wms):
- Freda kulturminner, som for eksempel områder og registrerte arkeologiske kulturminner, vises som lyse røde områder.
- Sikringssoner rundt freda kulturminner vises som gul og svart stiplet linje.
- Gule områder: Sjekk vernestatus i kulturminnesok.no
A, B og C - Antikvarisk klassifisering
Byantikvaren har foretatt en vurdering av bebyggelsen i Trondheim.
Bygninger av antikvarisk verdi er plassert i følgende klasser:
Bestemmelser for klasse A, B og C
Fra kommuneplanens arealdel 2021 - 2024.
NB: Ny kommuneplanens arealdel 2022-2034 er planlagt vedtatt 12. juni 2024. Nye bestemmelser og retningslinjer blir lagt ut her så snart som mulig etter vedtak. Foreløpig vises bestemmelser og retningslinjer som gjelder fram til vedtak i 2024.
Bestemmelse: § 10.2 "Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på "Aktsomhetskart kulturminner" skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter."
Retningslinje: "Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på "Aktsomhetskart kulturminner" skal forelegges byantikvaren."
Se hele kapittel 10. "Kulturminner og kulturmiljø" i gjeldende kommuneplanens arealdel 2012-2024
Fra plan- og bygningsloven
Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk: "Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."
Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter:
"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."
Hele plan- og bygningsloven på lovdata.no.
Kriterier for A, B og C - klassifisering
Freda bygning/anlegg
Eksempel på freda bygning: rød med svart skråskravur er Kriminalasylet fra 1830.
Bygninger og anlegg som er freda etter kulturminneloven har den sterkeste formen for lovbeskyttelse. Fredningen kan også omfatte interiør.
På kulturminnesok.no finnes mer info om freda kulturminner.
Freda områder og arkeologiske kulturminner
- Freda kulturminner, som for eksempel områder og registrerte arkeologiske kulturminner, vises som lyse røde områder. Freda bygninger vises røde med svart skråskravur.
- Sikringssoner rundt freda kulturminner vises som gul og svart stiplet linje.
- Gule områder: Sjekk vernestatus i kulturminnesok.no
Bevaringsområde i reguleringsplan
Områdene har svart vertikal skravur.
Her gjelder detaljerte bestemmelser for blant annet bygningers eksteriør og utomhusmiljø.
Sjekk reguleringsplan: plankart med bestemmelser for aktuell bygning/område.
Finn reguleringsplan i temakart "Reguleringsplaner"; se brukerveiledning til kulturminnekartet.
Fra 2009 ble områder markert på plankart som hensynssone: "særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø". For eldre planer gjelder begrepet "spesialregulert med formål bevaring" ofte kalt "spesialområde bevaring".
I Trondheim er rundt 170 bygningsmiljøer og enkeltbygninger regulert til bevaring. Ilsvikøra og Møllenberg er eksempler på slike områder.
Hensynssone kulturmiljø i kommuneplanens arealdel
Hensynssonene har grå horisontal skravur.
Forslag til nye hensynssoner har oransje horisontal skravur.
Bygninger kan i tillegg ha beskyttelse gjennom reguleringsplan eller fredning.
Hensynssonene vises også på plankartet til kommuneplanens arealdel.
Se kommunens side om kommuneplanens arealdel
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Friluftsdelen av museet har over 60 bygninger fra Trondheim og Trøndelag.
Bygningene ligger rundt ruinen av kong Sverres middelalderborg.
Museumsområdet på Sverresborg har lilla horisontal skravur på kartet.
Bebyggelsen er ikke verdivurdert med A, B eller C, men freda bygninger er markert på kulturminnekartet.
Se foto i Byantikvarens arkiv
Trykk på lenken "Se foto i Byantikvarens arkiv" i gul boks i kartet. Lenken vises når musepeker holdes over bygning det finnes foto av i arkivet. Les mer i brukerveiledningen om hvordan du finner bilder, blant annet hvordan du kan kopiere originalfila.
Les mer om Byantikvarens fotoarkiv, som inneholder mer enn 50 000 bilder.
