Gjedde oppdaget i Hestsjøen: Alvorlig trussel mot artsmangfoldet

Fangsten av en gjedde på rundt fire kilo i Hestsjøen har skapt stor bekymring blant naturforvalterne i Trondheim kommune. Spredning av fremmede fiskearter er en av de mest alvorlige truslene mot stedegne fiskearter og annet biologisk mangfold i ferskvann, og regnes som alvorlig miljøkriminalitet. Utsetting av fremmede arter kan straffes med inntil fem år i fengsel. 

Gjedde er en uønsket fremmedart som kan true det lokale artsmangfoldet. Nå settes det inn tiltak for å bekjempe arten.

Svært høy risiko

Vi møter naturforvaltere Terje Nøst og Morten Haugen ved Hestsjøen. Det var her en sportsfisker fanget en gjedde på rundt fire kilo. Dette ble meldt inn til Klima- og miljøenheten, som reagerte raskt.

– Vi har hørt rykter om at det er gjedde her i Hestsjøen. Men det var først nå at det ble konstatert, og da ønsker vi å kartlegge gjeddebestanden og prøve å fange den. Dette gjør vi fordi gjedde er en uønsket fremmedart som kan gi store økologiske konsekvenser. Den skal rett og slett ikke være i Hestsjøen eller noen vann i Bymarka, forklarer Haugen.

Ifølge Artsdatabankens fremmedartsliste er gjedda definert som en art med svært høy risiko. Gjedda har også et stort spredningspotensial og kan raskt spre seg til flere vann via elver, bekker eller ved utsetting. Gjedda trives dessverre også godt i næringsrike vann med mye fisk som  den kan spise.

– Når den havner i slike vann vil den spise ørreten, vokse seg stor og kan senere fiskes som en troféfisk, utdyper han.

Erfaringsmessig vet vi også at noen setter ut gjedde i ørretvann fordi de tror den vil "luke" vannet ved å spise småørret slik at den gjenlevende ørreten vil vokse seg større. 

– Dette er feil. Fakta er at hvis du setter ut gjedde i små, grunne og næringsrike vann, så vil gjedda overta hele fiskesamfunnet, slår Haugen fast.

Det er mange grunner til at gjedda er blitt en troféfisk. Den kan blant annet oppnå en svært god størrelse.

– En gjedde kan fort bli mellom fem og ti kilo, og de kan også oppnå en lengde på over 1,5 meter. Den gir også motstand, så det er klart at den kan være artig å få på kroken. Men det er en rovfisk som i verste fall kan radere ut hele bestanden av ørret, sier Nøst.

Gjedda vil altså over tid spise opp mye av ørreten, slik at det i hovedsak bare blir gjedde igjen. I vestvendte vassdrag, altså vassdrag med avløp mot norskekysten, er ikke gjedda hverken naturlig eller ønskelig.

– I store deler av Trøndelag renner vassdragene vestover mot havet. Her skal vi ikke ha gjedde, fordi den er definert som en art som kan skape store problemer for fiskebestand og naturmangfold, legger Nøst til.

Vanskelig å fange

Kommunen mottar heldigvis ikke ofte meldinger om at det er observert fremmede arter i vannene. Haugen anslår at det er et par ganger i løpet av et tiår. Men når det skjer, må strakstiltak iverksettes. Første grep er å prøve å få bedre oversikt over en eventuell gjeddebestand i Hestsjøen.

– Gjedde er en fisk som står mye i ro og som er vanskelig å fange på tradisjonelt vis med garn. Den vil bare gjøre utfall hvis den finner noe den skal spise. Derfor skal vi først prøve å jage, eller skremme, den inn i garnene, forklarer Haugen.

Dette gjør de først ved å kartlegge de grunne områdene med et elektrisk fiskeapparat.

– Når vi bruker det elektriske apparatet, skapes et spenningsfelt rundt anoden som holdes i vannet. Innenfor dette feltet blir fisken trukket mot anoden og slått i svime. Så kan vi fange dem, utdyper Haugen.

– I tillegg kan den merke strømmen og stikke av, og da vil vi se bevegelse i vannet, supplerer Nøst.

Ute på vannet vrimler det av hoppende ørret.

– Det koker av ørret, så det er sannsynligvis ikke en stor bestand av gjedde her foreløpig. Dette er ikke et vann der gjedde og ørret kan sameksistere, påpeker Nøst.

Naturforvalterne antar at gjedda har rukket å være i Hestsjøen noen år. Men hvis den har reprodusert seg, burde de funnet tegn i strandsonen der de små individene oppholder seg.

Neste ledd i prosessen er å prøve garn i kombinasjon med elfiskeapparatet for å prøve å skremme fisken inn i de 15 garnene som er satt ut.

– Poenget er å få dekket opp alle de grunne områdene som er aktuelle for gjedda. De trives på grunt vann der det er siv og vegetasjon. Hestsjøen har dessverre gode forhold for gjedda, så hvis de slår seg ned her, vil de få en tallrik bestand, sier Haugen.

Rotenonbehandling 

Hva som skjer videre er uavklart, men i verste fall kan plantegiften Rotenon bli en løsning. Dette regnes som den eneste måten å sikkert fjerne en fiskeart på. Avgjørelsen tas av Miljødirektoratet.

– Vil ikke giftstoffene havne i vegetasjonen?

– Ja, det er gift. Samtidig vet vi at naturen raskt reparerer seg tilbake. Den slår ut fisken og kan også midlertidig redusere bestanden av andre organismer. Men i løpet av et år er de tilbake. Dette har vi tidligere sett i Bymarka, forklarer Nøst.

I 2016 ble det gjennomført en omfattende rotenonbehandling av både Kobberdammen, Theisendammen, Baklidammen, Lianvatnet, Kyvannet og Haukvatnet. Alle vannene er i dag tilbake til det normale – og uten gjedde.

– Frem til dette funnet har Bymarka vært fri for gjedde siden 2016. Hestsjøen er det eneste vannet i Bymarka der vi er kjent med at det er gjedde, sier Nøst.

Han påpeker at det likevel kan ta flere år før en bestand av gjedde blir synlig og dominant.

– Ta Theisendammen som et eksempel. Det var et veldig godt ørretvann til gjedda kom. Gjedda tok mer og mer overhånd, og stod og spiste på ørret i innløpsosen der det var mye ørretyngel. Og gjedda ble større og større, og flere og flere. Etter hvert gikk bestanden av ørret ned. Slike ting kan ta tid, forklarer Nøst.

Bortsett fra gjedda som sportsfiskeren fikk på stang, er det ennå ikke gjort flere funn. Likevel er ikke Hestsjøen friskmeldt. Videre vil Klima- og miljøenheten fortsette med garnfiske, eventuelt i kombinasjon med elfiske og vannprøver. Videre prosess vil skje i dialog og samråd med Statsforvaltereren. 

Hvis du har informasjon, eller får en gjedde på kroken:
Ta kontakt med , Statsforvalteren eller . Ved fangst må du gjerne ta bilder, ta vare på fisken, fryse den ned og levere til nærmeste fiskerimyndighet.