Hjem Helse og omsorgAkutte tjenesterTvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Trondheim kommune jobber forebyggende mot kvinnelig omskjæring og tvangsekteskap. På denne siden finner du informasjon både for barn, unge eller foreldre som har spørsmål eller bekymringer, og for helsepersonell, ansatte i organsisasjoner eller andre aktører som møter barn, unge eller foreldre som er i risikogrupper for enten tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse.

Målene til Trondheim kommmune er at:

Ingen jenter i Trondheim skal utsettes for kjønnslemlestelse. Kvinner som allerede er omskåret skal få god informasjon og oppfølging.

Ingen som bor i Trondheim skal utsettes for tvangsekteskap. Alle som opplever tvang, begrensning av frihet eller trusler om dette skal få god hjelp av offentlige tjenester.

For å jobbe målrettet med dette har kommunen en minoritetskonsulent som har ansvar for å koordinere og følge opp innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Ta kontakt med minoriteskonsulent for spørsmål om rutiner, kompetanseheving eller tilbakemelding på disse sidene. Kontaktinformasjon oppdateres når ny minoritetskonsulent har startet i stillingen.

Hvis du har behov for akutt hjelp, ta kontakt med:

Politiet/barnevernsvakta: 02 800
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
Kvinne-barnsenteret på St. Olavs: 72 57 12 12

For ansatte og privatpersoner som er bekymret og har behov for å konsultere nasjonal ekspertise, kontakt "Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse" på 47 80 90 50 eller kompetanseteamet@bufdir.no.

Hva er tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

 Hva er tvangsekteskap?

Tvangsekteskap skjer i grupper hvor det er en tradisjon med arrangerte ekteskap, at foreldre er involvert i å finne ektefelle til barna. Arrangerte ekteskap, hvis det er frivillig og ønsket av dem som skal gifte seg, er lovlig i Norge. Tvangsekteskap er forbudt ved lov, §253 i straffeloven. Dette gjelder også om ekteskapet inngås i utlandet, hvis du bor i Norge. Det er også andre lover og regler som omhandler tvangsekteskap, se bufdir.no: Lover og regler om tvangsekteskap .

Et tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap der minst en av ektefellene:

ikke har reell mulighet til å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier
ikke har en reell mulighet til å velge en annen partner uten å bli utsatt for represalier
har samtykket til ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold.

Hva er alvorlige begrensninger av unges frihet eller ekstrem kontroll?

Tvangsekteskap er ofte relatert til et større problemfelt av trusler, ekstrem kontroll og vold. Erfaringer fra minoritetsrådgivernes forebyggende arbeid i skolen viser at det kan være misvisende å bruke tvangsekteskap som begrep, fordi de fleste unge som tar kontakt har utfordringer som dreier seg om ekstrem kontroll, og frykt for å bli utsatt for represalier i form av vold eller tvangsekteskap. En slik tilværelse setter alvorlige begrensninger for unges frihet til å ta selvstendige valg.

Både jenter og gutter kan bli utsatt. Særlig jenter er utsatt ved at deres oppførsel knyttes til seksuell ærbarhet, og dermed til familiens ære. Gutter kan ha dobbeltroller som utøver av kontroll og vold overfor søsken, og som utsatt for tvang og vold. Foreldre og storfamilien kan ha holdninger om hva som anses som akseptabel oppførsel for jenter og gutter, og hvordan unges oppførsel har betydning for familiens ære, anseelse og respekt. Æresrelatert vold forstås og brukes om vold som utløses av familiens behov for å beskytte eller gjenopprette anseelse. Ære i denne sammenhengen defineres ut fra en kollektivt oppfatning om at enkeltpersoners oppførsel slår tilbake på familiens omdømme.

Fravær av frihet til å ta egne valg er sentralt i disse sakene. Det forebyggende arbeidet handler derfor på ulike måter om å styrke retten til å ta egne valg. Det gjelder unge jenter og gutter, men også at foreldre gir støtte til de unge og kan stå mot forventninger fra øvrig familie eller tradisjoner fra opprinnelsesland.

Trenger du hjelp?

Hvis du er redd for at du eller noen du kjenner kan bli utsatt for tvangsekteskap eller har det veldig vanskelig hjemme med mye kontroll, er det viktig at du snakker med noen du stoler på. Det kan være en lærer, foreldre til en venn, en venn, helsesøster eller andre. Du kan også snakke med noen anonymt for å få informasjon eller hjelp:

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap: 815 55 201 (mandag-fredag kl 9-16)
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (mandag-fredag kl 15 - 08, og i helger og helligdager)
Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: 478 090 50 (mandag-fredag kl 9-16)
Ung.no - tvangsekteskap: Nett-tjeneste. Spørsmål og svar om tvangsekteskap.

Det er mange muligheter for hjelp. For eksempel kan du inngå en avtale med noen du stoler på i forkant av en reise. Eksempel: Mal til avtale ved utenlandsreise (Bufdir) . Hvis problemet er grenser hjemme og konflikt på grunn av kulturforskjeller kan barnevernet, for eksempel i samarbeid med konfliktrådet, være til god hjelp. Familievernkontor er også et alternativ og kan for eksempel tilby familieterapi.

Mer informasjon:

Om tvangsekteskap og æreselatert vold (Bufdir): God samleside med informasjon, materiell og telefonnummer.

