Fredning

Fredning etter kulturminneloven er den sterkeste formen for vern. Fredede kulturminner vises på Trondheim kommunes kulturminnekart og kulturminnesok.no.

Reguleringsplan

Reguleringsplanen for bestemte bygninger/områder må sjekkes for å se om det gjelder spesifikke regler om vern.

På Kulturminnekartet vises områder som er regulert til bevaring med svart vertikal skravur. Reguleringsplanen(plankart og bestemmelser) kan sjekkes via karttypen "Reguleringsplaner" i kommunens avanserte kart.

• Hvordan finne reguleringsplan: se veiledning til kulturminnekartet

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel 2012-2024 har bestemmelser og retningslinjer om kulturminner som er gjeldende. De vises nedenfor (§10.2 og kapittel 36).
For å se nye forslag vedrørende kulturminner, gå til: Ny arealdel 2022-2034 - tema kulturminner

§ 10.2 Om bebyggelse med antikvarisk verdi, klasse A, B og C

Utdrag fra kapittel 10 Kulturminner og kulturmiljø i kommuneplanens arealdel 2012-2024:

Bestemmelse: §10.2 Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på "Aktsomhetskart kulturminner" skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter.

Retningslinje: Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på "Aktsomhetskart kulturminner" skal forelegges byantikvaren.

Hele kommuneplanens arealdel 2012-2024

Kapittel 36 Om hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap

Hensynssonene vises med horisontal grå skravur på Aktsomhetskart kulturminner.

Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2012-2024:

36. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdets særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. *)

Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren.

Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt.

I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.

Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes.

Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

• For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.
• Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.
• For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.
• For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

*) Flertallsmerknad - SV, Ap, H, MDG, Sp, KRF, R, FrP, V,:

Merknadsstiller vil understreke at hensynssonen for Gløshaugen skal ivareta bebyggelse og Gløshaugens markering av bybildet. Dette må ikke komme til hinder for en videre utbygging og utnyttelse av området. Dette gjelder spesielt områdene sør for Realfagbygget og Richard Birkelands vei mot jernbanelinja.

Beskrivelse av Hensynssoner for kulturmiljø

Illustrasjonskart, hensynssone kulturmiljø

Hele kommuneplanens arealdel 2012-2024

Generelle bestemmelser

Utdrag fra plan- og bygningsloven (pbl)

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk

"Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende."

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter

"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering."

Utdrag fra byggteknisk forskrift (TEK17) til pbl

Kapittel 14. Energi, Utdrag fra § 14-1. Generelle krav om energi: "(5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer."

Kulturminneplan

Til Kulturminneplan 2013-2025

Lenker til lovverk

Lov om kulturminner (kulturminneloven) og plan- og bygningsloven (pbl), finnes i sin helhet på lovdata.no. Byggereglene med lov, forskrifter og veiledninger finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider.

Til Byantikvarens forside