Kong Harald V sa det selv: “Det bor en skaptrønder i de fleste av oss”. Og han sa det flere ganger. Folkekongen var ofte i Trondheim, og kalte Stiftsgården sitt andre hjem. Under byens tusenårsjubileum i 1997 hevdet han at uten Trøndelag, hadde det bare vært permene igjen av norgeshistorien.

“Vi viser gjerne Trondheims herligheter frem for våre gjester, som noe av det beste Norge har”, fortalte Kong Harald.

Han var 12 år gammel første gang han var i Trondheim, og da kom han med båt. 21 skudd fra Kristiansten festning markerte at Kongeskipet Norge ankret opp utenfor moloen ved Skansen søndag 24. juli 1949. Kong Haakon VII hadde fått skipet i gave fra det norske folk året før.

Nidaros skrev rett før kongefamilien ankom Trondheim at “Prins Harald fisker dagen lang fra båten”. Fisking var tydeligvis prinsens store fritidssyssel om bord, og da skipet hadde ligget stille noen dager hadde det ikke tatt ham lang tid “å hale opp halvt hundre smellfeite makreller”. Det var ikke lite middagsmat han dro opp på kongeskipets dekk, ifølge avisa.

Hele byen sitret av spenning for å møte den unge prinsen og prinsessene for første gang og Nidaros kunne love at det ikke var “bleknebbete sarte vesener i silkestas og gullkrone” som kom til Trondheim, men tre kjekke brunbarkete ungdommer.

Mandag formiddag kl. 11 kom Kongen, Kronprins Olav, Kronprinsesse Märtha, prinsessene Ragnhild og Astrid og prins Harald til land i Ravnkloa. Varaordfører Alfred Trønsdal og rådmann Rudolf Falck Ræder tok imot dem og ønsket velkommen. På land sto fire av byens flotteste drosjer, nypolerte, for å kjøre de kongelige i sakte fart til Nidarosdomen.

“Som en røyskatt”

Avisa Nidaros beskrev besøket slik: “Prinsen trosset regnet og vinden med oppslått krage og hendene godt begravd i kappelommene. Far og sønn var svært like både i gang og holdning, og hadde det samme åpne smilet. De så ut som to kjekke seiler-kamerater på permisjon. noe de også var. Kronprins og prins dannet baktroppen på turen fra Erkebispegården og over plassen bak vestfronten. Prinsessene hadde det mer travelt med å flykte fra regnet.”

Etter besøket i domkirken ventet folkemassene utenfor hovedinngangen. Nå var det prins Harald sin tur til å sette opp farten. Nidaros skrev: “Han var inne i bilen før en fikk sukk for seg, og krøp opp i baksetet som en røyskatt. Men da søstrene vinket og smilte, var ikke han dårligere karen enn at han fulgte eksemplet. Det morsomme skøyerfjeset hans hadde fått flere dusin nye fregner på båtturen, men vi rakk dessverre ikke å telle dem, før prinse-bilen kostet forbi oss med kurs for Stiftsgården.”

Kasino ble barnerom

Deretter gikk turen til Stiftsgården hvor vaktmester Agnes Aas tok imot. Kongen hadde ønsket å se hvor barnebarna skulle få sine rom. Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen viste prinsesser og prins den nordre fløyen som skulle innredes for prinsebarna. Det var deres første besøk i Stiftsgården, og ifølge avisene var de begeistret over det praktfulle byggverket. Tyskerne som hadde omgjort Stiftsgården til regionalt hovedkvarter for Reichskommisariat under andre verdenskrig, hadde innredet den nordre fløyen til casino. Nå skulle spillehallen bli nye barnerom. Sparkonger og kløverdronninger skulle byttes ut med ordentlige kongelige. Etterpå ble kongefamilien hyllet av barna i barnehagen i Stiftsgårdshagen.

Etter en lunsj på Kongeskipet, var det biltur. Først til Kunstindustrimuseet. Bilene kjørte så opp Vestoppfarten og til Skistua, videre ned til Ugla, via Selsbakk og til Leirfossene. Her gikk alle ut av bilene, og de fikk dagens første solgløtt. Kronprinsesse Märtha tok bilder av hele familien med Leirfossen i bakgrunnen. Kanskje befinner bildene seg i dag i et fotoalbum på slottet? Turen gikk videre over Nidarvoll, forbi Høgskolen og til Lade, før det ble retur til Ravnkloa og Kongeskipet.

Klokka ni tirsdag 26. juli var det ny salutt og Kongeskipet forsvant sørover mot hovedstaden igjen.

Bilder fra Haralds besøk i Trondheim

Sjøtunge i signingsbyen

Etter trondheimsdebuten i 1949, har Harald vært ofte i Trondheim - både som prins, kronprins og konge. Han har hele tiden vært svært opptatt av Trondheims rolle som kronings- og signingsby: “Trondheim har vært et viktig sted i mitt liv, slik byen var det for min far og min bestefar. For det er kronings- og signingsbyen, der vi ble vigslet til tjeneste for Norge.”

