Om Lademoen

I 2018 var det litt under 5000 personer folkeregistrert på Lademoen. Topografisk avgrenses den i sør med bratt terreng mot Rosenborg, og mot vest mot Trondheimsfjorden. Her ligger Nyhavna med havn og industrivirksomhet. Nyhavna er i støpeskjeen for transformasjon til en  moderne sentrumsnær bydel. Tett på Nyhavna ligger Svartlamon byøkologiske forsøksområde med karakteristisk trehusbebyggelse.

På sørsiden av jernbanen ligger fire delområder med de historiske navnene Buran, Rosendal, Voldsminde og Lademoen.

Historisk er Lademoen og Østbyen nært knyttet til byens industrihistorie med både mekaniske verksteder, verft og næringsmiddelindustri. Området er rikt på bebyggelse med antikvarisk verdi. En stor del av bebyggelsen er eldre kvartalsbebyggelse i mur og tett arbeiderboligbebyggelse i tre. På Voldsminde er det funksjonalistiske lave boligblokker i lameller fra 1930-tallet. Det finnes også villaer, to- og firemannsboliger fra ulike stilperioder. Lademoens markante stedskarakter huser et mangfold av bygningsmiljøer, noe innbyggerne er svært stolt av og opptatt av å ta vare på.

Jernbanestrekningen Nordlandsbanen går gjennom Lademoen-området og har to lokale togstopp i bydelen. Lademoen har viktige forbindelseslinjer som Innherredsveien og Mellomveien, og har god kollektivdekning med blant annet to metrobusslinjer.

Lademoen er en funksjonsblandet bydel. Fabrikker og kontorarbeidsplasser, butikker, kunst- og kulturinstitusjoner, bibliotek, gravlund, kirke, sykehjem og bydelsparker vitner om en sammensatt bydel med identitet og tradisjoner. En veldig sterk del av identiteten til Lademoen er det rike og aktive kunst- og kulturmiljøet, med et stort hjerte for bydelen. Sammen med ildsjeler som brenner for inkludering og fellesskap, har det formet bydelen i lang tid, og er også en av de viktigste styrkene bydelen har. Det er mange som ønsker å være en ressurs i lokalmiljøet, og bidrar positivt til fellesskapet.

Utfordringsbildet på Lademoen

Lademoen er en bydel som over lengre tid har hatt opphopning av levekårsutfordringer. Men det er også en bydel med innbyggere som er rause og inkluderende, og som er glad i bydelen sin.

Lademoen er en urban bydel med et variert servicetilbud, næringsliv og sosial og kulturell infrastruktur, men er preget av store interne forskjeller. Deler av befolkningen har høy utdanning, god økonomi og akademiske og kreative yrker, mens andre strever med dårlig økonomi, trangboddhet, utenforskap og opplevd utrygghet.

Gjennomtrekk i bomiljøet

Historisk har Lademoen vært en folke- og barnerik bydel, men i dag er barnetallet synkende. Boligpreferansene har endret seg, og færre barnefamilier etablerer seg i bydelen, mye på grunn av mangel på egnede boliger for barnefamilier. Dette fører også til at mange flytter fra bydelen når de får barn, eller barna blir større. Dagens Lademoen huser en høy andel unge voksne, både studenter og unge som både leier og eier bolig. Boligprisene har i snitt vært lavere her enn i mange andre deler av Trondheim. Med økt attraktivitet gjennom en områdesatsing, kan det skje at bydelen vil oppleve en viss grad av gentrifisering. Eiendomsmeglere peker allerede ut Lademoen som Trondheims “nye Grünerløkka”.

Trondheim kommune eier mange boliger på Lademoen, hvorav hele 80% er 1- og 2-roms leiligheter. En utfordring på Lademoen er at mange innbyggere som trenger oppfølging av ulike årsaker bor i samme bomiljø, uten at det tas tilstrekkelig hensyn til de individuelle behovene for skjerming. Flyttehyppighet blant barnefamilier påvirker særlig skolene, som opplever stor ustabilitet og utskifting av elevmassen. Dette vanskeliggjør oppfølging av elevene over tid.

Både Rosenborg ungdomsskole og Bispehaugen og Lilleby barneskoler har mottaksklasser. Dette er et tilbud hvor elevene møter det norske språket for første gang, og det arbeides for at elevene skal få nok kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisningen i vanlig klasse. Elever i mottaksklasser som ikke bor i nærområdet, begynner etterpå på sin nærskole. For skolene innebærer dette at mange av disse elevene går der kun midlertidig, samtidig som oppøving av ferdigheter i norsk vil være avhengig av inkludering i skole og nærmiljø.

Konsekvenser av ustabil bosituasjon kan føre til utrygge voksne og barn, økt stress og følelse av å ikke ha samme mulighet som andre. Dette kan føre til dårlige skoleresultater, økt frafall og at ungen tilbringer mye tid ute på grunn av trangboddhet.

En inn- og utflyttingsrate på 25% kan gjøre det krevende å bygge trygge og stabile relasjoner, eller etablere insentiv for å bidra i utviklingen av nærmiljøet og sosiale nettverk. 

