Nye Risvollan barnehage: – En barnehage for fremtiden!

Det nye bygget til Risvollan barnehage  gir bedre barnehagedekning i opptaksområdet, og har plass til totalt 140 barn. Bygget har også en egen avdeling for familieveiledning, og uteområdet skal suppleres med et eget nærmiljøanlegg. 

I 2007 ble det gamle bygget til Risvollan barnehage revet, da det ikke lenger holdt mål. Barn og ansatte flyttet til en midlertidig brakkebarnehage på Sollia, der de har tilbrakt de siste 17 årene.

– Nå er ventetiden over for oss alle. Barn og ansatte har siden byggestart vært på turer og fulgt med på prosessen. Nå er bygget klart for å gi barna på Risvollan mange gode opplevelser og erfaringer. Dette er en barnehage bygd for fremtiden, sier enhetsleder for Risvollan barnehage, Bente Brissach.

Selv om årene har blitt mange og lange, forteller hun at de har vært fornøyde med de midlertidige lokalene på Sollia.

– Brakken var veldig fin, med både gode rom og flotte uteområder. I tillegg hadde vi nærheten til Sollia barnehage, så vi har hatt det kjempefint der. Samtidig har vi jo ventet på å få komme hit, forteller hun.

- Barna fortjener fine hus

Brakketilværelsen er endelig historie, og den originale barnehagetomta ved Risvollan senter er igjen fylt med lekende barn. Bygget er basert på konseptene til Øya, Ranheimsfjæra og Kolstad barnehager, med utstrakt bruk av massivtre og gjenbruk av møbler. I tillegg er bygget kommunens første plusshus, som betyr at det produserer mer strøm enn det bruker. Barnehagen er også designet for å stimulere til lek, bevegelse, kreativitet og nærhet til naturen – alle viktige elementer i en god oppvekst.

– Barna fortjener fine hus og gode oppvekstmiljøer, og det har de fått her. Vi hadde det bra der vi var, men dette er helt fantastisk, sier Brissach entusiastisk.

De ansatte har hatt stor innflytelse på prosessen. Da de skulle lage navn på avdelingene, tok de utgangspunkt i noe som var viktig for barnehagen – nemlig naturen.

– Vi er opptatt av å være mye ute og av alt det spennende vi kan finne der ute. Vi landet derfor på at avdelingene skulle ha navn etter landformer som vi finner her i Trøndelag. Avdelingene heter Convallis (dal), Montis (fjell), Lacuna (tjern) og Flumen (elv).

I tillegg er det flere rom med ulike funksjoner inne på avdelingene. Disse har også navn etter elementer som finnes rundt dalen, elva, tjernet eller fjellet. Hjertet på hver avdeling kaller de “Den kokende gryta”.

– Det er atelieret vårt, der barna skal ha tilgang til masse materialer som de kan uttrykke seg med og gjennom. I tillegg har vi flere rom som er tilrettelagt for bygg, konstruksjon, rollelek, spill og lesing. Vi har også et rom der barna kan drive med naturfaglig utforskning.

Diamanten

Barnehagen har også fått en “Black Box”, som heter Kontrasten.

– Her har vi hentet inspirasjon fra ReMida-senteret. På Kontrasten kan barna utforske både lys, lyd, farger, former og bevegelse, og vi kan jobbe med blant annet dans, musikk, fortellinger og drama. Her er det mange muligheter, forklarer hun fornøyd.

Toppen av kransekaka er matsalen, som de har valgt å kalle Diamanten. Her skal barna møtes i fellesskap rundt måltidet. Matsalen er organisert med små bord med plass til fem barn per bord. Dette er heller ikke tilfeldig. 

– Det blir som når vi er ute og spiser på restaurant. Da vil vi gjerne sitte tett og prate sammen med dem vi spiser med. Det synes jeg at ungene fortjener også, og det får de oppleve nå. De småprater, koser seg og spiser.