Sitt første offisielle besøk i Trondheim hadde prins Harald i slutten av juli 1953. Dette var i forbindelse med Kirkens 800-årsjubileum. Han fikk være med å synge salmen “Lover den Herre” på tre språk - samtidig! - under en lunsj i Palmehaven. I Nidarosdomen fikk han stifte bekjentskap med Nidarosdomens guttekor, og Trondheim kommune inviterte deretter på middag hvor blant annet sjøtunge sto på menyen.
Sammen med prinsesse Astrid var han for første gang og så kronregaliene i Erkebispegården.

Drosjebiler fra Vinjes vognmandsforretning tok dem nok en gang til Leirfossene. Vinje hadde hatt alle kongelige transportoppdrag i Trondheim siden Kong Oscar II innviet Frimurerlogen i 1902.

Bankkonto i Stjørdal?

Da Kong Olav ble signet i Trondheim i juni 1958, var kronprins Harald kadett ved Krigsskolen og hadde skyteøvelse på Hjerkinn på Dovre. Kong Olav og hans følge stanset og hilste på kadettene, og en av kongehusets biler tok med seg kronprinsen til Trondheim.

Året etter var kronprinsen på Øvelse Gaupe i Trøndelag. Før den militære øvelsen tok han helgeperm i Trondheim. Han bodde på Stiftsgården og var lørdag kveld på et bursdagsmøte i Studentersamfundet med 1200 mennesker i storsalen. På et nachspiel fikk han møte gamle venner fra Oslo Katedralskole og Befalsskolen. Han ble utnevnt til livsvarig medlem av Studentersamfundet. Kronprinsen fikk medlemskort, og ble lovet at kortet aldri ville bli kontrollert ved inngangen.

Søndag deltok han på høymesse i Nidarosdomen, og mandag startet forberedelsene til den militære øvelsen med et kurs på Øysandan. Kronprins Harald, nylig uteksaminert løytnant fra Krigsskolen, var nestkommanderende ved et maskingeværkompani under bataljonssjef oberstløytnant Finn Wesche.

I forbindelse med øvelsen åpnet tydeligvis kronprinsen bankkonto i Stjørdal. Stjørdalens Blad hadde i alle fall en notis om Harald med tittel “Kronprins Harald har bankkonto i Stjørdal”. Avisa kunne melde at han allerede hadde trukket på kontoen og nyttet bare prins Harald som underskrift.

En reise som varer livet ut

Selv ble Harald og Sonja signet som konge og dronning i Nidarosdomen søndag 23. juli 1991. Et enormt hav av folk fulgte kongeparet under høytideligheten i Trondheim. “Det er en kirkelig handling, men også en dypt personlig handling, og det er naturlig at min hustru, Dronningen, tar del i denne handlingen”, sa kong Harald. I Trondheim var det folkefest i tre dager. Mot slutten av signingsferden sa Kongen: “Denne reisen for oss tar ikke slutt i neste uke, men vil vare livet ut.”

I årene som konge har kong Harald ofte vært i Trondheim, både på dagsturer og lengre opphold. Hans datter, prinsesse Märtha Louise, og Ari Behn ble viet i Nidarosdomen i 2002. Også da sto byen på hodet. Kongen takket folket i Trondheim for varme og gjestfrihet, og sa i sin tale under bryllupet at “Dere har skapt en ramme rundt bryllupet som vi aldri vil glemme”.

“Trondheim er Norges hjerte”

I 1997 var Kongen med og feiret byens tusenårsjubileum. I tillegg feirer kongeparet sine 60-årsdager i Trondheim. Under tusenårsfeiringen holdt Kongen en tale på Torvet som trakk de lange linjene: "Trondheim er Norges hjerte. Her ble landet samlet, her ble det kristnet, og her har norske konger gjennom århundrer mottatt sin velsignelse."

I 2016, under hagefesten på Stiftsgården i forbindelse med 25-årsjubileet for signingen, snakket Kongen varmt om hvordan det er å komme til Trøndelag: "Her i Trondheim har vi alltid følt oss velkomne. Trønderne har en egen evne til å kombinere det høytidelige med det hverdagslige og nære. Det er en varme her som vi setter stor pris på."

Under signingsjubileet i 2016 gjentok han også opplevelsen av å være trøndersk: “Vi føler oss rett og slett litt som trøndere når vi er her. Ja, jeg vil gå så langt som å si at jeg føler meg som en skaptrønder.”

Også de siste årene har kong Harald hatt flere offisielle oppdrag i Trondheim. I 2025 var han her under Ski-VM 2025, Synagogens 100-årsjubileum og åpningen av et demensforskningssenter ved Kavli-instituttet (NTNU).

Kong Haralds lange reise er over, men han fortsetter å være i alles hjerter. Ikke minst her i Trondheim. Kongen er død, leve kongen.