Trondheim endrer styreform etter 187 år

Formannskapet er historie - for denne gang. Ledelsen av Trondheim blir nå mer lik måten landet styres på, med storting (bystyre) og regjering (byråd). I motsetning til i et formannskap, er ingen av opposisjonspartiene representert i byrådet.

Historiske saker fra formannskapet

Et lykkelig kompromiss

Styreformen Trondheim har hatt fram til nå, er hjemlet i formannskapslovene. De to lovene, en for byene og en for landdistriktene, ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den 14. januar 1837. Gjennom disse lovene ble de demokratiske prinsippene fra Grunnloven gjort gjeldende, og veien lå åpen for lokalt selvstyre. Det skulle imidlertid gå 23 år til før det kom en egen lov.

Kravene om formannskapslovene kom fra de øverste samfunnsklassene, men de fikk motstand. Mange var i tvil om lokalt selvstyre var veien å gå, og mente at kommunene ikke var modne for dette ennå. Bøndene var redde for loven, fordi de fryktet den skulle bli et nytt redskap i embetsmennenes hender. Brytningene var store, og det ble jobbet fram hele seks forskjellige lovforslag. Kompromissene var mange, og det var viktig at loven ikke skulle være en kopi fra andre land. Den skulle være norsk.

Utviklingen av loven var en lang modningsprosess, men da den ble sanksjonert 14. januar 1837, så mange på loven som et lykkelig kompromiss.

Laber valgoppslutning

I Trondheim kom man fort sammen for å etablere et formannskap. Fredag 10. mars 1837 ble valget på det nye formannskapet bekjentgjort ved trommeslag på torget og i bygatene i Trondheim. 

Det var knyttet stor spenning i Trondheim til det første valget. Ikke alle kunne stemme den gangen, men ville de som hadde stemmerett, bruke den? Forsto de at dette var viktig for byen? Ville de gjøre sin plikt og bidra til et godt utfall? I hovedstaden hadde det vært stor oppslutning. Ville innbyggerne i Trondheim følge opp?

15. mars 1837 foregikk det første valget på rådhuset i Trondheim. I dagene etter ble det en diskusjon om hvorvidt stemmesedler fra fraværende velgere som hadde lovlig forfall, skulle telle eller ikke. Den sittende borgermesteren mente at de skulle det, men loven var klar: “De Vælgende have at møde personlig og enten mundtlig eller ved Stemmeseddel at opgive paa hvem de vælge.”

Valgdeltakelsen ble ikke så bra som håpet. Av 706 stemmeberettigede leverte 167 stemmeseddel. I Adresseavisen ble det delvis skyldt på den “Den uheldige Bestemmelse i Formandskapsloven om personligt Møde”. Samtidig ble det også forklart med “Sløvhed og Mangel paa Interesse for Sagen”. Fire år senere var imidlertid valgdeltakelsen betydelig større.

Det første formannskapet

I det første formannskapet satt Justitiarius Jacob Roll (ordfører), assessor Balthasar Schnitler (viseordfører), konsul Paul Lorck, gullsmedmester Knud Møller, kremmer Frederik Hagen og kjøpmann Thomas Tønseth

Jacob Roll ble enstemmig valgt til byens aller første ordfører. Og litt artig er det jo at Roll-gården sto akkurat der byens rådhus står i dag.

Da Trondheim feiret hundreårsjubileet for formannskapslovene i 1937, faktisk på dagen hundre år etter det første valget, holdt ordfører Ivar Skjånes minnetale. Han sa at de første formannskapet hadde “vist seg sin stilling voksen, allsidig sammensatt som den var”. Han snakket også mye om Jacob Roll, og at byen sto i takknemlighetsgjeld til ham til evig tid. Han avsluttet talen med: “Vi minnes ordfører Roll og Trondheim bys første formannskap i takknemlighet og ærbødighet”.

Snipp snapp, snute

Formannskapet i Trondheim har i utgangspunktet forberedt saker for bystyret. Bystyret kan imidlertid delegere beslutningsmyndighet til formannskapet. Derfor er det også blitt truffet en del vedtak der. I praksis er en del mindre saker blitt avgjort i formannskapet. Avisene har opp gjennom årene kunne fortelle om hete og heftige ordvekslinger i byens formannskap, men tradisjonelt har bystyret fått mer oppmerksomhet. Formannskapet har ofte sluppet unna.

Tirsdag 11. juni 2024 var en historisk merkedag for Trondheim. Da ble det aller siste møtet i formannskapet avholdt.

Det siste formannskapet i Trondheim, som nå blir historisk består av: Kent Ranum (ordfører), Erling Moe (varaordfører), Berit Tiller, Line Fjørstad, Svein Otto Nilsen, Vegard Frøseth Fenes, Majen Helen Sævik, Elin Marie Andreassen, Emil Raaen, Sara Shafighi, Roar Aas, Trude Basso, Mona Berger, Silje Naper Salomonsen og Roald Arentz.

Oslo kommune innførte parlamentarisme allerede i 1986, men da måtte det gjøres et unntak i kommuneloven. I 1992 ble det vedtatt en ny kommunelov, som åpnet for parlamentarisme som styringsform både i kommuner og fylkeskommuner. Trondheim er den fjerde kommunen i Norge som innfører parlamentarisme. Bergen gjorde det i 2000. Tromsø fulgte etter i 2011, men gikk tilbake til formannskapsmodellen i 2016. For Trondheims del er formannskapet nå historie. Snipp, snapp, snute…

Her kan du se det historiske formannskapsmøtet i opptak.