Mer om kulturminnekartet
Historikk/endringer på kulturminnekartet
2024
Kommuneplanens arealdel(KPA) har betydning for kulturminnekartet; hvilke bygninger som vises som klasse A, B og C og hvilke områder som er hensynssoner bevaring kulturmiljø. Dette vil oppdateres i kulturminnekartet så snart som mulig etter at ny KPA 2022-2034 trer i kraft. Se kommunens nettside om KPA.
2023
Byantikvarens fotoarkiv har mer enn 50 000 bilder tilgjengelig i kulturminnekartet.
11. mars var ekstra høring av hensynssoner bevaring kulturmiljø, som del av kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034, over.
Det var noen avvik mellom hvordan hensynssone bevaring kulturmiljø var vist i høringsforslaget. Derfor var kun hensynssonene sendt på ny høring, ikke hele planforslaget. For resten av planmaterialet, som inkluderer bestemmelser og retningslinjer, var høringsfristen 6. januar 2023. For mer info, se egen nettside om Ny arealdel 2022-2034.
2022
14. november ble forslag til nye bygninger med klasse A, B og C og forslag til nye hensynssoner kulturmiljø lagt ut på høring, som en del av kommuneplanens arealdel 2022-2034. Høringen varer til 6. januar 2023.
15. august endret kartet navn til "Kulturminnekartet". Tidligere het det: "Aktsomhetskart kulturminner".
15. august ble Byantikvarens forslag til nye bygninger med antikvarisk verdi (klasse A, B og C) vist i kartet på samme måte som de som allerede har klasse A, B og C. Musepeker over en bygning viser tekst om det foreløpig er et forslag og ikke ennå vedtatt, i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel (vedtak ventes i 2023).
15. august vises Byantikvarens forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel automatisk. Forslag har oransje horisontal skravur, mens eksisterende hensynssoner har lys grå horisontal skravur. Ny kommeplanens arealdel ventes vedtatt i 2023.
2021
Informasjon om bygninger med antikvarisk verdi, klasse A, B og C vises til venstre i kartets når følgende lenke i "gul boks" trykkes på: "Trykk for kulturminneinfo..." For freda bygninger vises info i eget vindu i kulturminnesok.no.
Byantikvarens arbeid med forslag til nye verdier ABC og forslag til nye hensynssoner i kommuneplanens arealdel legges kontinuerlig ut i kartet, men disse kartlagene må aktivt skrus på. De skrus på i kartets venstre del, under tegnforklaring og heter "Under arbeid - Kulturminner"
2020
Byantikvarens fotoarkiv har mer enn 40 000 bilder tilgjengelig i kulturminnekartet.
2019
Trondheims kulturminnebase, som ligger til grunn for visning i kulturminnekartet, hadde første overføring av sine ca 6 000 bygninger til Riksantikvarens database Askeladden. Disse vises nå i kulturminnesok.no. Byantikvaren fortsetter arbeidet med å fylle kulturminnebasen med innhold om de 6 000 bygningene, i tida framover.
2016 - 15. november
"Se foto i Byantikvarens arkiv" - Fotoarkivet ble åpnet for alle via ny funksjon i kulturminnekartet. Ca. 10 000 foto ved åpningen 15. nov. 2016.
Flere nye og eldre fotografier legges til framover. I 2017 ble ca. 30 000 bilder skannet. Disse gjøres tilgjengelig for alle i kartet i tida framover.
2016 - 12. april
Ny lokal kulturminnedatabase ble lagt til grunn for visning i kulturminnekartet. Den nye databasen har rom for å knytte mer informasjon til hver bygning.
Byantikvaren har utviklet databasen sammen med andre avdelinger i Enhet for kart og arkitektur. Vi har også samarbeidet med Riksantikvaren. Data skal etter hvert utveksles mellom den nasjonale databasen Askeladden og Trondheims lokale kulturminnebase.
De første endringene i kartet med ny database er at listeførte kirker og såkalt administrativt fredede bygninger i statens eie nå vises i klasse A og ikke som tidligere; i F-fredede bygninger. Det utgjør ingen formell endring fra tidligere.
2014
Registrerte fredede arkeologiske kulturminner og fredede områder ble vist i kartet fra juli 2014. Fredede bygninger er blitt vist på kartet siden 2010.
