Bedre sammen enn aleine
-Samarbeidet med Blå kors Steg for Steg gjør at vi kan gi et bedre og mer skreddersydd tilbud til innbyggere som sliter med rusproblemer. Det forteller ansatte ved Mottaks- og oppfølgingssenteret i kommunen. Kommunen ønsker å jobbe enda tettere sammen med frivillige og ideelle organisasjoner.
Sist oppdatert: 16.04.2024
Mottaks- og oppfølgingssenteret (MO-senteret) er et gratis tilbud til folk som har utfordringer med rus. De tilbyr kartlegging, oppfølging, samtaler, og råd og veiledning og prøver å hjelpe de som ønsker å jobbe aktivt med å endre rusvaner.
-En kartlegging blant brukerne våre viser at mange av dem savner mer innhold i hverdagen. Vi opplever ofte at de som kommer til oss ønsker å fylle tida med noe meningsfylt. Mange mangler nettverk, eller prøver å kutte ut et nettverk som ikke er bra for dem. Vi tilbyr samtale/oppfølging en gang i uka, men har ikke mulighet til å dekke behov utover det. Da er det fint å kunne koble på Blå Kors Steg for Steg som kan fylle dette tomrommet , sier Kristin Nordaune og Olav Ferdinand Pedersen ved MO-senteret.
Blå Kors steg for steg møter mennesker som opplever utenforskap, med et spesielt fokus på innbyggere med utfordringer innen rus, kriminalitet og psykisk helse som trenger støtte til å gjøre ønskede endringer i livet. Det er et overgangstilbud som støtter mennesker på veien til et ønsket liv.
De er veldig glade for det samarbeidet de har fått til med Steg for Steg og mener at de gjennom samarbeidsmodellen, både supplerer og avlaster det kommunale tilbudet.
-Samarbeidet med Steg for steg gjør at vi sammen kan gi et bedre tilbud enn det kommunen kan få til aleine, sier Kristin Nordaune.
Tidgivere “leier” på veien
-Etter 3-5 samtaler hvor vi blir kjent med bruker, prøver vi å finne en tidgiver som “matcher” best mulig, sier Ann Elisabeth Sandnes. Hun er veileder både for tidgiverne og deltagerne i Steg for steg. Til sammen har de 43 tidgivere i stallen. Det er helt vanlige folk fra 20-70 år med ulike interesser og bakgrunner. Noen er familiefolk, noen uføre og noen er studenter.
-Vi kartlegger hvilke ønsker og behov deltager har for å mestre hverdagen sin. Deltakere lager sine egne mål og aktiviteter, med støtte fra veileder og tidgiver. Behandler fra MO-senteret er som regel med på det første møtet. Så arrangerer vi et møte mellom bruker og en tidgiver vi tror kan passe. Hvis det er match, treffes de for eksempel en gang i uka og gjør ting sammen. En tidgiverperiode kan være på tre måneder eller lenger - alt etter behov. Målet vårt er å gjøre folk mer sjølhjulpne og mer rusta til å stå støtt på egne bein, sier Sandnes.
Det er ikke noe krav om absolutt rusfrihet i programmet, men i møtene mellom deltager og tidgiver må deltager være rusfri.
Fleksibel modell
-Vi tror årsaken til den store interessen ligger i den fleksible modellen. Det trengs ikke mer enn at du kan gi en time i uka i en periode. Hvis det ikke passer en stund, går det an å melde seg av og så komme tilbake igjen, sier Hege Levidatter Hansen. Hun er virksomhetsleder for Blå Kors steg for steg i Trondheim.
Alle som vil være tidgivere må gjennom intervju og referansesjekk, og de får opplæring som skal ruste dem til å stå i rollen. De blir fulgt opp av veilederne underveis.
-Tidgiverne skal ikke løse eller overta oppgavene for brukerne, men hjelpe dem på veien til å mestre. Livsmestring og hverdagskompetanse står sentralt i Steg for steg-modellen, sier Hansen.
Tom Christian Dahl er familiefar, fotballtrener - og tidgiver. Han fant ut at han hadde litt ekstra tid og gjerne ville hjelpe noen som trenger hjelp.
-Jeg liker å gjøre ting som gir meg energi. Å se at folk trives sammen og at de tar steg for steg er givende, sier han. Han forteller om hvordan en bruker kan vokse fra det første møtet hvor hen gjerne kan være både redd, usikker og taus til å mestre oppgaver hen før så på som vanskelig.
Han har ingen erfaring med rusproblematikk, men ville gjerne hjelpe akkurat denne gruppen.
- Vi er ikke behandlere, men møter dem på likefot. Det er viktig. Mange som sliter med rus kan synes det er vanskelig å snakke med vanlige folk, sier Dahl.
Hege Levidatter Hansen legger til; det er mennesker som møter mennesker.
Når 1+1 = 3
Ane Bjøru Fjeldsæter, prosjektleder i kommunen for “På lag” mener dette samarbeidet er vinn-vinn.
-Det MO-senteret og Steg for steg gjør, utfyller hverandre, slik at både den ideelle aktøren og den offentlige aktøren ser verdien av samarbeidet. Målet er felles, men ulik innfallsvinkel og metode gjør at begge parter tilfører noe unikt til samarbeidet. Det at tilbudene leveres helhetlig og samordnet til innbyggeren, gjør at 1+1 blir 3. Vi får til noe bedre sammen enn vi ville ha gjort hver for oss, sier hun.
“På lag” skal undersøke hvordan kommunen kan få til flere samarbeid av denne typen, men også om det går an å få enda mer ut av de samarbeidene som allerede eksisterer mellom frivillig sektor og kommunen. Prosjektet kartlegger praksis innen tre ulike tjenesteområder, for å se hva som skal til for å få gjensidige og vellykkede samarbeid med frivillige og ideelle aktører.
Hvorfor trenger vi å samarbeide enda mer med frivillige og ideelle organisasjoner?
- Vi kan ikke gå inn i framtida og forutsette en fortsatt vekst i offentlig sektor. Innovative løsninger er nødvendige. Heldigvis gjøres det allerede masse arbeid med velferd og livskvalitet utenfor det offentlige. Ved å knytte oss tettere til frivilligheten vil vi komme et skritt nærmere gode liv for innbyggerne i framtidens Trondheim. Vi trenger å jobbe på lag, avslutter Bjøru Fjeldsæter.
På lag er et av prosjektene i kommunens program for bærekraftige helse- og velferdstjenester.
Helse og velferd
Bærekraft