Mann nok for helse? Nå har du muligheten!

Menn i helse er et komprimert løp der du ender med fagbrev som helsefagarbeider. Etter bestått og fullført rekruttperiode og gjennomført sommerjobb starter du i Menn i helse sin klasse på Trondheim voksenopplæring. Her får du fullført to skoleår i ett, samtidig som undervisningen knyttes tett opp mot praksis. Etter endt skoleår er det lærlingtid, før fagbrevet er i boks.

Vi besøker en av Menn i helse-klassene på Trondheim voksenopplæring. Her er det totalt 32 elever, 24 menn og 6 damer, og aldersspenn fra yngst til eldst er nesten 40 år. Alle har en mangfoldig erfaringsbakgrunn, men de fleste har ikke erfaring innen helse og omsorg.

– Men jeg har jobbet i bar og det er jo en slags omsorg, sier en av rekruttene til stor latter fra klassen.

Fra spøk til alvor er alle enige om en ting: De har funnet veien inn i en bransje som få av dem hadde vurdert for noen år siden.

En meningsfylt jobb

Andreas Hanssen sier at han har funnet ny tro på seg selv gjennom Menn i helse.

– Tidligere var jeg en elev med 1-ere og 2-ere, og hadde mange utfordringer knyttet både til skolen og meg selv. Jeg var rett og slett umotivert og ukonsentrert. Vet du hvilke karakterer jeg har nå? Blank 6!

For Andreas sin del gikk veien til Menn i helse gjennom en sykemelding.

– Opprinnelig jobbet jeg som tømrer. Så fikk jeg etter hvert skulderskader som gjorde at jeg måtte finne på noe annet. Jeg ble sykemeldt, og kom tilfeldig over Menn i helse på Facebook. Jeg bestemte meg for å prøve, og har ikke angret en dag.

Eivind Berre fant også Menn i helse i en utfordrende periode av livet.

– Jeg er opprinnelig kokk, men har hatt alle slags jobber. Etter hvert begynte jeg å streve med utbrenthet og var oftere sykemeldt enn jeg var på jobb. Da følte jeg meg ikke så mye verdt, og ting kjentes ganske meningsløst. Det å begynne på skolen virket uoverkommelig, og jeg brukte 3 år på å bestemme meg.

For Eivind var ønsket om en meningsfylt jobb avgjørende for å ta steget.

– Jeg ønsket meg en jobb som faktisk betyr noe både for meg selv og de jeg jobber med. Jeg trengte substans og mening, og det fant jeg her. Det har absolutt ikke vært bare lett, men jeg har en helt annen energi nå enn jeg hadde for 1 år siden.

Menn i helse har også plass til noen få utvalgte damer. To av disse er Jannicke Smith og Ann Kristin Westrum. Begge har bakgrunn som frisører og Ann Kristin har i tillegg jobbet i skolen.

– For meg ble det etter hvert litt mye lyd og bråk, og jeg fikk jobb på sykehjem. Da jeg kom til sykehjemmet så kjentes det ut som jeg hadde kommet hjem. Du kan tro det var skummelt å skifte retning i en alder av 55. Det har vært litt snørr og tårer underveis, men det har vært så verdt det. Jeg stortrives.

Det å være omgitt av menn synes damene bare er trivelig.

–Vi tåler litt mannfolkprat og blir ikke så lett krenket. Det går bra, sier Jannicke og ler.

– Gjør det!

Vitnesbyrdene fra klassen er mange. De trekker alle frem det gode miljøet og kvaliteten på undervisningen.

– De underviser på en helt annen måte her i forhold til hva jeg er vant til. Her går de nøye gjennom faget og knytter det opp til håndgripelige ting. Lærerne er også helt fantastiske. De står på og hjelper oss underveis, skryter Andreas.

Men hvilke jobber drømmer elevene om i fremtiden? Der den ene gjerne vil på legevakta eller akuttmottaket, sier den andre at han vil alt annet enn det. Hospice, rus, psykiatri, BOA, sykehjem og rehabilitering nevnes også. Noen trekker på skuldrene og sier at de ikke helt vet enda. De har uansett halvannet år på seg før fagbrevet ligger i lommen. Men skal vi tro statistikken vil de aller fleste av dem nå målene sine.

– Jeg er trygg på at dette ender i jobb for oss. Statistikken er på vår side, og det er så mye kompetanse i gjengen her. Og jeg er stolt over å komme fra Menn i helse, for helsefagarbeiderne som kommer herfra er kjent for å ha høy kvalitet, sier Jonas Moen.

