Landhockeyen har landet på "Ebergbanen"

Kommunen har nylig rehabilitert Eberg kunstgressbane. Det er lagt nytt kunstgress og installert nye banelys, og banen er merket opp både for fotball og landhockey.

Miljøvennlig kunstgress

Det er lagt et miljøvennlig kunstgress med sand som stabiliserende innfyll. Det er ikke brukt noen form for granulat, og kommunen har støvsuget baneområdet for gummigranulatet fra gammelbanen.

- Det har vært en utfordring å finne et nytt kunstgress som passer best mulig  både fotball og landhockey. For landhockey er det en fordel med kort og tett gress, mens fotball ønsker et lengre og mykere gress. Vi har derfor lagt et kortere og tettere gress enn vi pleier på fotballbaner, forteller Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim kommune.

Kunstgresset på Eberg er etter tilråding fra Idrettsrådet i Trondheim tilpasset landhockey, men samtidig “godt nok” for fotball. Banen er merket opp for 11-er, 7-er og 5-er i landhockey, og 11-er, 9-er og 7-er i fotball.

Åpner for kamper utenfor Oslo

Det er allerede spilt landhockeykamper på den nye banen, og styreleder Asa Mallon i Trondheim Landhockey er så langt godt fornøyd.

- Kortere gress med mindre ujevn høyde gjør spesielt banespillet langs bakken raskere og mer forutsigbart for utøverne. Selv har vi fått brukt banen noen uker for å bli vant til hvordan ballen beveger seg, og vi er vel alle enige om at vi har fått en reelt spillbar matte. Vi har allerede invitert opp spillere fra en konkurrerende klubb fra Oslo, med både mer og mindre erfarne spillere, som også har gitt tommel opp for underlaget, sier Mallon

Han poengterer at dette gir idretten muligheter for å arrangere kampspill utenfor Oslo, som inntil nå har vært eneste by med egnet anlegg i Norge.

Rehabiliteringen av “Ebergbanen” har kostet fem millioner kroner, hvorav rundt to millioner er spillemidler. Banen skal også brukes av fotballinja ved Strinda videregående skole, og det er også klar bane for egenaktivitet to dager i uka. Med det nye LED-lysanlegget kan banen benyttes utover sene høstkvelder.

Idrettsplass siden 1917

Sene høstkamper var nok ikke mulig da den første idrettsbanen ble bygget på dette stedet. Det var Strindens Idrætslag som i sin tid fikk ryddet en idrettsplass her for drøyt hundre år siden, og den gang var det friidrett og fotball som la beslag på det meste av banetida. Banedekket var grus.

Den nye idrettsplassen ble innviet søndag 3. juni 1917, og første post på programmet var 100 meter. I avisa Nidaros stod det i referatet “Man så straks at deltakerne her manglet trening.” Banen var også litt tung, så vinnertiden var 14 sekunder. Været var imidlertid storartet, ifølge avisa. I august samme år arrangerte Strindens Idrætslag Nordenfjeldske idrætsstevne. Det var første gang byens og distriktets idrettsmenn møttes til felles friidrettsstevne.

Idrettslaget tok opp lån på 6000 kroner for å bygge idrettsplassen, og etter en navnekonkurranse fikk den navnet Lidarende. Paul Fjermstad, en erfaren stortingspolitiker, sa at muren på klubbhuset var så solid at man kunne ha reist Nidarosdomen på den.

Det var ikke mange slike baner i Trondheim på denne tida, og ledelsen i Strindens Idrætslag var tydelig stolt av det lille anlegget, som også hadde et klubbhus: “Vi har en udmerket skibakke, en fin-fin idrætsplads samt eget lokale. Laget har med andre ord alt hvad et idrætslag kan ønske sig og hvad de fleste lag i landet kan misunne oss”, sa klubbens leder til avisa.

Tyske brakker

Idrettsaktiviteten opphørte da tyskerne inntok Trondheim i 1940. De la beslag på banen, rev klubbhuset og satte opp brakker på idrettsplassen. Etter krigen tok det norske Ingeniørvåpenet i bruk anlegget, og det skulle gå mange år før det ble idrett på plassen igjen.

Etter krigen kjøpte Strinda kommune den gamle idrettsplassen. Kommunen ønsket å lage en større idrettsplass for en økende befolkning i området, og en del av naboeiendommen ble ervervet for å få en bane med “internasjonale mål”.

Da kommunestyret behandlet saken, sa en av politikerne at “sportsnytelsen overdrives”. Han var skeptisk til en større satsing.

“Jeg vil ikke sporten til livs, men den bryter helligdagsfreden i stadig større utstrekning, og det er sårt for oss. Gud har pålagt oss å holde den syvende dag hellig, og det Gud har sagt står fast”, sa kommunestyrerepresentanten.

Dårlig forfatning

Vedtaket ble likevel klubbet gjennom. Fra 1950-tallet og utover var grusbanen mye i bruk, først og fremst til treningsformål og egenaktivitet. Men de som brukte banen klaget over at den ofte var i dårlig forfatning. Om vinteren var det skøytebane for mosjonister.

Trondheim kommune tok over eierskapet da Trondheim og Strinda ble slått sammen i 1964. Året etter åpnet det kommunale idrettsutvalget et nytt idrettsanlegg for håndball og ishockey på Eberg, øst for den gamle banen på Lidarende. I 2000 planla kommunen en større utbygging av idrettsanlegget på Eberg. Da ble det vurdert å legge kunstgress på den gamle Lidarende-banen, men det skulle drøye til 2014 før det ble en realitet. Det er dette kunstgresset som nå har fått en miljøvennlig arvtaker.

En liten kuriosa til slutt: I oktober 1994 gjorde Rune Bratseth comeback etter en fantastisk fotballkarriere, nettopp på grusbanen på Eberg. Da var det kamp mellom Frikirken og Salem United. Tross langt lavere tempo enn i glansdagene, imponerte Bratseth. Han scoret også ett mål, men måtte konstatere at Salem United ble for sterke og vant 2-1.