Hun påpeker at lydnivået også er lavere her enn hvis de spiser på avdelingen.

– Da vi spiste på avdeling måtte vi rydde unna maling, leire og tegninger, mens dette rommet kun er for spising. Omgivelsene skaper også en høytidelig kvalitet over det hele.

Uterommet er designet med utgangspunkt i treet som metafor. I midten er “stammen” laget som en sti, og rundt denne stammen går greinene ut til ulike områder.

– Vi ønsket oss et uteområde som var tøft, rått og ekte. Det er lagt opp etter ulike soner og med ulendt terreng. Det er lagt vekt på å ha ulikt underlag, som stein, gress, sand, tre og asfalt. Uteområdet har også svært lite plast, og er i hovedsak bygget på naturmaterialer.

Alt ser altså fantastisk ut, men hva har responsen fra barna vært?

– Ungene er først og fremst opptatt av vennene sine. Men de merker at det er fint og godt å være her, selv om de ikke bruker de ordene. Jeg ser at de leker, ler og at de er glade. Det viser at de trives, slår hun fast.

Samarbeidspartnere og bidragsytere

• Byggherre: Trondheim eiendom
• Hovedentreprenør: Stjern entreprenør 
• Arkitekt og interiørarkitekt: Kvadrat arkitekter 
• Landskapsarkitekt: Agraff arkitektur 
• Samarbeidspartnere: Risvollan borettslag og Risvollan senter

– Jeg elsker den nye barnehagen!

Ole, Stella og Adil er tre av barnehagens skolestartere, og har inntil nå tilbrakt hele sitt barnehageliv i brakkene. Heldigvis rekker de å få oppleve noen uker i det nye bygget før de begynner på skolen. De møter oss ute sammen med pedagog Marit Fleime, og har mange betraktninger om det nye bygget som de gjerne vil dele med oss.

– Jeg liker at vi kan sykle her. Ehm. Jeg kunne det før også da, men det er bra at jeg fortsatt kan det. Og så har vi en bjørn her og en vannkran. Og et hus, sier Stella. 

– Vi har også fått skap og sånn, legger Adil til.

– Før hadde vi et grønt fotballmål. Og litt gress. Jeg liker best å spille fotball og disse, forteller Ole.

– Hva er det beste med den nye barnehagen da?

– Å se på bjørnen, sier Ole.

– Ja, jeg liker å sitte på bjørnen og leke at den er ekte, legger Adil til.

Ole snur seg mot Stella.

– Men Stella, hva liker du best?

Stella fniser.

– Å sykle og å være inne. Og jeg liker best å lage krone. Og å drikke smoothie. Og å spise på Diamanten, sier hun.

– Ja, Diamanten er en sånn restaurant. Og den er vår helt egen. Med kjøkkenbenk, og den er helt ekte, sier Adil med entusiasme.

Ole sier han har lyst å snakke om det som skjer i august. 

– For da begynner vi på skolen. Adil skal være på C eller B og jeg skal være på A. Jeg vet ikke hvem Stella skal være med. Skal jeg si deg noe? Hvis vi er i Måne og Sol så er alle sammen. Det heter avdelingene der.

– Hva heter avdelingen dere går på i barnehagen da?

– Lacuna, sier alle i kor.

– Det betyr innsjø!

– Jeg elsker den nye barnehagen! Aller mest bjørnen og Diamanten, sier Adil.

– Jeg elsker den også. Og jeg elsker fotball, legger Ole til.

– Jeg synes barnehagen er veldig, veldig, veldig fin. Det er mange nye plasser vi kan leke, og så er de voksne snille med barna. De leker med oss og når vi slår oss og gråter så trøster de oss. Og jeg har mange venner her, sier Stella.

– Og det er kanskje vennene som er det viktigste, uansett hvilken barnehage vi er i, sier Marit til barna.

Alle barna nikker.

– Men bjørnen og Diamanten er også viktig, legger Adil til.

– Det synes vi også, samtykker Ole og Stella.