Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene (2015-2018)
Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene (2015-2018)
Vitaliseringsprosjektet ble formelt avsluttet i 2018, men arbeidet med istandsetting av bryggene fortsetter. Bryggerekka Bruktmarked videreføres også.
Vitaliseringsprosjekt for bryggerekken langs Kjøpmannsgata i Trondheim ble startet som et samarbeid mellom Trondheim kommune, NIT, STFK, NTNU og HiST. Området ligger sentralt og har et stort potensial både med hensyn til utvikling og bruk.
Gjennomførte aktiviteter
Presentasjon av aktiviteter i prosjektperioden
Mer om prosjektet
Mer om prosjektet "Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene"
Prosjektet "Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene" hadde som mål å gjøre området langs nedre del av Kjøpmannsgata mer attraktivt. Prosjektet pågikk i tre år, fra 2015-2018.
Vitaliseringsprosjektet etablerte flere midlertidige tiltak i området (slik som trappen og piren som ble etablert av arkitektstudenter fra NTNU i 2014), for å synliggjøre det og skape grunnlag og interesse for istandsetting og aktivitet i de bryggene som stod tomme. Bryggerekka Bruktmarked på søndager ble etablert, samt ny trapp mellom øvre og nedre gate, midlertidig fortau og utsetting av blomster i sommerhalvåret.
Flere istandsettings-prosjekter kom i gang i perioden, med støtte fra blant andre Trondheim kommune, Riksantikvaren og Kulturminnefondet.
Prosjektet gjennomførte flere samlinger og kurs med tema istandsetting av kaldhuskonstruksjoner i tømmer, og samarbeidet her med blant annet NTNU og HIST.
Prosjekteiere var Trondheim kommune og Næringsforeningen for Trondheimsregionen.
Kontakt Byantikvaren, hvis du har spørsmål om prosjektet.
Prosjektbeskrivelse 2015-2018 for vitaliseringsprosjektet
Plan og designkonkurranse for Kjøpmannsgata
Plan- og designkonkurranse for Kjøpmannsgata - høst 2017
Kulturhistorisk stedsanalyse
Kulturhistorisk stedsanalyse for kulturmiljøet Kjøpmannsgata - høst 2017
Seminar 16. mars 2017 - Godt håndverk!
Godt håndverk! - Om istandsetting av gamle hus, av og for håndverkere. Innlegg fra foredragsholderne
I samarbeid med Håndverkerforeningen i Trondheim inviterte Vitaliseringsprosjektet for bryggene i Kjøpmannsgata til seminar torsdag 16. mars 2017. Rundt 100 interesserte deltakere fikk tips og råd, i hovedsak av håndverkere selv som fortalte om sine erfaringer fra ulike istandsettingsprosjekt.
Program - Vurdering, dokumentasjon og samarbeid
08.15 - Velkommen, Elisabeth Kahrs, Prosjektleder Vitaliseringsprosjektet, Byantikvaren Trondheim kommune
08.30 - Gammelt, men bra? - Tilstandsvurdering av gamle hus, Ellen Giskås, Byggmester
09.00 - Dokumentasjonsbehov ved istandsetting, Einar Strand, NTFK
09.30 - Den sanne historien om tilbakeføringen av sogneprestens stabbur- Om grovt og grant i bygningsvernet, og litt om ekthet og skikkelighet. Og ikke minst om det å gripe sjansen, Kolbjørn Vegard Os, Bygningsantikvar, Bygningsvernsenteret på Røros
10.30 - Kaffepause
Hvorfor restaurere?
11.00 - Å førebu tre på å bli bygningsvyrke, Jon Bojer Godal
12.00 - Maling; en egeninnsats? Jorunn Garberg Moslet, Malersvenneriet AS
12.30 - Lunsj
Håndverkere forteller- erfaringer fra ulike prosjekter
13.30 - Bilder og refleksjoner fra bryggereparasjoner, Lars Asdøl Syllstokken AS
14.00 - Kjøpmannsgata 27: Oppjekking av brygga og utbedring av bærekonstruksjoner, Jan Overrein, Møllenberg byggmesterforretning AS
14.30 - Å kommunisere med konstruksjoner», Torgeir Moslet, Tradisjonsbygg Trondheim AS
15.00 - Vel hjem!
Om foredragene
Ellen Giskås: Gammelt, men bra? -Tilstandsvurdering av gamle hus
At et hus er «gammelt» betyr ikke nødvendigvis at det er i dårlig tilstand. Her må hvert enkelt tilfelle vurderes. Hør mer om hvordan du kan se etter skader, og hvordan du kan lage en beskrivelse av skader og tilstand.
