En hyllest til det trønderske matfatet

4. februar 2011 fikk Trøndelag sitt eget matmanifest, som den første regionen i verden. For å markere tiårsjubileet i 2021, gikk Grønn Barneby og OI! Trøndersk Mat og Drikke, sammen om å arrangere den første Matmanifestdagen. Årets markering blir den fjerde i rekken, og går av stabelen 14. februar. Formålet med dagen er å feire trønderske råvarer og matprodusenter, i tillegg til å skape matopplevelser.

Det trønderske matfatet

Bjørn Arild Silseth fra Grønn Barneby og Kjersti Monsen fra OI, understreker at markeringen av Matmanifestdagen er en del av arbeidet for å hjelpe den oppvoksende generasjon til å ta gode og bærekraftige matvalg. De håper også å skape økt bevissthet rundt viktigheten av å velge kortreist og sesongbasert mat. Skolene kan tilpasse markeringen etter eget ønske.

– Alle ungdomsskoler blir anmodet til å markere og å sette fokus på lokale produkter og råvarer. Men de velger selv hvor de legger lista. Noen inviterer til et måltid med gjester, mens andre holder det internt på trinnet. I og med at den samiske nasjonaldagen var forrige uke, så vet jeg at mange også vil bruke råvarer som er tilknyttet samiske mattradisjoner, sier Monsen.

Uansett hvor stort eller lite skolene gjør det, er målet felles for alle.

Lokale råvarer kan kanskje koste litt mer. Derfor gir Trondheim kommune 50 kr i råvarestøtte per elev.  

– Vi vet også at en del skoler har knapp økonomi, og at mat og helsefaget kanskje ikke alltid er det som prioriteres høyest. Derfor har vi gått inn med råvarestøtte, slik at de har mulighet til å bruke gode, kortreiste råvarer på denne dagen, utdyper Silseth.

Først og fremst håper de at Matmanifestdagen blir en dag som elevene husker senere.

– Vi håper også at de husker det som en dag der de fikk oppleve mestring og glede ved å gjennomføre dette. Og at de vil oppleve stolthet i å sitte rundt bordet og nyte måltidet de har bidratt til å lage.

Bærekraftperspektivet

Håpet er å gi elevene kunnskap om lokale produkter og  trønderske mattradisjoner. I tillegg håper de at dagen kan styrke den trønderske identiteten. Men hvorfor er dette viktig?

– Vi er trøndere og vi bor i et kjempeflott matfat. Det å bli kjent med trønderske retter er en del av det. I tillegg er det slik at hvis du velger kortreiste og lokale produkter så bruker du samtidig rene råvarer. Da lærer du å lage mat fra bunnen, noe som er viktig når vi vet at ultraprosessert mat ikke er så bra. Denne kompetansen vil hjelpe elevene til å ta gode valg, slår Silseth fast.

Det handler også om å gjøre gode valg når det gjelder klima og miljø. Det å være bevisst at maten ikke nødvendigvis trenger å bli flydd over kloden, eller å ha forståelse for hva det betyr å støtte lokalt landbruk er sentralt.

– Når du skal velge hva du skal ha til middag så tar du valg både for klimaet og miljøet. Sesongbaserte varer, lokalprodusert mat, kortreist mat, økologisk mat, matsvinn, alt dette er viktig. Vi har begynt å ta tilbake verdien i tradisjonen og kulturbæreren som maten er,  utdyper Silseth.

For OI sin del handler også arrangementet om å rekruttere fremtidig arbeidskraft til den trønderske matbransjen.

– Det langsiktige målet er at enda flere skal ønske å jobbe med lokale råvarer og produkter. Vi vet at det blir økt behov for både produksjon og servering av mat. Vi ønsker at dette skal løses mest mulig lokalt. Det å så noen frø til 9. trinnselever som står på terskelen til sitt utdanningsvalg er derfor viktig for oss, forklarer Monsen.

Det å være selvforsynt kan også være essensielt i fremtiden med tanke på matsikkerhet og beredskap.

– Det trønderske og nasjonale landbruket er ekstremt viktig for oss dersom en krise skulle skje, og det å ikke være avhengig av importert mat er viktig for å gjøre oss mest mulig selvstendige, sier Silseth.

Et livsmestringsfag

For elevenes del blir dette kanskje flyktige og store ord. Det skal det få lov å være. Først og fremst handler det om å skape matglede og bevissthet. Det å lære seg å lage et måltid der de kjenner ingrediensene og har forståelse for hva som gjør dem godt er en del av det å mestre livet. Silseth påpeker at Mat og helse derfor først og fremst er et livsmestringsfag.

Elevene vil møte Mat og helse som fag to ganger gjennom grunnskoleløpet. Første gang på 6. trinn og siste gang på 9. trinn.

– Disse to årene er en kjempeviktig mulighet for dem. For 9. trinnselevene er også Mat og helse det første faget som de får karakterer i, sier Silseth.

For å få best mulig utbytte ut av Mat og helse som fag er det viktig at lærerne er godt rustet til å gi elevene god nok undervisning. Silseth skryter av kompetansen som allerede finnes ute i skolene, og påpeker samtidig at det fortsatt er viktig å støtte og videreutvikle undervisningen.

– Vi i Grønn barneby vil gjøre vårt beste for å støtte dem. Dette kan for eksempel være gjennom relevante kurs og nettverkssamlinger der vi kan diskutere felles utfordringer og lære av hverandre. Vi må forvalte kompetansen som allerede finnes blant lærerne, samtidig som vi får inn kompetanse utenfra. Slik kan faget få den plassen det fortjener, avslutter han.