Næringslivet trenger flyktningene, og flyktningene trenger næringslivet

Med prosjektet "Raskt i arbeid" går Trondheim kommune, NAV, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NHO og LO sammen for å få flest mulig flyktninger i lønnet arbeid gjennom hurtig formidling i aktuelle bransjer i Trondheim.

For mer informasjon, ta kontakt med prosjektleder eller koordinator for jobbteamet, . 

I år skal Trondheim kommune bosette 845 flyktninger. Disse må ha bosted, språkopplæring - og en jobb. Det er viktig for økt inkludering og verdiskapning i regionen.  Mange flyktninger har fått jobb gjennom kommunen, men for at flest mulig skal komme seg ut i arbeid raskest mulig, må også det private næringslivet bidra. Derfor har Trondheim kommune, NAV, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), NHO og LO gått sammen om prosjektet “Raskt i jobb”.

Næringslivet må på banen

15. mars var det duket for kick off for det nye prosjektet. Sentrale personer fra både offentlig sektor og næringsliv var til stede. Blant talerne var prosjektleder Merethe Storødegård, ordfører Kent Ranum, administrerende direktør i NiT Berit Rian, NAV-direktør Torbjørn Aas, og eier av "To rom og kjøkken", Roar Hildonen. Sammen ønsker de å gjøre et felles løft for å få flere flyktninger inkludert i arbeidslivet, både til det beste for den enkelte og for arbeidsgiver. 

– Bedrifter i regionen skriker etter folk. De er på fortvilt rekrutteringsjakt, samtidig som vi ikke lykkes med å matche behovene godt nok. Prosjektgruppa har drøftet hvordan vi sammen kan jobbe annerledes for å nå målene vi har satt oss, forteller prosjektleder Storødegård.

For å lykkes må privat næringsliv på banen, og derfor skal “Raskt i arbeid” skape møtepunkter og prosesser som gjør at næringslivet og flyktninger finner sammen. Forhåpentligvis vil samarbeidet være en vinn-vinn både for ansatte og arbeidsgiver.

– Bedriftens oppgave er å sørge for verdiskapning. Vår oppgave er å bidra til at de får den kompetansen de trenger med lavest mulig risiko. Vi må huske at flyktningene som er bosatt i regionen er en betydelig ressurs som både lokalt og regionalt næringsliv har behov for. 

Den største utfordringen til næringslivet er å få tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse. Denne kompetansen kan finnes utenfor arbeidslivet, der det i dag er mange mennesker med verdifulle ferdigheter. NAV-direktør, Torbjørn Aas, utdyper dette i sin tale. 

– Det handler om å se mennesker og gi dem muligheter. Alle har ressurser og det handler om å finne dem og få dem ut der de kan komme til nytte. Trøndersk næringsliv er dessuten både offensivt og modig, og er allerede gode på å ta ansvar og se muligheter for de som står et stykke unna arbeidslivet. Vi vil gjerne at folk skal få gode liv, at bedrifter skal tjene penger og at Trondheim kommune skal få gode skattebetalere. Dette får vi til med å jobbe sammen på tvers av organisasjoner, og med prosjekter som “Raskt i jobb”.

Fra oppvask til fagbrev 

Det å finne riktig arbeid til riktig person er en sentral del av prosjektet. I tillegg skal det kartlegges hvilke drømmer og ambisjoner den enkelte har, og hva som må til for å oppnå dette.  

– Vi som kjenner til arbeidsmarkedet i regionen ser at de fleste drømmene matcher realiteten ganske bra. Noen må kanskje begynne en annen plass og jobbe seg mot målene sine, men det er også en verdi i seg selv, utdyper Storødegård. 

Først og fremst har de aller fleste et ønske om å komme seg i arbeid så raskt som mulig.

– Denne motivasjonen må vi gripe tak i. Det ligger mye gull og venter der ute for bedriftene som griper muligheten, sier hun. 

Allerede finnes det mange suksesshistorier blant bedrifter som har våget å ta sjansen. Roar Hildonen forteller om en ung mann som tilfeldigvis havnet i oppvasken på To rom og kjøkken. Opprinnelig ville han bli elektriker, men da det ikke lot seg gjøre ønsket han å bli kokk i stedet. Hildonen var først skeptisk. 

– Min første tanke var at dette ble for vanskelig. Han manglet skolegang og jeg tenkte at dette ville kreve enormt mye av han. Men han hadde bestemt seg. Han ville bli kokk, forteller Hildonen. 

Hildonen forklarte hva som ville kreves av både skolegang og kompetanseheving og ga den unge mannen 14 dagers betenkningstid. Etter de to ukene var gått stod han fortsatt fast ved sitt ønske, og Hildonen bestemte seg derfor for å gi ham muligheten. Til tross for noen utfordringer underveis falt alle brikkene på plass, og kontrakten ble signert. 

– I dag er han en av de mest talentfulle lærlingene vi noensinne har hatt. Det er en drømmesituasjon uten sidestykke. Hvor kom det fra? Fyren skulle bli elektriker, og plutselig er han her. 

Om et halvt år har den unge mannen fra oppvasken fagbrev i lomma. 

– Han er så gira, ivrig og stolt. Dette har vært en aha-opplevelse for meg om hvilke uoppdagede ressurser som ligger i mennesket, sier Hildonen og slår hendene ut til applaus fra salen. 

Hildonen påpeker avslutningsvis at slike erfaringer gir mersmak, og at han oppfordrer andre arbeidsgivere til å tørre å åpne dørene for flere potensielle arbeidstakere. 

– Det finnes ikke noe finere enn å oppleve at du hjelper noen til å bli det de drømmer om. Og det å se folk vokse 10 cm, ikke bokstavelig talt, det er fantastisk artig. Det å lykkes gjør noe med mennesket, og det får jeg som arbeidsgiver lyst å gjøre igjen og igjen. 

Alle gode krefter 

Suksesshistorier er noe vi ønsker mer av. For å få til dette må regionens ressurser samlet, og det er det “Raskt i jobb” nå skal gjøre. Prosjektleder Storødegård sier at hun tror dette er veien å gå. 

– Alle gode krefter må samhandle tettere og mer effektivt. Det er ingen quick fix, men vi har troen. 

“Raskt i jobb” skal altså samordne alle ressurser som regionen har, og slik skape møtepunkter mellom arbeidsgiver og ansatt. Næringslivet oppfordres til å stille med arbeidsplasser, mens det offentlige skal sørge for mottak, bosetting, skole og barnehage. 

Det offentlige skal også sørge for at den enkelte får hjelpen hen trenger for å kvalifisere seg for arbeidslivet. Jobbteamet ved Flyktningenheten har en sentral rolle i dette arbeidet, og jobber tett på alle kandidater. De tilpasser individuelle opplegg slik at hver enkelt kan utvikle den nødvendige kompetansen. 

– Vi samarbeider veldig tett med voksenopplæringen, og jobber med karriereveiledning. Tilbudet tilpasses individuelt ut fra hva de har med seg fra før og hvilke mål de har, forklarer koordinator for jobbteamet, Silje Behrsens Måsøval. 

I porteføljen har de deltakere med all slags utdanning og bakgrunn. Måsøval sier hun er trygg på at de har gode kandidater for omtrent hvilken som helst bedrift. 

– Vi vil prøve å finne riktig match for både arbeidsgiver og deltaker. Og vi vil også gjøre det vi kan for å gjøre deltakeren til en fantastisk ansatt for din bedrift, lover hun. 

Hildonen anbefaler andre å ta sjansen. 

– For oss har det styrket organisasjonen. I enden får du virkelig en flott regnbue.