Jorunn Garberg Moslet: Maling; en egeninnsats?
Etterkrigsåras malingsprodusenter har med sitt stadig voksende gjør-det-selv-program degradert malerfagets innhold og status. Vi har blitt et folk av selvhjulpne "handverkere", størst i verden på oppussing, hvor til og med Kulturminnefondet betegner malerdelen av et restaureringsarbeid som egeninnsats. Men hva er maling? Hvilke funksjoner har den? Hva inneholder den og hvorfor?
Jan Overrein : Kjøpmannsgata 27: Oppjekking av brygga og utbedring av bærekonstruksjoner
Lift Jigs arbeid med jekking av brygga og utskifting av peler. Utbedring av bærekonstruksjonene i underetasjen. En gjennomgang av arbeidene som er utført og utfordringene underveis.
Ellev Steinsli: Hvorfor restaurere, og hva er restaurerbart? - Å bevare og reparere bygningsdeler som vinduer, dører og annet er: Miljøvern i praksis, å ta vare på historien, å ta vare på og formidle handverket og tradisjonene, å beholde huset særpreg og originale utseende og ikke minst økonomisk gunstig.
Berit Bakosgjelten: VILLE fellesskap - VÅGE samarbeid - VINNE kunnskap
Bygningsvernsenteret som møteplass for undring, kunnskap og kompetanse.
Torgeir Moslet: Å kommunisere med konstruksjoner
Vi skal løfte en sterkt råteskada og statisk ubestemt tømmerkonstruksjon på flere hundre tonn over en meter på det meste. Dette skal gjøres under garantien om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det handler om å gjøre seg kjent med hvordan kreftene forplanter seg i konstruksjonen, og å samarbeide med bygget for å få det tilbake i posisjon. Vi jekker med, ikke mot. Derfor lar vi brygga bestemme hvor mye hun vil. Vi skal bare hjelpe til…
Jon Bojer Godal: Å førebu tre på å bli bygningsvirke
Om skogstell, hogst og framdrift , samt tradisjonsborne teknikkar for å betre vyrkeskvaliteten særleg med sikte på å hindre rotning
Einar Strand: Dokumentasjon ved istandsetting
Ved istandsetting av verneverdige bygg er det viktig å dokumentere hva som blir gjort og hvordan ting blir gjort for å kunne ta igjen dette senere. Vi ønsker å se nærmere på hvordan dette kan gjøres i praksis.
Kolbjørn Vegard Os: Den sanne historien om tilbakeføringen av sogneprestens stabbur
Om grovt og grant i bygningsvernet, og litt om ekthet og skikkelighet. Og ikke minst om det å gripe sjansen.
Lars Asdøl: Bilder og refleksjoner fra bryggereparasjoner
Utskifting av laft og stolper i to brygger i Kjøpmannsgata.
Seminar 9. mars 2016 - Brygger og andre kaldhus
Seminar Brygger og andre kaldhus- tekniske utfordringer ved å ta dem i bruk.
9. mars 2016 ble det avholdt seminar i Erkebispegården om Brygger og andre kaldhus. Seminaret, som var et samarbeid mellom Byantikvaren i Trondheim kommune og det nye Bygningsvernsenteret ved NTNU, samlet 140 deltagere.
Om seminaret
Seminaret vil fokusere på rådende prinsipper for istandsetting av verneverdige bygninger og hvordan disse prinsippene kan anvendes i praktisk prosjektering for framtidig bruk. I tillegg belyses spesielle utfordringer med hensyn til etterisolering og andre tekniske installasjoner i konstruksjoner som opprinnelig er bygget for å stå uoppvarmet (kaldhuskonstruksjoner).
Behovet for å utvikle ny kunnskap innen håndtering av verneverdig bygningsmasse er stort, og som et ledd i dette arbeider NTNU med å få etablert et forskningssenter for bruk og bevaring av eksisterende bygninger som skal initiere forskning og formidle resultatene. Trondheim har mange kunnskapsmiljøer som arbeider med bygningsvernrelevant kunnskapsutvikling. Senteret skal være et møtested for disse hvor ny kunnskap kan skapes og formidles.
Trondheim kommune har sammen med NIT, STFK og NTNU igangsatt et vitaliseringsprosjekt for bryggerekken langs Kjøpmannsgata i Trondheim. Området ligger sentralt og har et stort potensial både med hensyn til utvikling og bruk. Flere av bryggene er ikke istandsatt eller tatt i bruk etter at den opprinnelige funksjonen falt bort. Noen er istandsatt på bygningens premisser og med hensyn til antikvariske verdier, andre har gjennomgått store endringer. Seminaret vil ha et særskilt fokus på denne type konstruksjoner, men vil være aktuell for alle som arbeider med tilpasning av eldre bygninger til ny bruk.
