Trondheim kommunes håndtering av “Tiller-saken”

Silje ble funnet død i en akebakke på Tiller. Politiet konkluderte etter kort tid med at tre nabogutter på 4, 5 og 6 år hadde utført volden. Senere ble det konkludert med at det hadde vært 5 og 6-åringen som hadde vært mest aktive i voldsutøvelse, mens 4-åringen hadde vært mer tilskuer.

Siden guttene var under den kriminelle lavalder, ble de ikke straffeforfulgt, men de fikk omfattende oppfølging fra barnevern og andre kommunale tjenester. I 2022 ble det åpnet for ny etterforskning av saken.

I februar 2023 konkluderte Statsadvokaten med at “verken enkeltbevis eller de samlede opplysningene fra etterforskningen i 1994 og 2022 gir grunnlag for å konkludere med hvem som utsatte Silje for vold. Det understrekes at henleggelsen ikke inneholder noen gradering eller konstatering av skyld i forhold til de tre mistenkte i saken, og det følger av uskyldspresumsjonen at de alle tre skal anses uskyldige.”

På bakgrunn av Statsadvokatens konklusjoner har Trondheim kommune hatt behov for å foreta en intern gjennomgang av kommunens håndtering av saken. Kommunen oppnevnte i mars 2023 et utvalg for å foreta denne gjennomgangen. Utvalget har nå levert rapporten til Trondheim kommune.

Trondheim kommune ønsker å uttrykke forståelse for den vanskelige og vonde situasjonen alle parter i denne saken har stått i gjennom alle disse årene.

Om utvalget

Utvalget har bestått av:

• Jurist Åsmund Edvardsen (leder), Fagenhet for oppvekst og utdanning/ Oppvekstadministrasjonen, Trondheim kommune
• Kvalitetsrådgiver Maija Liisa Arvola, Fagenhet for oppvekst og utdanning/ Oppvekstadministrasjonen, Trondheim kommune
• Dr. polit Inge Kvaran, dosent emeritus ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU

Utvalgets konklusjoner

Utvalget har hatt hovedfokus på å vurdere Trondheim kommunes oppfølging av to av guttene og deres familier som var involvert i Tiller-saken.

Utvalget har vurdert om det var riktig av kommunens hjelpeapparat å legge til grunn politiets konklusjoner. Politiet var klare i sine konklusjoner etter hendelsen med Silje. Derfor mener utvalget at kommunen ikke kan kritiseres for at dette ble lagt til grunn for arbeidet med de involverte familiene.

De umiddelbare hjelpetiltakene som ble satt inn etter Tiller-saken, vurderes som adekvate og forsvarlige. Tiltakene kom også på plass innen en akseptabel og rimelig tid.
Utvalget vurderer at kommunen i hovedsak har håndtert oppfølgingen av guttene og familiene på en adekvat og forsvarlig måte, og at det i begge sakene i det vesentlige er gjort godt barnevernsfaglig arbeid etter at Tiller-saken oppstod.

Etter Tiller-saken vurderes det at det har vært jobbet mye med og i familiene. Det har vært kontinuerlige tiltak og oppfølging fra barnevernstjenestens side, i tett samarbeid med barnehage, skole, og andre hjelpeinstanser i og utenfor kommunen Det er for utvalget tydelig at begge sakene har vært høyt prioritert fra kommunen og barnevernet spesielt. Det har vært satt inn mye ressurser i sakene, både kapasitet, økonomi og tid.

Utvalget peker imidlertid spesielt på en del oppfølginger og behandlingsopplegg som den yngste av de to guttene ble utsatt for, som de mener ikke har vært god nok.

Kritikken knyttes i første rekke til bruken av en av metodene for å lære ham hvordan hans adferd kunne gjøre vondt for andre. Denne inngikk som én av fire tilnærminger i det systematiske arbeidet i barnehagen med gutt B sitt forhold til voldelig atferd.

Ved flere tilfeller gjennomførte barnehagen lekeslåssing og bryting med gutt B. Dette ble begrunnet med at gutten skulle få innsikt eller opplevelse av hvordan dette kunne oppleves for andre. I tillegg ble det arrangert situasjoner der gutten ble oppfordret til å sparke og slå de som fulgte opp gutten i barnehagen og hvor disse påførte gutten ubehag for å la han kjenne hvordan slik aktivitet føles for andre. Utvalget mener det er vanskelig å se at denne delen av opplegget var godt faglig begrunnet.

Trondheim kommune ser behov for å beklage denne spesielle behandlingsteknikken overfor gutt B, og er enig med utvalgets bemerkning om at dette ikke var faglig begrunnet.

Veien videre

Ut fra at hendelsene i sakene ligger veldig mange år tilbake i tid, og tjenestene i dag både er organisert og arbeider på andre måter, er det på grunnlag av denne gjennomgangen vanskelig å peke på konkrete læringspunkter som ikke allerede blir ivaretatt i dag.

Utvalget ser ikke behov for videre utredning eller arbeid for ytterligere å belyse kommunens oppfølging og arbeid i sakene.

Det vises videre til rapporten fra utvalget for ytterligere opplysninger og detaljer. Rapporten fremlegges i to ulike versjoner, en offentlig og en unntatt offentlighet.