Tenk nytt om boformer for eldre

Det sier Karin Høyland, seniorforsker i SINTEF. Hun er arkitekt og har jobbet med forskning om bokvalitet og boformer for eldre i 25 år.

Bymiljø med mangfold og sambruk

I forbindelse med den mye omtalte eldrebølgen har det blitt mer oppmerksomhet rundt det å planlegge alderdommen. Rådene handler gjerne om å flytte til små og praktiske enheter mens du ennå er i stand til det og har råd til å gjøre det. Høyland mener det ikke handler bare om å få bygget praktiske og små enheter, men om hvordan bykommuner tenker, planlegger og utvikler gode bymiljø. 

 - Vi må utvide fokus og diskutere hva som er viktig for seniorene, sier hun. Det er ikke alle som er klare for å flytte “tidlig nok” inn i tilrettelagte boliger. Vi vet også at det er mange livsstilssykdommer som rammer når folk blir eldre. Dette må vi ta på alvor. Vi må tenke mer på hva som er helsefremmende. 

I et seniorperspektiv blir bydelssentrene i bykommuner viktige. Små urbane steder som rommer både nødvendige tjenester i hverdagen og ulike møteplasser for å dumpe borti kjente eller bli kjent med nye. Karin Høyland har i sitt lange forskningsliv samlet gode eksempler i både inn- og utland. En skole trenger ikke bare være skole, den kan romme andre aktiviteter og berike et bydelssentrum. Hun trekker fram Ny-Kronborg skole og kultursenter i Bergen som et godt eksempel på en møteplass på tvers av generasjoner. 

Boformer med flere møteplasser

Høyland er opptatt av at også eldre innbyggere må ha mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig for mange, og spesielt for de som bor alene. Også her må man tenke bredt, ikke bare tilbud innenfor tjenestetilbudet, møteplasser ute er minst like viktige. Kan kommune og utbyggere tenke mer nytt rundt nye typer/varianter av møteplasser - også i nye boligkonsepter?, reflekterer Høyland.

Hun sender utfordringen til utbyggerne om å prøve ut nye tiltak og refererer til Tobb sitt konsept Signaturhagen i Stjørdal. Der prøves det ut nye veier, med støtte til turgrupper og sosialt miljø. I dag bor flere og flere alene som trenger noe å støtte seg på. 

- Så det handler ikke bare om å bygge og lage nye konsepter, det er også behov for drift og organisering for å dra i gang gode tilbud, sier Høyland. 

Hun sender også utfordringen til kommunene om hvordan de jobber med helsefremmende tiltak og bomiljø der flere generasjoner bor sammen. Kommunen må tenke enda mer sambruk, nye måter å koble folk, botilbud og dagtilbud med offentlige bygg som fellesarena. - Hvordan kan disse i større grad være åpne møtesteder for både aktivitet og sosialt samvær for alle generasjoner?

Folkehelse på dagsorden

Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen. - Vi må snakke mer om viktigheten av at folk rører på seg. Aktivitet må til, slår Høyland fast. Det nytter ikke å sette seg ned. 

Folkehelse handler om både psykisk og fysisk helse. Sosialt samvær og aktivitet i en eller annen form er meningsfullt for de aller fleste. Dette har forsvunnet i skyggen av å sjekke om du har tilstrekkelig plass til rullestol på baderommet. Hun anbefaler alle å velge hvilke aktiviteter som er viktig for seg. Det kan være lurt å sjekke hva som finnes i nærområdet av nærturer, snarveier og hyggelige steder å stoppe opp. 

I Trondheim er det lagt ned mye innsats i å legge til rette for nærturer, rundturer der folk bor. Så langt er 10 slike rundturer spredd ut i de fleste delene av byen. De er skiltet og er lagt slik at det skal være opplevelser underveis. Kanskje kan du ta en tur innom kafeen eller ta en pust i bakken på benkene langs ruta. Snarvegprosjektet er et annet eksempel på tilrettelegging som gjør det enklere å være fotgjengere i byen, så langt er det ferdigstilt mer enn 100 slike snarveger.

Mer forskning

Høyland forteller at det mangler forskning på gode aldersvennlige boområder i byene. De eldre har ulike preferanser og vil velge ulikt. Derfor trengs det ulike tilbud å velge i, alt fra egen leilighet til bokollektiv. Vi trenger å vite hvordan ulike tiltak fungerer, og da trenger vi forskning. 

- Jeg tenker at kommunene bør være pådriver for å prøve ut nye tilbud som åpner opp for å bo og treffes på nye måter, sier hun og legger til at det er kommet en del spennende funn gjennom nye demenslandsbyer. 

Vi må rette oppmerksomheten bort fra hva som kan være farlig til hva som opprettholder styrke og balanse og som gir god opplevelse av å være aktiv, sier hun. 

Frisk luft og bevegelse er viktig for de fleste. Det er i seg selv en grunn til å gå ut til butikken, bli med på noe. Ja, komme seg ut og finne en spennende veg å gå.

Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling
Norske arkitekters landsforbund (NAL) har utviklet en håndbok for aldersvennlig stedsutvikling. Her kan du lese mer om Ny-Krohnborg, Signaturhagen og andre gode eksempler på sosiale møteplasser i nærområdene hvor folk bor. Håndboken kan du lese her.