– Hva vil dere si til de som vurderer å søke?

– Gjør det, samstemmer alle. 

– Du må bare prøve. Du får til mer enn du tror og mulighetene er så mange, legger Eivind til.

– Og det er det mest betydningsfulle yrket du kan ha. Du kan gjøre en forskjell, og det gjør noe med deg som menneske altså, skyter Jannicke inn.

Praksis og teori satt i system

Rannveig By, Grethe Grøvlen og Anne Løvseth er lærere til årets gjeng. De sier at de er svært stolte over elevene sine.

– Det å sende ut elever vi er stolte av er viktig for meg som lærer. Vi vet at kvaliteten er meget god på rekruttene og det sier jeg med hånden på hjertet,  skryter Grethe. 

– Vi må huske at de som kommer hit til høsten er håndplukket. De har også fått prøvd det meste gjennom rekruttperioden, så vi vet at de har det som trengs, forklarer Rannveig.

Rekruttperioden foregår våren før skolestart. Her får rekruttene prøve yrket i praksis. Dette er en fordel både for skoleløpet, og også for de som finner ut at dette ikke er noe for dem.

– Noen ramler av i rekruttperioden, og dette er også en fordel. Det å få prøve yrket før de begynner på skolen gjør at de slipper å sløse bort tid. Dette er noe av styrken med Menn i helse. Rekruttperioden på våren gjør at de vet hva de går til, sier Anne.

Det å ha ervervet solid erfaring innen feltet, gjør også at undervisningen gir mer mening.

– Det blir god kvalitet når elevene erfarer at teori og praksis må henge sammen. Hvis du skal kunne begrunne dine handlinger så trenger du faget. Dessuten ser vi at motivasjonen øker når undervisningen gir mening, forklarer Grethe.

De tre lærerne har alle bakgrunn som sykepleiere og byr villig på sine erfaringer.

– Vi vet hvordan det er der ute, og vi vet hva elevene trenger. Da kan vi rydde bort noe av pensum og heller konsentrere oss om det som er kjempeviktig. Jeg tør påstå at alt de lærer her er nyttig, sier Rannveig og smiler.

– Vi deler gjerne av våre historier, gjerne om de gangene vi har trampet i baret. Når elevene har opplevd et eller annet i praksis, så vet vi hva de står i. Vi har jo vært der selv, legger Anne til.

Til de som vurderer å søke er damene selvfølgelig samstemte.

– Søk!

– Du kan lese det med store blokkbokstaver: Denne skolen er ikke som du har erfart før. Dette kan kanskje bli ditt beste år,  sier Rannveig.

Anne påpeker også at det å ha "bagasje" kan være en fordel.

– Pasientene du møter har også sin bagasje. Kanskje dine erfaringer bidrar til å gjøre en forskjell. Vi er ute etter å se det du allerede kan og mestrer, og så bygger vi opp under det. Absolutt alle mennesker har erfaringer som er nyttig i helsevesenet,  understreker hun. 

– Helsevesenet trenger deg. Du som har en annen bakgrunn ser med litt andre øyne, og kan derfor tilføre helsevesenet en god og bred kompetanse, avslutter Grethe.

Gode jobbutsikter

Joakim Kihl Holmberg er fylkeskoordinator for Menn i helse, og følger prosessen fra start til slutt.

– Min jobb er å sørge for at du lykkes. Det å få være med på reisen gir stolthet og glede til tusen. Jeg håper at alle som vurderer sender inn en søknad, for jeg har sett med egne øyne hvordan dette prosjektet gjør forskjell i livet til mennesker. Også til de som opprinnelig kanskje hadde begynt å gi opp, sier han.

Selv om Menn i helse ikke har jobbgaranti, er det svært gode utsikter for arbeid. Holmberg sier at 94% av de som har tatt fagbrev i Trondheim har jobb i dag.

– Når du begynner på skolen vil du også oppleve at alle er i samme båt og trekker lasset sammen. Her passer alle på hverandre. Og jeg kan ikke få fullrost lærerne nok, de er helt fantastiske. Rannveig sier at det handler om å bygge mennesker, og jeg kan love deg at disse lærerne er gode på Lego altså. Her bygger vi en fremtid både for deg og for helsevesenet. Søk!

9. februar er det informasjonsmøte på Statens hus. 

Interessert? Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller direkte med Menn i helse.