Rye skole feirer 100 år

En liten tidsreise skjedde på Byneset denne uka. Ikke bare kom elever og lærere på skolen kledd som for et århundre siden, men undervisningen var også tilpasset skolehverdagen fra 1924.

Sist oppdatert: 04.11.2024

Fire jenter i 3. klasse tuller og smiler til kamera. De har flettet hår med sløyfer i og gammeldagse klær. — God stemning: Denne gjengen fra 3. klasse gleder seg til 100 års-jubileum. På festmenyen står både tale fra ordfører og taco.

Frøken, kommer vi til å få brev fra kongen nå? spør en gutt i 4. klasse på Rye skole.
- Nei, hvorfor tror du det? svarer frøken.
- Man får jo det når man blir 100 år.

En lyslugga klassekompis bryter inn:

- Dattera til bestemora mi er faktisk 100 år!

En gutt i 7-årsalderen skriver bokstaver på tavla. Han har på seg hatt og gammeldagse klær, det har også de to lærerinnene som står ved siden av. — **Håndarbeid:** Hvem trenger nettbrett når man har tavle og kritt?

Kanskje kommer det ikke brev fra kongen til Rye skole, for noen forskjeller er det jo mellom folk og bygg. Men jubilanten går langt fra upåaktet hen.

Når Rye skole denne høsten feirer 100 år, blir det fest fem dager til ende.

En gruppe elever i småskolen står bak pultene sine, smiler og bøyer seg mot høyre. Barna har på seg gammeldagse klær. — **Bøy og tøy:** Elevene på Rye skole fikk en skoledag utenom det vanlige i forbindelse med 100 års-jubileet.

Utenfor klasseromsvinduene venter en klar og kjølig høstdag, der løvet er godt i gang med skiftet fra grønt til gult. Kanskje ikke helt ulikt dagen da Rye skole innviet, 26. september 1924.

Den gang var Byneset egen kommune. Vinter-OL ble arrangert for første gang, og forløperen til NRK ble stiftet.

Skolene i Trondheim

Oversikt over dagens kommunale skoler og når de ble åpnet.

1700-tallet

Ila 1770

1800-tallet

Ranheim 1855
Byåsen 1863
Solbakken 1866
Spongdal 1871
Åsvang 1881
Nidarvoll 1884
Åsheim 1885
Nypvang 1888
Strindheim 1895
Bispehaugen 1898

1900-1919

Lilleby 1911
Åsveien 1915
Singsaker 1915
Bratsberg 1917

1920-1939

Breidablikk 1922
Rye 1924
Berg 1931

1940-1959

Lade 1954
Blussuvoll 1958
Sverresborg 1959

1960-1979

Rosenborg 1962
Nyborg 1963
Charlottenlund 1964
Ugla 1967
Sørborgen 1967
Sunnland 1967
Nardo 1969
Hallset 1970
Sjetne 1971
Brundalen 1973
Klæbu 1972
Utleira 1974
Romolslia 1976
Selsbakk 1977
Dalgård 1978
Steindal 1979

1980-1999

Stabbursmoen 1980
Tonstad 1981
Flatåsen 1982
Hoeggen 1982
Kattem 1983?
Tanem 1987
Rosten 1987
Vikåsen 1993
Stavset 1993
Eberg 1997
Okstad 1997
Hårstad 1997

2000-2019

Markaplassen 2001
Huseby 2015 (sammenslåing av Kolstad og Saupstad)
Hansbakken 2016

Nå har både lærere og elever kledd seg ut, for å én dag ha skolen som den var for hundre år siden.

Bildet viser elevene i 1. klasse som rekker opp hånden for å svare på spørsmål. — **Opp med hånda:** Mange av elevene i 1. klasse ville svare på spørsmål fra frøken Berg og frøken Lystad.

Noen av de yngste elevene har ytret litt bekymring for hva som egentlig kommer til å skje denne dagen, etter at de har blitt fortalt om spanskrøret hjemme.

Lett flirfulle lærere i 1. klasse kan heldigvis avklare at spanskrøret ikke er funnet frem på nytt. Til vanlig heter de Ingrid og Linda, men i dag er de frøken Lystad og frøken Berg.

De ferske elevene tar oppgavene sine med stort alvor, for aldri har det visst vært så stille i klasserommet som nå.

- Kan noen fortelle litt om hva det er vi gjør her i dag? spør frøken Berg.

Et titalls små hender skyter i været.

- Ja, frøken Berg. Vi øver på å skrive fine bokstaver!

Seks elever sitter ved pultene sine og konsentrerer seg om å skrive løkkeskrift. — **Konsentrasjon:** Øvelse gjør mester når man skal bli god på løkkeskrift.

Skjønnskrift hører skoledagen til, også for de eldre elevene. I 5. klasse øver de seg også på skriving, slik det ble gjort den gang da.

Gråblyanten beveges nøysomt over arket, sirlig formes løkkene i god gammeldags løkkeskrift. Pulten ser også noe annerledes ut enn det elevene er vant til i hverdagen.

Nærbilde av en pult der det er tapet fast navneskiletet Freja og en morgenbønn. — **Morgenbønn for en dag:** Elevens pulter hadde fått et annet innhold tapet fast, enn det som møter dem i hverdagen.

Så hva betyr det å gå et århundre tilbake i skolehverdagen? En ting er påkledningen, med lange skjørt, knebukser og hårsløyfer.

Bakerst i klasserommet hos 1. klasse står en stol plassert helt for seg selv. Her har de nemlig fått besøk av en gammel kjenning fra svunnen tid: skammekroken er tilbake (vel og merke mest for syns skyld).

Men hva tenker egentlig dagens elever om å bli plassert slik, med ryggen mot resten av klassen?

- Det ser egentlig litt artig ut. Som om man har et eget lite hus, synes en førsteklassing.
- Kanskje det er en plass man kan slappe av, foreslår en annen.
- Men vi har lært at det ikke er så bra å sitte der, sier en tredje.

En grå stol står vendt inn mot et hjørne. — **Gammel kjenning:** Skammekroken er heldigvis et sjeldent skue i dagens klasserom.

Ute i garderoben har 3. klasse slått seg ned med matpakkene sine. De er nettopp ferdige med hundre år gammel gym. Der har de øvd på å gå på rekke, før de avsluttet med noen runder kanonball.

- Det er kanskje ikke alt i gymmen som ble helt som i gamle dager, men elevene hadde det veldig gøy da, sier lærer herr Bech-Hansen med et smil. Til vanlig svarer han på navnet Fredrik.

En gruppe med jenter i 9-årsalderen står rundt en kvinne som noterer på blokk. De smiler og er kledd i gammeldagse klær. — **Gøy å fortelle:** Elevene i 3. klasse ved Rye skole fortalte om feiringen med stor entusiasme.

En ting er klart - det tar tid å gjøre ting på en annen måte enn det man pleier.

- Jeg måtte stå opp klokka 7 i dag for å gjøre meg klar! Mamma var frisør, forteller ei i 3. klasse, og viser frem to lange fletter med silkebånd i.
- Ja, jeg stod faktisk opp halv sju! bryter en klassevenninne inn.

Så hva synes de om skolen fra gamle dager?

- Bra! Det er gøy å lære om noe annet. Og litt rart. Vi likte godt å kle oss ut.

Oppvekst og utdanning