Seminaret la vekt på både teori og konkrete eksempler og egnet seg for prosjekterende, eiere, eiendomsutviklere, forvaltere med flere.
Bygningsvernsenteret ved NTNU, ved professor Eir Grytli.
Presentasjoner
Brygger og andre kaldhus – tekniske utfordringer ved å ta de i bruk?
Elisabeth Kahrs, antikvar/arkitekt Byantikvaren Trondheim kommune
Bygningsvernsenteret ved NTNU- Forskningssenter for bruksorientert bygningsvern.
Eir Grytli, Professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU
Istandsetting eller transformasjon?
Mette Bye, antikvar Byantikvaren Trondheim kommune
Hvordan dokumentere
Trond Eide, antikvar Sør-Trøndelag fylkeskommune
Oppmåling. Skanning, GPS eller tradisjonell oppmåling. Hva gir det beste utgangspunktet for prosjekteringen?
Iver Berg Blomsøy, Bergersen arkitekter AS
Tilstandsanalyse. Hva kan den brukes til?
Kolbjørn Vegar Os, Bygningsantikvar, Bygningsvernsenteret på Røros
Brannbeskyttelse av tett trehusbebyggelse: Sprinkler, vanntåke, skum eller gass -
fordeler og utfordringer.
Ragnar Wighus, Sjefforsker SP Fire Research
Lydisolering i eksisterende trekonstruksjoner. Overordnet perspektiv og nye muligheter.
Anders Homb, Seniorforsker ved Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner, SINTEF
Kan vi oppnå bygningsmessig oppgradering uten tap av teknisk- eller kulturhistorisk verdi?
Ellen M. Devold, avdelingsleder Avdeling Spesialfag, Høyer Finseth
Nye isolasjonsmaterialer i verneverdige bygg - muligheter og begrensninger
Arild Gustavsen, direktør for The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) og professor i bygningsfysikk ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi NTNU
Ventilasjon i verneverdige bygg utfordringer og muligheter
Arne Førland-Larsen, Seniorrådgiver tidligfase energi i bygg, Asplan Viak AS
Fravik fra TEK – hva kan myndighetene akseptere?
Trine Lill Johansen, avdelingsleder for byggesak og tilsyn, Byggesakskontoret,
Trondheim kommune
Skimuseet i Rindal- fra idé til virkelighet, muligheter og utfordringer med bruk av glass som isolerende sjikt på innsiden av gamle tømmerkonstruksjoner
Inger Anne Landsem, sivilarkitekt MNAL, pka ARKITEKTER
Gammel Kleppe, Vågå
Eir Grytli, Professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU
Egne prosjekt. Bygningskonservering og utvikling av bebyggelse. Del 1. Del 2.
Jens Treider, Arkitekt MNAL Oslo
Seminaret ble støttet av Trondheim kommune, NTNU og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Kurs i pelefundamentering januar 2015
Kurs i pelefundamentering og jekking - innlegg fra foredragsholderne
Kurs for håndverkere og prosjekterende med utgangspunkt i bryggene i Trondheim.
Kurset ble avholdt i Trondheim 29. januar 2015 med 100 deltagere.
Innlegg fra foredragsholderne
Tradisjonelle peleteknikker
- Kjøpmannsgatebryggenes typologi, Kjell Andresen, Riksantikvaren
- Tradisjonelle peleteknikker, Jon Bojer Godal, Husasnotra
- Nidelvas påvirkning, Tone Furuberg, Trondheim kommune
Utbedring og istandsetting - hva må vi vite før vi setter i gang?
- 3D-scanning og tegning, Jacob Schroll, Gamle3 Hus, Bergen
- Konstruksjonene henger sammen, Jan Siem, NTNU
- Tilstand og skader. Hva behøves av kunnskap?, Trond Eide, STFK
- Sopp og skadedyr i pælefundamentering, Johan Mattson, Mycoteam
Utbedring og vedlikehold av pelefundamenter
- Metoder ved utbedring, Jon Bojer Godal, Husasnotra
- Trekvalitet, Jon Bojer Godal, Husasnotra
- Å kommunisere med konstruksjoner, Torgeir Moslet, Tradisjonsbygg Trondheim AS
Jekking av tunge trekonstruksjoner
Historisk bakgrunn
Fotomontasje: Trondheim byarkiv. Fotograf: Asgeir Bell, 19. august 1972.
Sist oppdatert: 27.11.2021