Om tvangsekteskap (IMDi): For deg som trenger hjelp, for hjelpeapparatet, lover, regler og statistikk, publikasjoner og veiledere. - utarbeidet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Tvangsekteskap og æresrelatert vold (Bufdir)
Kunnskap og ressurser: For deg som trenger hjelp, om skolens rolle og ansvar, om kompetanseteamet og andre aktører.
Brosjyrer og informasjonsmateriell om tvangsekteskap
Kort animasjonsflim om tvangsekteskap (Bufdir)
Film på arabisk, norsk, pashtu og urdu.
Banaz - A love story (Fuuse/Deyah Khan)
Dokumentarfilm om britiske Banaz som ble utsatt for æresdrap.
Rutiner og verktøy for arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestesle og alvorlige begrensninger av unges frihet.
Veiledere, rutiner, tips om hvor man kan få hjelp som utsatt eller veiledning som hjelpeinstans.

Oppdatert 10.03.2016.

Om kjønnslemlestelse

Hvor?

Kart over utbredelse av kjønnslemlestelse i verden. Hentet fra UNICEF-rapport.

Kjønnslemlestelse er mest utbredt i et belte tvers over Afrika, i tillegg er det dokumentert på den arabiske halvøy, og det er funnet i noen land i Asia. For fullstendig oversikt over alle land som praktiserer kjønnslemlestelse, vanligste alder, type ingrep og regionale variasjoner, se NKVTS veiviser: Nasjonal utbredelse av kjønnslemlestelse - landsoversikt.

Kart over utbredelse av kjønnslemlestelse i verden. Hentet fra UNICEF-rapport.

Kartet er hentet fra rapporten: "Female Genital Mutilation/Cutting: A statistical overciew and exploration of the dynamics of change" (UNICEF, 2013).

Hva er kjønnslemlestelse/kvinnelig omskjæring?

Kjønnslemlestelse (KLL) er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenter og kvinner hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.

Verdens Helseorganisasjon (VHO) skiller mellom fire ulike typer for kjønnslemlestelse:

Type I: Klitoridektomi: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris.
Type II: Eksisjon: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytrekjønnslepper.
Type III: Infibulasjon: Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.
Type IV: Uklassifisert: Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.

Alle former for kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, §284 og §285 i straffeloven. Det er også forbudt å utføre i utlandet på ei jente med tilknytning til Norge. Ansatte i for eksempel skole, barnehage, barnevern, trossamfun og helse- og omsorgstjenester har lovpålagt plikt til å forsøke å avverge en kjønnslemlestelse. Det er ikke forbudt å være omskåret.

Når?

Det er stor variasjon i hvilken alder det er mest vanlig at inngrepet gjøres. På verdensbasis er ca halvparten av jenter som blir omskåret, omskåret før de er 5 år. For en del områder er vanligste alder rundt 9 år, mens andre praktiserer det for eldre jenter.

Hvem?

Kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlestelse er en tradisjon som er knyttet til etnisitet, befolkningsgrupper og områder. Den er ikke religiøst betinget selv om noen vil bruke religion som forklaring. Kjønnslemlestelse praktiseres både av kristne, muslimer og grupper med andre trosretninger. I Norge er det beregnet at det er ca 17 000 jenter og kvinner som allerede er omskåret, og at det er ca 6 000 som kan være i risiko for å bli omskåret (NKVTS/DAMWAD, 2014). Derfor er det viktig å gi helseinformasjon slik at foreldre kan ta gode valg for sine barn.

Helsekonsekvenser?

Alle typer kjønnslemlestelse er forbundet med akutt risiko og langvarige senskader, kroniske plager eller andre komplikasjoner. Hvor omfattende disse er, vil variere. Inngrepets omfang, omskjærerens ferdigheter, bruk av smertelindring, og de hygieniske forholdene under og etter inngrepet vil ha betydning for skadeomfanget. Eksempler på akutte komplikasjoner er blødninger, smertesjokk og infeksjoner. Eksempler på senskader er arrvev, sen vannlatning, ophopning av menstruasjonsblod, smerter ved menstruasjon, smerter ved samleie, psykisk sykdom, intfertilitet og komplikasjoner ved fødsel. Les mer på NKVTS Veiviser: Komplikasjoner og tegn.

Er du allerede omskåret eller kjenner du noen som er det?

St. Olav hospital kvinne- barnsenteret tilbyr undersøkelse for å vurdere omskjæringen og kan gi oppfølging. De tilbyr også åpnende inngrep for å lette på plagene noen kan ha, og for kvinner som planlegger eller er gravide er det veldig viktig å la seg åpne før fødselen. Du kan selv ta kontakt med St. Olavs hospital for å få en avtale eller mer informasjon: Telefon: 72 57 12 12

Skal du på reise og/eller er redd for at noen skal presse deg til å omskjære din datter?

Du kan få god hjelp til å motstå press fra for eksempel helsesøster, fastlege, barnevern. politi eller andre du har tillit til. For eksempel kan du få med deg et egenerklæringsskjema på aktuelt språk som du kan vise frem til den eller de som forsøker å presse deg. Der vil det stå informasjon om at det er ulovlig i Norge og at du kan bli straffet dersom du ikke forsøkre å forhindre at jenta di blir omskåret.

Du kan få hjelp til dette i barnehagen, på skolen, på helsestasjonen eller skolehelsetjenesten. Hvis du ikke vet hvem du skal kontakte kan minoritetskonsulent på BFT Heimdal hjelpe med å finne rett person.

Sist oppdatert: 28.06.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?