Trondheim blir Smartby

Nå er det endelig bekreftet: EU har gitt Trondheim stempelet “smart by”. Byen skal være med å gå foran i bærekraftig byutvikling i Europa.

Sist oppdatert: 26.01.2024

Kommunedirektør Morten Wolden og prosjektlederne Annemie Wyckmans (NTNU) og Silja Rønningsen (Trondheim kommune) foran Vestfronten

Sammen med den irske byen Limerick har Trondheim søkt om å bli en “Smart City” innenfor EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Sju europeiske byer og 25 små og store bedrifter og organisasjoner lokalt og i Europa er involvert i søknaden. Arbeidet er blitt ledet og koordinert av NTNU. Prosjektet skal lære oss å bli bedre på å utvikle byen vår for framtida, samt bidra til å løfte lokalt næringsliv opp og ut. Dette skal skje gjennom smarte energiløsninger, grønn næringsutvikling, ny teknologi og økt innbyggerinvolvering. Så langt er Stavanger den eneste norske byen som kan kalle seg europeisk smartby-fyrtårn.

- Trondheim har lenge vært en smart by, men endelig får vi også EUs velsignelse. Dette gir oss større krefter og langt flere muligheter i arbeidet med å utvikle byen vår. Dessuten vil vi gjennom våre gode, smarte løsninger bidra til å utvikle andre europeiske byer, sier kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim kommune.

Trondheim som fyrtårnby

Trondheim skal sammen med Limerick dra lasset i et bredt femårig innovasjonsprosjekt som også involverer de mindre følgerbyene Sestao (Spania), Pisek (Tsjekkia), Smolyan (Bulgaria), Alba Iulia (Romania) og Võru (Estland).

- Trondheim og Limerick er fyrtårnbyer i prosjektet, og skal samarbeide med følgerbyene for å bli europeiske foregangsbyer innen smarte, framtidsrettede og bærekraftige løsninger, forteller professor Annemie Wyckmans, leder for NTNU Smart Sustainable Cities og koordinator for smartby-prosjektet.

Trondheim vil bruke Sluppen og Brattøra som testområder i prosjektet. Dette er to mindre bydeler som ligger i hver sin ende av Kunnskapsaksen, et område preget av forskning, utdanning, kunnskapsformidling, offentlig forvaltning, innbyggerdeltagelse og et innovativt næringsliv.

Ifølge Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen er det ikke uventet at EU har belønnet dette prosjektet.

- Trondheim kommune har skjønt viktigheten av å gå sammen med næringslivet for å utvikle løsninger til beste for innbyggerne. Dette gode prosjektet er med på å gjøre byen mer innovativ og bærekraftig, samtidig som det kan føre til næringsutvikling, poengterer Røttingen.

EU-midler

Innen 2050 vil 80 prosent av verdens befolkning bo i byer. EU har derfor et sterkt fokus på byer og bysamfunn. Fyrtårnprogrammet har 36 fyrtårnbyer og 36 følgerbyer. Denne satsingen inngår i EUs Horisont 2020, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Programmet har som overordnet mål å bedre den økonomisk veksten og øke sysselsettingen i Europa.

Med EUs smartbystatus følger det også en pengesekk som skal brukes i totalt 11 konkrete demonstrasjonsprosjekt. Totalt vil rundt 200 millioner EU-kroner tilfalle prosjektet og 100 millioner kroner i egeninnsats fra partnere. Om lag 140 av disse millionene går til Trondheim.

- I tillegg har vi 23 næringslivs- og andre aktører med på laget, hvorav 10 fra Trøndelag og Norge. At næringslivet, forskningsmiljøene og innbyggerne våre deltar, er en viktig faktor for at vi skal lykkes maksimalt, sier prosjektleder i Trondheim kommune, Silja Rønningsen.

Trondheim by sett fra luften

Samarbeid med næringslivet

Et av selskapene som deltar er R. Kjeldsberg AS, som driver med eiendomsforvaltning og kaffeproduksjon. Konsernet var en sentral aktør i utviklingen av Nedre Elvehavn og er nå involvert i å utvikle Sluppen, en av Trondheims “nye” bydeler. Ole Petter Bjørseth, daglig leder i R. Kjeldsberg AS, er opptatt av at samarbeidspartnerne får tilgang til kompetanse hos hverandre, og at dette skaper ny utvikling.

- Det som er spennende med Smart City er at vi jobber frem løsninger som er generelle, og som da kan rulles ut videre i andre byer. Vi kan ikke spesiallage løsninger som passer kun for Trondheim. Det må være et større marked, poengterer Bjørseth.

Også mindre selskaper kan få drahjelp gjennom smartby-prosjektet. Blant dem er infrastrukturselskapet FourC, som jobber med IT-løsninger, spesielt mot kollektivtrafikk.

Daglig leder Tor Rune Skoglund håper dette kan gi muligheter til å teste ut ting i større skala og i en reell setting.

- Målet vårt er å bidra til at vi klarer å bygge en by som er levedyktig og skape en bedre by for de som bor der, sier Skoglund.

Samarbeidspartnere: IES, Powel, University of Limerick, Energy Agency of Plovdiv, FutureAnalytics Consulting, R2M Solutions, ISOCARP, TrønderEnergi, ABB Norway, ATB, AVIS Budget Group, Statkraft Varme, ESB Innovation, ESB Networks, Ove Arup & Partners, Kjeldsberg, FourC, Smart MPower, Space Engagers, Colaborativa, Officinae Verdi, IOTA Foundation, NHP Eiendom og GKinetic Energy.

Fant du det du lette etter?