Enhetsleder, hjemmetjenesten

Det skjer mye i hjemmetjenesten

- Jeg gleder meg til å gå på jobb! Det er spennende å få være med på alt som skjer, og det skjer mye i hjemmetjenesten!

Catrin jobber som enhetsleder i Nidarvoll hjemmetjeneste, en enhet med rundt 90 ansatte som følger opp godt over 300 pasienter.

Kjenner på at vi er viktige

Hjemmetjenesten gir dem som trenger det, helsehjelp og oppfølging der de bor. Målet er at de skal kunne bo hjemme lengst mulig, så lenge det er faglig forsvarlig.

- Politikerne har stor tro på at det er i hjemmetjenesten det skal satses i årene framover. Det innebærer store forventninger til oss. For å møte fremtidige behov, må vi utvikle måten vi jobber på og finne nye løsninger. Jeg kjenner veldig på at vi er viktige.

Vi lever lenger enn før, og dermed øker antallet innbyggere som har aldersrelaterte sykdommer. De fleste pasientene hjemmetjenesten følger opp, er godt voksne.

- De generasjonene som kommer opp i alder nå, er mer bevisst på å trene enn tidligere. De klarer seg selv lenge, før de opplever helseutfordringer som gjør at vi kobles på.

Pasienter med et mer sammensatt sykdomsbilde

En aldrende befolkning påvirker også hjemmetjenestens arbeidsoppgaver.

- Vi får pasienter med et mer sammensatt sykdomsbilde, da trenger vi fagutvikling. Derfor har vi fått oss en egen fagutvikler som har fokus på å utvikle kompetanse på enheten, forteller Catrin.

Anslag peker på en dobling i antallet demente i Norge de neste 30 årene. Dette vil også påvirke arbeidet på Nidarvoll.

- I årene framover vil vår største utfordring være å følge opp pasienter med demens. Det finnes en del velferdsteknologi som er til god hjelp, eksempelvis døralarm, komfyrvakt, GPS og lignende. Samtidig har teknologien også visse begrensninger, påpeker Catrin.

Utviklingsarbeid og smittende engasjement

Catrin jobber mye med utviklingsarbeid, som å utvikle mentorprogram for nyansatte, jobbe med hverdagsmestring og å sette samarbeid med pårørende i system.

- Målet med å utvikle samarbeidet med pårørende, er å få til en mye tettere dialog og et bedre samarbeid rundt pasientene. Vi har nå fått dette inn i turnusen til de ansatte, for å sikre at det blir satt av nok tid til dialog. Den regelmessige kontakten bidrar til å trygge både pasienten og de pårørende, forteller Catrin.

Hverdagsmestring og -rehabilitering er en strategi flere kommunale enheter innenfor helse jobber etter.

- Vi jobber for at pasienten skal få til mest mulig selv, og da trenger noen litt rehabilitering. Vi tar utgangspunkt i hva personen selv vil, som å klare å dusje selv, eller komme seg til butikken på egen hånd. Så finner vi måter å komme dit på, sammen med pasienten.

Mentorordning gir nyansatte en god start

I 2017 gikk Trondheim kommune inn i et samarbeid med KS om rekruttering, Målet var å å beholde sykepleiere i jobb. Etter en undersøkelse blant nytilsatte sykepleiere, kom det fram at de alle savnet en veileder eller noen de kunne knytte en nærmere kontakt med. Denne innsikten førte til at helseområdet i kommunen gikk inn for å satse på en mentorordning.

- Jeg jobbet på Valentinlyst da mentorordningen ble utviklet. Jeg anser meg selv som heldig som fikk være en del av prosjektgruppen. Dette ble et stort utviklingsprosjekt, og jeg vil påstå at programmet har bidratt til at de sykepleierne som nå er på Valentinlyst har blitt i jobbene sine, sier Catrin.

Også på Nidarvoll har de satset på mentorordningen, og både avdelingsledere og ansatte har vært gjennom mentorskolen.

- Jeg og min enhet opplever å ha lykkes med mentorarbeidet. Erfaringene vi gjør oss, deler jeg også med andre kommuner i landet gjennom et læringsnettverk i KS.

Trondheim kommunes mentorordning

Mentorordningen skal ivareta nye ansattes behov for veiledning, trygghet, et godt fagmiljø, interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Ordningen er et tilbud til nyansatte sykepleiere på sykehjem, helsehus og i hjemmetjenesten. En mentor er en erfaren kollega som veileder den ansatte gjennom sitt første år i jobben, både gjennom samtaler og refleksjon satt i system.