2013
I forbindelse med vedtak i mars 2013 av kommuneplanens arealdel (KPA) 2012-2024 ble "Hensynssoner Kulturmiljø og kulturlandskap" i KPA lagt inn aktsomhetskartet.
"Antikvarisk bevaringsområde" i kommunedelplaner ble gjort ugyldig ved vedtaket av ny KPA og denne kategorien ble tatt ut av kartet.
2012
Kartet endret navn til "Aktsomhetskart kulturminner". Tidligere het det: "Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen"
2010
"Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen" ble lansert på nett som en karttype i kommunens digitale kart.
For første gang omfattet kartet hele Trondheim kommune. Kartet erstattet trykt kart fra 1991. Det var store endringer i klassifiseringene siden 1991, i tillegg til at området ble utvidet til å omfatte hele kommunen.
1991
"Byantikvarens klassifikasjon av bebyggelsen i de sentrale byområder". Trykt kart som erstattet det første kartet fra 1976.
Det var store endringer i klassifiseringene siden 1976, i tillegg til at det geografiske området var blitt utvidet. Kartet fra 1991 var vedlegg til kommuneplanens arealdel i 1991.
Se kartene fra 1991 og 1976 hos Trondheim byarkiv på Flickr.
1976
Trondheims første kart over antikvarisk klassifisert bebyggelse. Dette var bilagskart til "Trondheims bybilde 1978"; - "Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder" fra Antikvarisk utvalg i Trondheim kommune, 1978.
"Antikvarisk register 1976" har beskrivelse og foto av de klassifiserte bygningene fra 1976. De fleste fotografiene fra registeret er tilgjengelig med høy oppløsning via kulturminnekartet og hos Trondheim byarkiv på Flickr.
Mer om kulturminnekartet
1. Kartet omfatter hele Trondheim kommune
2. Klassifiseringen (A, B og C) er basert på befaringer
De fleste befaringene ble foretatt i tidsrommene 2005-2008 og 2020-2022.
3. Oppdatering av kulturminnekartet
Kartlaget: "Bevaringsområde i reguleringsplan" oppdateres daglig i forhold til digitale planer. Hva som fortsatt har status som bevaringsområder i eldre analoge reguleringsplaner, oppdateres en gang i året.
"Fredet bygning" oppdateres lokalt i etterkant av nye fredningsvedtak. Daglig oppdatering av : freda områder og freda arkeologiske kulturminner med tilhørende sikringssoner.
Kartlag A, B og C (Antikvarisk klassifisering) ble vedtatt av Bystyret 31.10. 2013 som en del av kulturminneplanen, og endres når det fattes nytt politisk vedtak i kommuneplanens arealdel (KPA) 2022-2034. Fra 15. august 2022 vises forslag A, B og C og forslag til nye hensynssoner kulturmiljø i KPA i kulturminnekartet, fram til vedtak i KPA.
Bygninger som blir fredet eller revet/brent, rettes i kartet uavhengig av kommunale vedtak.
4. Markering av sammensatte bygninger
Verdisetting med fargeangivelse (rød, fiolett eller blå) på kartet følger stort sett digital avgrensning av bygningene i samsvar med bygningsnummer. Dette har i noen tilfelle ført til at et helt bygningskompleks har fått farge på kartet, selv der Byantikvarens verdisetting kun gjelder deler av en sammensatt bygning. Ved uklarhet kan Byantikvaren kontaktes.
5. Hva kartlaget "Bevaringsområde i reguleringsplan" omfatter
- Dette kartlaget viser hensynssone kulturmiljø og hensynssone landskap i reguleringsplan.
- For eldre digitale planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring, i tillegg til landskap og vegetasjon som er regulert til bevaring.
- For eldre analoge planer (fra før 2009), vises bygninger og anlegg som er regulert til spesialområde bevaring.
6. Se bygninger som er revet
Bygninger i klasse A,B eller C som blir revet eller brenner, legges inn i kartlaget "Revet". For å se kartlaget, må det skrus på: Les mer om kartlaget "Revet".
Byantikvarens hovedside
Sist oppdatert: 30.09.2024