Flyktningløft gir resultater

 - Målet da vi startet dette arbeidet var at vi skulle åpne døra for minst ti nybosatte flyktninger ut på våre kommunale enheter, hver måned. Det er svært gledelig at så mange enheter har stilt opp og tatt utfordringen, sier byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge.

Flyktningløftet er Trondheim kommunes satsing for å gi flere muligheten til å inkluderes i arbeidslivet.

- Mye handler om å ta det første steget. Jeg er glad for å se at vi har mange gode eksempler på at dette er en suksess allerede, bare les historiene om Anatolii, Divine og Mykola under, sier byråd for sosiale tjenester, Christianne Bauck-Larssen. 

-En solskinnshistorie!

- Å ha en praksiskandidat som Anatolii i arbeid har krevd veldig lite av oss. Vi mente Anatolii kunne passe godt på grunn av hans kompetanse, og det har vist seg å stemme. Dette er en solskinnshistorie, sier avdelingsleder Jan Morten Skaanes-Bjerkan i Trondheim bydrift.

Anatolii Bokhonko fra Ukraina har arbeidspraksis tre dager i uka hos Trondheim bydrift, nærmere bestemt i gruppen som jobber i sentrum (Grønt indre). Der har han forskjellige oppgaver, som å plante blomster og løk, løvblåsing og stell av byrom og grøntområder. På vinteren er han med og lager skøytebaner, og han har vært i Granåsen og rydda snø. I Ukraina jobbet han som sjåfør. Nå har han vært i Bydrift siden oktober 2024 og stortrives. 

Jeg liker mange forskjellige oppgaver. Det er et godt arbeidsmiljø, og jeg har gode kolleger som hjelper, sier han.

De to andre hverdagene i uka går han på skole, men han synes han lærer mer norsk i jobben hos Bydrift. 

-På skolen lærer vi bokmål, her går det i trøndersk, sier han og smiler.

Anatolii forteller videre at han nå har søkt på sesongkontrakt i Bydrift. En sesongkontrakt kan være et steg mot en fast jobb.

Avdelingsleder Jan Morten Skaanes-Bjerkan sier at Anatolii forstår mye av det som blir sagt, og at han er blitt godt tatt imot og inkludert i arbeidsmiljøet.

 -Anatolii har tatt alle arbeidsoppgaver på strak arm, og har vært å regne som en fullverdig ansatt fra første dag, sier avdelingsleder Jan Morten Skaanes-Bjerkan i Trondheim bydrift.  

-Alle er veldig fornøyd, sier han. 

Skaanes-Bjerkan anbefaler gjerne andre enheter til å delta i Flyktningløftet. 

-En viktig faktor for å lykkes med inkluderingen er å ha en gjennomgang i forkant slik at de ansatte får nødvendig informasjon og dermed kan ta i mot en ny kollega på best mulig måte. En annen suksessfaktor er at kandidaten er både lærevillig og nysgjerrig på kolleger og arbeidsoppgaver, slik som Anatolii har vært hos oss, sier Skaanes-Bjerkan.

-Barnehagen blir et rikere sted å være

Linn Asmussen, enhetsleder for Ladestien barnehager, mener Divine Uwamahoro fra Rwanda bidrar til å gjøre arbeidsmiljøet rikere og mer mangfoldig. 

Da Flyktningløftet ble lansert for enhetene, meldte Ladestien barnehager raskt interesse. For enhetsleder Linn Asmussen handler deltakelsen om å ta ansvar, og om å gripe muligheten til å bli kjent med andre mennesker og kulturer.

På det meste har det vært tre flyktninger i arbeidspraksis ved enheten. Akkurat nå er det to. I tillegg til Divine er også Mohammad fra Syria i praksis der. 

Linn Asmussen viser blant annet til kommunens samfunnsplan, Trondheimsløftet, når hun begrunner hvorfor de ønsker å ha flyktninger i arbeidspraksis. Hun ser på det som en del av samfunnsoppdraget. Gjennom å ta inn flyktninger i arbeidspraksis bidrar barnehagen til å skape en mangfoldig by med sterke fellesskap. 

-Her kan vi tilby tilhørighet og språkmestring, sier Asmussen. 

Divine jobber på avdeling Timotei to dager i uka. På avdelinga er det barn fra to år og oppover. 

Jeg liker å være med barn og trives godt i barnehagen. Jeg lærer mye norsk av barna, sier Divine, som også jobbet med barn før hun kom til Norge.

 -Pedagogisk leder Kristine på avdelinga skryter veldig av Divine, sier Asmussen. Hun sier det er fantastisk å ha en så engasjert person i enheten, som vil være med barna og lære. Hun er dyktig med barna og godt likt av kollegene. 

Enheten har ikke et fast opplegg for praksiskandidatene. Men, de har fått være på den samme  avdelingen under hele praksistiden. Dette er viktig for å kunne  bygge relasjoner og skape trygghet. 

-Noen ganger blir det salat i hodet

Ukrainske Mykola Misiur kaller det “salat i hodet” når han strever med å finne de norske ordene. På Breidablikk skole får han arbeidspraksis 15 timer i uka. I følge avdelingsleder Gretha Nøstan har han hatt stor framgang siden oppstarten i november. 

Hei! Jeg heter Mykola Misiur og kommer fra Ukraina. Jeg var kunstlærer på en kulturskole, jeg lærte elever å male bilder og lage skulpturer. Jeg jobbet der i 25 år, så kom krigen.

Mykola møter oss i gangen der han står med pensel og palett, i ferd med å dekorere en vegg i glade farger.  

- Mykola viste meg en del bilder på telefonen av ting han hadde malt. Jeg så hvor flink han var, og fikk ideen om at han kanskje hadde lyst til å male noe på veggene her, forteller avdelingsleder Gretha Nøstan.

Arbeidet Mykola gjør på skolen, blir lagt merke til. Både ansatte og elever gir han anerkjennelse for arbeidet, og stopper gjerne opp for en prat når de treffer på han i gangene. Dette gir god trening i å snakke norsk. Noen av de største ungene liker også å ta seg en pause i nærheten bare for å se på at han maler, forteller Gretha. 

Fikk forespørsel 

Breidablikk skole fikk forespørsel fra Flyktningløftet om de kunne ta imot en flyktning i praksis.

-Dette var helt nytt for oss, men vi hadde et hyggelig møte med Flyktningenheten der Mykola var med. Vi så muligheten for at han kunne bruke utdanninga si og ha den som en inngang til å lære mer norsk, sier Nøstan. Hun er stadig innom og slår av en prat. 

- Vi snakker litt om alt, familie, arbeidet og lignende. Vi har blitt godt kjent etter hvert.

På spørsmål om det krever mye arbeid å ha en flyktning i arbeidspraksis. svarer Nøstan slik:

-Det er ikke mer arbeid annet enn at jeg setter av litt tid til å snakke og oppfordre andre til å slå av en prat og gi ham tid til å svare. Vi må akseptere å bruke litt tid på å kommunisere, at det ikke går av seg selv. Så må det være vilje og nysgjerrighet. Hva har denne personen med seg?

Nøstan synes hun har lært mye om Ukraina og krigen gjennom kontakten med Mykola.

-Jeg vil absolutt anbefale andre enheter å delta i Flyktningløftet. Man blir kjent med andre mennesker som har med seg en historie som vi kan lære av, og vi får nye perspektiver.