Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.

I byggteknisk forskrift stilles følgende krav for å redusere konsentrasjonen av radon:

1. I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m³.
   
   
2. Bygning med rom for varig opphold skal
   a) ha radonsperre mot grunnen, og
   b) være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m³.
   
   
3. Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.

Stue, kjøkken, soverom, arbeidsrom og publikumsrom regnes som rom for varig opphold.

Første ledd stiller krav til maksimal radonkonsentrasjon. Radonkonsentrasjonen på 200 Bq/m³ gjelder årsgjennomsnittet og er i samsvar med Statens stråleverns måleprosedyrer.

Andre ledd beskriver de konkrete tiltakene som minst skal være oppfylt (skal-krav) i bygning beregnet for varig opphold.  Det er krav om både radonsperre mot grunnen og egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved behov.

Tredje ledd er unntaksbestemmelsen for andre ledd. Forutsetningen er at man kan dokumentere at kravet i første ledd er oppfylt, dvs. at konsentrasjonen ikke vil overstige 200 Bq/m³.

Prosjektering med tanke på radon ligger innenfor ansvarlig prosjekterendes ansvarsområde. Ansvarlig søker har ansvar for å identifisere og avklare ansvarsområdene for de ansvarlige foretakene.

Mer om radon i Trondheim

Relevant lovverk

TEK17 § 13-5. Radon