Formål

Formålsparagrafen i opplæringsloven sier noe om hvilke verdier som ligger til grunn i norsk skole.

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, enten i offentlig skole eller tilsvarende opplæring. Opplæring starter det kalenderåret barnet ditt fyller seks år, og varer til fullført tiende skoleår. Det er straffbart for deg som forelder å ikke oppfylle opplæringsplikten.

Målform

Det er kommunen som bestemmer hvilken målform som er hovedmål i skolen. Fra og med 8. trinn kan ditt barn bestemme selv hvilken målform en vil ha som hovedmål. De to siste årene av skolegangen skal barnet ditt ha opplæring i begge målformer. Valg av målform gjelder skriftlig arbeid, og ikke muntlig talemåte.

Hva sier loven?

Formålsparagrafen: lovdata.no/NL/lov/1998-07-17-61/§1-1

Rett og plikt til grunnskoleopplæring: lovdata.no/NL/lov/1998-07-17-61/§2-1

Målform: lovdata.no/NL/lov/1998-07-17-61/§2-5

Gratisprinsippet

Barnet ditt har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring, ofte omtalt som “gratisprinsippet”. Skolen kan ikke kreve at du dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringa som f.eks. utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringa.

Rett til fysisk aktivitet

Går barnet ditt på 5.-7. trinn har det rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen skal dette utgjøre 76 årstimer, som blir to klokketimer per uke i gjennomsnitt. Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegges slik at barnet ditt, uansett funksjonsnivå, skal oppleve glede, mestring, fellesskap og variasjon i skoledagen.

Leksehjelp

Skolen skal tilby leksehjelp som skal gi ditt barn støtte i læringsarbeidet, mestringsfølelse og gode rammer for selvstendig arbeid. Leksehjelp skal være gratis.

I Trondheim kommune er det vedtatt at leksehjelp skal ligge på 4.-7. trinn. Det er ønskelig at tilbudet gis av, eller under oppsyn av en pedagog, men i hovedsak vil det være assistenter som står for tilbudet.

Mer målrettet leksehjelp - politisk vedtak i 2015

Hva sier loven?

Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring: lovdata.no/NL/lov/1998-07-17-61/§2-15

Rett til fysisk aktivitet: lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-23-724/§1-1a

Leksehjelp: lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-23-724/§1a-1

Leirskole

Skolen har lov til å dra på leirskole som en del av opplæringen. De fleste skoler drar på leirskole mot slutten av barneskolen. Hvis skolen drar på leirskole er dette obligatorisk for ditt barn.

Les mer om leirskole og turer på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.

Skolesvømming

Skolesvømming inngår i faget kroppsøving, og gjennomføres i Husebybadet, Pirbadet, Charlottenlund skole, Dalgård skole og Byåsen skole. Svømming på barnetrinnet er lagt til 3., 4. og 6. årstrinn og organiseres av kommunen sentralt, mens svømming på ungdomstrinnet organiseres av hver enkelt skole.

Svømmeopplæringa på barneskolen er fordelt slik:

• 3. årstrinn har elevene 8 timer
• 4. årstrinn har de 12 timer
• 6. årstrinn har elevene 4 timer

Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming

Etter 4. årstrinn gjennomføres obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for å kunne måle kompetansen til elevene. Ferdighetsprøven i svømming er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 2-4.

Hva sier læreplanen om svømming på 1.-4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lerke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann
• være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land
• ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre rede for farene, og tilkalle hjelp

Hva sier læreplanen om svømming etter 5.-7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vann, og kunne berge seg selv i vann
• praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann under varierte værforhold

Hva sier læreplanen om svømming etter 8.-10. trinn

I læreplanen i kroppsøving er kompetansemålene etter 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann
• svømme en lengre distanse basert på egen målsetting
• forklare og utføre livberging i vann
• forklare og utføre livbergende førstehjelp

Les mer om skolesvømming

Alle voksne som skal følge elever til svømmeopplæring er pliktig til å ha gjennomført livredningsprøve jf. forskrift til opplæringsloven § 12-1. Trygghet for elevene.

Mer informasjon om svømming på Utdanningsdirektoratets sider: Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring Udir 1-2008

For mer informasjon om skolesvømming, ta direkte kontakt med din skole.

Læremiddel

Ditt barn har rett på gratis skolegang, og det er skolen som skal gi ditt barn tilgang på nødvendig utstyr og læremiddel.

Utstyr er f.eks. skrivebøker, blyant, viskelær, linjal, passer, gradskive, kalkulator, PC og lignende. Læremiddel er for eksempel lærebøker og digitale ressurser som pedagogisk programvare.

Selv om skolen skal gi elevene nødvendig utstyr kan de likevel oppfordre dere om å sende med eleven privat utstyr der dette er hensiktsmessig, men de kan ikke kreve dette.

Hva sier loven?

§ 9-3. Utstyr

Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

§ 9-4. Lærebøker og andre læremiddel

I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen.

Norske og samiske lærebøker og tilsvarande digitale læremiddel som blir brukte i skolen, skal vere i samsvar med offisiell rettskriving. Nynorskutgåvene skal følgje læreboknormalen. Med lærebøker er her meint alle trykte læremiddel som elevane regelmessig bruker for å nå vesentlege delar av kompetansemåla i eit fag. (...)

§ 9-6. Om reklame i skolen

Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Privat hjemmeundervisning

Du kan velge å undervise ditt barn hjemme. Det kreves ikke at du har formell pedagogisk kompetanse, men innholdet i undervisningen må følge bestemmelser gitt i opplæringsloven med forskrifter. Dersom du underviser andres barn, er det skolevirksomhet som må godkjennes av departementet.

Vi fører tilsyn med hjemmeundervisning, og kan kreve at barnet ditt går på skole om ikke kravene til opplæring blir fulgt. Vi kan også innkalle barnet ditt til prøver for å kartlegge kompetansen.

Velger du å undervise ditt barn hjemme må du kjøpe inn lærebøker og undervisningsmateriell selv. Ditt barn har ikke rett på spesialundervisning når det har hjemmeundervisning, og du kan heller ikke gi vurdering med karakter til ditt eget barn.

Les mer om hjemmeundervisning på Utdanningsdirektoratet sin nettsider.

Rådgiving

Ditt barn har rett til to ulike former for rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving.

Sosialpedagogisk rådgiving

Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er at ditt barn skal finne seg til rette i opplæringen og kunne få hjelp om de har personlige, sosiale eller emosjonelle vanskeligheter på skolen. Ditt barn skal bli møtt med respekt av de som jobber på skolen, som skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen hvis det trengs tiltak rundt ditt barn.

Utdannings- og yrkesrådgiving

Ditt barn har rett på rådgiving om utdannings- og yrkesvalg. Rådgivningen har som formål å bevisstgjøre og støtte ditt barn i valg av yrke og utdanning, og utvikle kompetanse til å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Ditt barn skal også få hjelp og veiledning i prosessen med å velge videregående opplæring.

Utdannings- og yrkesrådgiverne ved skolene i Trondheim kommune samarbeider i et nettverk med rådgiverne for de videregående skolene om karrieredager, hospitering, skolebesøk og informasjonsmøter.

Les mer om dette på overgang til videregående opplæring

For mer informasjon om rådgiving ta direkte kontakt med din skole.

Hva sier loven?

Generelt om rådgiving: lovdata.no/NL/lov/1998-07-17-61/§9-2

Sosialpedagogisk rådgiving: lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-23-724/§22-2

Yrkes- og utdanningsrådgiving: lovdata.no/SF/forskrift/2006-06-23-724/§22-3