Fra benke-forslag til Lama-lunsj… 

Noen eksempler på Formannskapets mangfoldige aktiviteter siden 1837

• 27. november 1837: Formannskapet behandlet blant annet saker om “Opførelse af en ny Skolebygning i Ihlen” og “Den fremtidige vedligeholdelse af de i og omkring Byen anbragte Bænke for Spadserende.”
• Mai 1841: Nøden i Trondheim var stor etter at 330 bygårder og 40 sjøboder gikk med i en stor bybrann 24. april. Formannskapet inviterte innbyggerne til å komme med bidrag til “de trængende brandlidte”. Pengene strømmet inn: Kongen, selveste Karl Johan, sendte også 2000 spesidaler.
• Februar 1871: Formannskapet vedtok at Trondheim kommune skulle spytte inn 250 000 spesidaler i det planlagte jernbaneanlegget fra Trondheim til svenskegrensen. Sundsvallbanen skulle få sin forlengelse på norsk side.
• Januar 1896: Formannskapet vedtok å kjøpe Skipsverftets store eiendom ved Bakke bro for 60 000 kroner. Det var ventet et stort oppsving i dette området, og det var planer om å bygge et eget torg for folket i øst. I samme møte behandlet formannskapet en sak om det nye sykehuset som var planlagt på Øya. Sykehuset var kalkulert til 600 000 kroner, men formannskapet sendte saken i retur til arkitekten fordi sykehuset i Stavanger hadde vært mye billigere. I 1902 sto de sju sykehusbygningene ferdig, og prisen ble 701 000 kroner.
• Oktober 1896: Formannskapet bestemte at det skulle foretas folketelling i byen. Byen hadde mellom 30 og 35 000 innbyggere, men ingen visste helt sikkert…
• Mai 1897: Formannskapet bevilget 22 000 kroner til jubileet i sommer. Det kom i tillegg til 5000 kroner som var bevilget tidligere: “En folkefest er besluttet afholdt paa Ilevolden med adgang for alle”. Dette var selvsagt 900-årsjubileet for byen.
• Oktober 1897: Formannskapet foreslo at det fra nyttår skulle være krav om bevilgning for å selge vin, og at det skulle bli forbudt å selge øl før klokka åtte om morgenen.
• Mai 1901: Formannskapet vedtok at titler som stadsingeniør og stadskonduktør skulle endres til byingeniør og bykonduktør. Ved behandlingen av saken var stadsingeniør Grøndahl til stede. Magistrat Buaas sa så: “Ja, farvel da, herr stadsingeniør Grøndahl”. Så gikk det noen sekunder før han sa: “Ja, velkommen da, herr byingeniør Grøndahl”.
• Januar 1922: Formannskapet ville ikke lenger gi pengebidrag til arbeidsløse menn i byen, men vedtok at de heller skulle gi dem arbeid. Timelønna ble satt til 1 krone og 50 øre. Lediggang var vel roten til alt ondt.
• Februar 1937: Formannskapet sendte kronprinsparet telegram og ønsket til lykke med arveprinsen. Harald ble født på Skaugum 21. februar. Samtidig ble det politisk strid etter at formannskapet hadde ansatt en kommunal kontorsjef som tilhørte Arbeiderpartiet. Dette ble betegnet som korrupsjon i Høyre-aviser rundt om i landet.
• Januar 1939: Formannskapet bevilget 1000 kroner som hjelp til spanske flyktninger i forbindelse med borgerkrigen i Spania.
• Juni 1940: Formannskapet oppfordret huseierne til å installere dobbeltvinduer i husene sine, hvis de ikke allerede hadde det. Dette fordi den kommende vinteren kunne by på “de uhyggeligste overraskelser når det gjelder forsyninger og tilførsler” på grunn av den tyske okkupasjonen. Ikke minst var brenselstilgangen. 
• Januar 1948: Formannskapet ga sin tilslutning til at prisen på trikkebilletten ble økt fra 15 til 20 øre.
• Februar 1951: I formannskapsmøtet ble det referert et brev fra borgermesteren i Dunfermline, Trondheims vennskapsby. Bystyret i den skotske byen hadde akkurat vedtatt at en av gatene i et nytt, stort boligstrøk skulle hete Trondheim.
• Januar 1963: Formannskapet ga fiolinist Arve Tellefsen en kunstnerlønn på 5000 kroner slik at han ikke var nødt til å påta seg oppdrag som kunne forstyrre hans utvikling.
• Mai 1963: Formannskapet behandlet spørsmålet om å legge asfalt i Munkegata på nytt, etter at både arkitektforening, fortidsminneforening og andre hadde protestert. De mente det var helt uhørt med asfalt i den vakre representasjonsgata som fører fram til Nidarosdomen. Men asfalt ble det!
• Desember 1978: Formannskapet behandlet ambulerende skjenkebevilling til sitt eget julebord, som hastesak. Saken gikk gjennom, enstemmig. Politiet: “Ikke helt i samsvar med loven, men ingen føler seg forulempet”.
• September 1980: Formannskapet sa nei til å strekke TV-kabler fra Stjørdal til Trondheim. Dermed ble det ikke svenske TV-kanaler på trondhjemmerne ennå. Stjørdalingene derimot…
• August 1994: Formannskapet gikk inn for å spandere lunsj på Dalai Lama under hans besøk i Trondheim i oktober. Det vanlige var at kommunen spanderte middag på celebre gjester, men Dalai Lama legger seg klokka sju om kvelden og står opp klokka tre om natta. Da passet det bedre med lunsj.
• Februar 2012: Formannskapet vedtok at Smedbrua, også kalt Fleksnesbrua, skulle bli enveiskjørt. Fra da av ble det bare mulig å kjøre til Heimdal. Senere er brua blitt gang- og sykkelbru.
• Juni 2024: Formannskapets aller siste sak var en gjennomgang av tilskuddsordningene til organisasjoner som driver forebyggende helsetiltak og rusforebyggende tiltak.