Lærling, helsearbeiderfaget

Skal lite til for å ha det artig sammen

Tenk å jobbe for å gi andre gode dager. Det er arbeidshverdagen til Thea. Hun er lærling i helsearbeiderfaget og har ansvar for å gi stell, helsehjelp og sosial oppfølging av personer med lettere utviklingshemming.

- Vi kommer tett på, og jeg har fått innblikk i ting som kanskje ikke alle på min alder får oppleve. Noe er trist, mens annet er veldig fint. Jeg følger for eksempel opp en dame som liker rare lyder. Her om dagen gikk jeg og en kollega innom og lagde ninjalyder og tullet litt for henne. Damen holdt på å le seg i hjel. Det skal lite til for å ha det artig sammen, forteller Thea.

Om å jobbe med folk

Ni personer bor i første etasje i Munkvoll bofellesskap. Beboerne følges opp av assistenter, helsefagarbeidere, vernepleiere, miljøterapeuter, en barne- og ungdomsarbeider og Thea som er lærling i helsearbeiderfaget.

De ansatte er opptatt av at de som bor i boligen får bidra med det de klarer. Dette øker både mestring og selvtillit. Thea legger til rette for at brukerne får gjøre ting de trives med, og at de får varierte og fine dager.

- Vi gjør mye forskjellig sammen. Det kan være gåturer, kino, kafé, shopping, teselskap eller gudstjenester. Ellers gjør vi hverdagslige ting sammen, som å lage frokost, rydde eller sitte ute i sola, forteller Thea.

I tillegg til å gjøre aktiviteter, har hun også oppgaver knyttet til veiledning og tilrettelegging.

- Mye handler om stell og hygiene. Tannhelse er for eksempel viktig å passe på. Så er det mange som har utfordringer med det motoriske. Da hjelper vi med å smøre matpakke, pakke sekken, eller med å finne frem klær.

Å kommunisere på andre måter

Kommunikasjon er en helt sentral del av jobben som helsefagarbeider.

- Noen av de vi følger opp har mistet språket som følge av hjerneslag. Andre kan snakke verbalt, men har noen utfordringer. Vi jobber mye med å tilpasse oss den enkelte. Det kan handle om å bruke kroppsspråk, eller å lede personen fysisk i retning av det vi vil at personen skal se på eller gå i retning av. Vi bruker også film, musikk og andre virkemidler, forteller Thea.

Å jobbe med noen som ikke kan snakke, kan være krevende.

- Da jeg startet som lærling syntes jeg det var vanskelig å være den eneste som snakket. Nå har jeg funnet ut at det er mye vi kan gjøre. Det blir en vane etterhvert, å stå for snakkingen. Jeg pleier å lese opp nyhetene for eksempel, og har blitt god på hverdagsprat, forteller Thea.

Fra elev til lærling

Thea har opplevd både oppturer og nedturer i de snart to årene som lærling.

- Jeg var 17 år da jeg startet. Det første året jobbet jeg på Munkvoll sykehjem. Der opplevde jeg mye usikkerhet rundt stell. Spesielt dette med avføring og urin. For eksempel syns jeg det var veldig vanskelig da jeg skulle stelle en mann med overvekt for første gang. Men veilederen utfordret meg til å prøve. Og så gikk det bra, minnes Thea.

Det har også vært krevende å oppleve pasienter i livets siste fase på nært hold.

- Før jeg ble lærling, var jeg med i Livsglede for eldre. Der traff jeg en blid, dansende og skikkelig positiv dame. Hun var virkelig skjønn. Så ble jeg lærling på sykehjemmet, og der traff jeg henne igjen. Da satt hun i rullestol, og var blitt urolig, tynn og hallusinert. Kort tid etter gikk hun bort. Det tok jeg veldig tungt. Jeg blir så fort glad i folk. Jeg har fått et helt annet perspektiv på døden gjennom denne jobben. Neste gang noen sovnet inn, håndterte jeg det heldigvis bedre.

Shout-out til gode veiledere!

Alle lærlinger skal ha sin egen veileder. Siden Thea har vært på to enheter, har hun hatt to veiledere.

- Jeg hadde en helsefagarbeider som veileder på sykehjemmet, Kristin, hun var helt fantastisk og kunnskapsrik. Jeg har kontakt med henne enda. Her på Byåsen BOA får jeg veiledning av Mona som er miljøterapeut. Hun har virkelig stått opp for og støttet meg. Shout-out til dere begge!

Thea forteller at hun har blitt mer selvsikker gjennom lærlingtiden.

- Kollegene mine har hele tiden vist at de har tillit til meg. Jeg har vært usikker, men de har støttet meg gjennom det. I dag er jeg veldig glad for de utfordringene jeg har hatt underveis, og jeg gleder meg til å fullføre lærlingtiden. Jeg føler meg klar for å gå over i vanlig jobb.

Ikke ta med jobben hjem

For å lykkes som helsefagarbeider, er noen egenskaper fine å ha.

- Det viktigste innen helsefag tror jeg er å kunne skille jobb og fritid. Å ikke ta med jobben hjem. Det sleit jeg med det første året. Her på Byåsen BOA er det viktig å ha litt orden og struktur. Både i leilighetene til dem vi følger opp, og i medisindosetten, sier Thea.

- Ellers er det viktig å ha empati, og å være tålmodig, engasjert og ikke minst kreativ. Jeg må ofte tenke utenfor boksen for å møte behovene til brukerne. Hva jeg kan gjøre for at personen klarer å lære tegnspråk, for eksempel. Jeg må også legge inn en innsats for å lære meg tegnspråk, slik at det er lettere for brukeren å forstå meg.

Thea har også noen tanker om hva man bør gjøre for å trives som lærling.

- Som lærling må man kunne ta initiativ. Tørre å spørre om ting. Jeg fikk delta på et medisinkurs etter å ha bedt om det. Jeg tror det er viktig å være “på”, men samtidig tålmodig.

Theas tips og råd til deg som vurderer å bli lærling:

1. Spør om hjelp eller veiledning når noe er vanskelig.
2. Når du er på jobb - ha som mål å gjøre det beste for at alle skal ha det bra.
3. Du har syv timer på deg hver dag, og på de syv timene er det begrenset hvor mye du klarer å gjøre. Du klarer ikke å gjøre alle fornøyd hele tida.
4. Husk at du er ung, og ny i arbeidslivet. Ta deg tid til å bli kjent med deg selv, og finn ut hva du har lyst til.
5. Ikke ha for høye krav til deg selv som lærling. Det har jeg kjent på, og det skaper et unødvendig høyt press.
6. Det er mange muligheter innen helsefag. Du kan ta fagskoleutdanning i flere ulike retninger. For eksempel barne- og barselpleie, rus- og psykiatri eller kreftomsorg og lindrende behandling. Du trenger ikke å være fast på samme sted hele karrieren, men utvikle deg videre etter hvert.