Mangel på trygghet og trivsel

Mange av innbyggerne uttrykker følelse av utrygghet som følge av stor kriminalitetsbelastning de siste årene, og dette har også gitt bydelen et noe negativt omdømme. HUNT-data viser at Lademoen levekårssone skårer dårligere på opplevd trivsel og trygghet enn resten av byen. En økning i kriminalitet, rusavhengige og omsetning av narkotika gjør bydelen mer utrygg, og er bekymringsfull med tanke på rekruttering av ungdom til disse miljøene. Mangel på arenaer med trygge rammer kan friste enkelte av de unge inn i feil miljø. I tillegg oppleves offentlige og private arealer nedslitte, lite ivaretatt og utrygge for barn.

Sosiale og fysiske barrierer hindrer sosial interaksjon

I dag har Lademoen et stort mangfold av beboere,og  nabolaget består av mennesker fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn som lever side om side. Samtidig opplever bydelen en økende grad av segregering, og mangler sosial infrastruktur og sosiale møteplasser som kan forene og inkludere flere innbyggere i lokalsamfunnet. Innbyggerne påpeker at det finnes få aktivitetstilbud for barn, og tilbud for ungdom er nesten fraværende.

Fysiske hindringer som vei og jernbane bidrar også til å skape sosiale barrierer i nabolaget. De store transformasjonsområdene kan føre til at de sosioøkonomiske forskjellene i bydelen øker ytterligere. Med nye kostbare boligområder i og rundt bydelen kan det oppstå “øyer” med store variasjoner i levekår, boende nært hverandre. Men det ligger også et mulighetsrom i det å utvikle nye bydeler tett på eksisterende by.

Utfordringsbildet ligger i å hensynta behovet for sosial infrastruktur og sosial miks som binder de nye og gamle områdene sammen. Det er viktig å se bydelen under ett, og benytte byutvikling som et verktøy for å redusere både sosiale og fysiske barrierer i bydelen.

Arbeidet i bydelen

Arbeidet i bydelen er delt i tre, med fokus på områdeutvikling, tjenesteutvikling og ressursmobilisering. En viktig del av metodikken for områderettet innsats, er å se tjenester, ressurser, og sosiale og fysiske forhold i sammenheng.

Områdeutvikling 

Områdeutvikling handler om å styrke og utvikle de fysiske rammene for nærmiljøet. Gjennom å styrke nærmiljøkvalitetene, vil man bidra til tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. De fysiske rammene kan bety flere parker, byrom, varierte møteplasser og bedre forbindelser. Men, det handler også om å se på egenskapene og potensialet til det unike stedet og utnytte de lokale mulighetene på best mulig måte for å skape gode liv for innbyggerne. Strategisk lokasjon av funksjoner og tjenester er et virkemiddel som er svært viktig i arbeidet, slik at de fysiske rammene ligger til rette for det sosiale livet som leves i nærmiljøet.

Tjenesteutvikling

Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling handler om å identifisere og koble sammen folk, organisasjoner, aktører og tjenester i et geografisk område - et nabolag. Gjennom å forstå hvilke muligheter og ressurser som allerede finnes i et område, vil vi kunne utvikle nye måter å jobbe på. 

Lokal programgruppe

En viktig del av arbeidet lokalt på Lademoen har vært å koble bydelens ressurser tettere sammen. Det er opprettet en lokal programgruppe, som består av lokale enhetsledere og ledere av sentrale lokale institusjoner (“ankerinstitusjoner”) i bydelene. Disse aktørene forankrer innsatsen lokalt, og ser sammenhengene til tjenesteutvikling på enhetsnivå. Lederne utvikler felles kunnskap om bydelens utvikling og utvikler relasjoner som styrker samarbeidet i bydelen. 

Lokalt prosjektteam

Prosjektlederne gjennomfører prosjekter som er kvalifisert inn i programmet. Prosjektlederne arbeider lokalt i bydelene og utgjør til sammen et tverrfaglig lokalt prosjektteam som samarbeider om iverksetting av tiltak. 

Ressursmobilisering

Det jobbes kontinuerlig med ressursmobilisering i alle ledd. Alle kan bidra til å styrke nærmiljøkvalitetene i levekårsutsatte bydeler, gjennom å prioritere innsatsen, holde fokus og være bevisst nabolagets betydning for innbyggernes liv. 

Det legges vekt på å styrke de mange ressursene som allerede finnes i bydelen, og på å koble disse ressursene sammen. 

Rapporter og planer

• 2022: Sosiokulturell stedsanalyse for Lademoen.
• 2022: HKH Østersundsgate - bedre enn sitt rykte?

Kontakt oss

Du finner mer info om hva vi jobber med akkurat nå og kan også komme i kontakt med oss via nettsiden, Facebook-siden Lademoen og på instagram.

• Programleder: Tonje Bostad, telefon 41 12 22 08.
• Programkoordinator: Lene Markussen, telefon 95 79 41 21.
• Programkoordinator: Siri Bjaarstad, telefon 95 92 90 69.