En synlig leder

Catrin løser mange ulike oppgaver i jobben som enhetsleder, og det er ikke så lett å beskrive en typisk arbeidsdag, men Catrin tar like fullt utfordringen.

- Det første jeg gjør om morgenen er ofte å slå av en prat med de ansatte. Jeg går via alle kontorene oppover korridoren, sier hei og inviterer til et kvarters kaffesup. Dagene preges av mange møter og arbeid med prosesser, bemanningsplaner, oppfølging, utviklingsarbeid og annet. Jeg prøver å ta matpausen sammen med ansatte, og hvis jeg har muligheten i løpet av dagen tar jeg gjerne en runde innom medisinrommet eller datarommet og slår av en prat. Jeg liker å være en synlig leder.

Som leder ser Catrin god kommunikasjon som helt sentralt i oppfølging av ansatte.

- Det å ta vare på de ansatte, å se dem, det er viktig. Her er kommunikasjon helt essensielt. Det er så viktig å vite hva du sier og hvordan du kommuniserer, for den ansattes beste, forteller hun.

Tiden før digitale løsninger

Med snart tretti års arbeidserfaring i kommunen har Catrin vært med på litt av en utvikling.

- Sammenlignet med den gangen jeg jobbet ute på liste i hjemmesykepleien, så er det ganske annerledes i dag. Den gangen kunne vi ta kaffe og vaffel hjemme hos pasienten. Da hadde vi Cardex, altså papirversjonen av PC. Pennefargen vi brukte, signaliserte hvilken vakt det var snakk om, og vi noterte i bøker med navnene på pasientene vi skulle til.

Den mest markante forskjellen på før og i dag, handler om tiår med digitalisering, men også om en større organisasjonsendring kommunen gjennomførte på slutten av 90-tallet.

- Før bestiller-utfører-modellen, tok vi imot telefoner fra pasienter, sprang ut til dem med papirer, registrere masse personalia, løp tilbake, skrev vedtak og løp tilbake igjen til pasienten for å utføre vedtaket. I tillegg måtte vi behandle eventuelle klager selv. Sånn holdt vi på helt fram til 1999, sier Catrin.

Den største nyvinningen

Systemene hjemmetjenesten bruker er i stadig utvikling, med Helseplattformen som den siste, og kanskje største, nyvinningen av dem alle.

- Vi har strevd masse. De ansatte krummer halsen og jobber på. Så finner vi ut av ting. Fortsatt er vi nye i Helseplattformen, men det kommer seg nok etterhvert.

Ukeslutt

Som enhetsleder får Catrin oversikt over mye som skjer ellers i organisasjonen. Enheten holder ukentlige fredagsmøter, med et særlig fokus på informasjonsdeling.

- I Ukeslutt deler jeg, sammen med mine avdelingsledere, informasjon om forskjellige ting som skjer i egen enhet og ellers i organisasjonen. Dette kan handle om rutiner, eller aktuell informasjon om tema som pandemi eller Helseplattformen. Målet er å sørge for at alle ansatte får tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre en god jobb.

I tillegg bruker enhetslederen og lederteamet Ukeslutt til å løfte frem dyktige ansatte.

- Vi har mange dyktige folk. Det må vi ikke glemme, selv når vi noen ganger får klager. Ukeslutt er en mulighet til å vise frem godt arbeid.

Tre kjappe spørsmål:

Hvilke egenskaper er viktige i en jobb som din?

- Jeg har mange gode kolleger i nettverket som er veldig forskjellige, så det å beskrive én enkelt profil er vanskelig. Egenskaper som jeg har god nytte av, er genuint interesse for alle ansatte, og jeg prøver å være rettferdig. Samtidig ønsker jeg gjerne å utfordre, og syns det er spennende med folk som gir motstand, folk som kommer med gode nye idéer. Dette tenker jeg er gode egenskaper i denne jobben.

Noe som er utfordrende å håndtere?

- Vi jobber i en stor, kompleks kommune, og med mange forskjellige, komplekse tema mot forskjellige aktører. Så forventes det at man kjenner til alt som foregår. Det å samle inn all den informasjonen, lese alt godt nok, det krever mye. Det hender at jeg plutselig har gått glipp av noe, det er ikke til å unngå. Det er et konglomerat av ulike grupper og sider med informasjon som jeg gjerne skulle hatt mer tid til å sette meg inn i.

Noe som er veldig bra?

- Jeg elsker jobben min, jeg gjør det! Jeg har kanskje gruet meg av og til, men det har vært spesielle forhold. 99 prosent av dagene gleder jeg meg til. Jeg er glad i folk og i å være med å utvikle ting og å utgjøre en forskjell. Det gjør jobben min veldig positiv for meg. Den gir meg masse energi.