Stor interesse for å restaurere brygger

- Dette er en gulrot for eiere av brygger av høy eller svært høy antikvarisk verdi, klasse A og B. Selv om potten ikke er så stor, har vi erfart at disse tilskuddene virker motiverende og  bidrar til å komme i gang og gjennomføre pågående arbeider, forteller Silje Taftø Petersen, arkitekt hos Byantikvaren.

Kjøpmannsgatebryggene på kartet

Vitaliseringsprosjektet som gikk i 2015-2018 satte søkelyset på verdien av de gamle bryggene. Målet var å gjøre nedre del av Kjøpmannsgata mer attraktiv. En rekke midlertidige tiltak ble gjennomført i området, for å synliggjøre det kulturhistoriske miljøet i gata. Det skulle skape grunnlag og interesse for istandsetting og aktivitet i de bryggene som stod tomme.

Etter vitaliseringsprosjektet ble det etablert en årlig tilskuddspott til bryggene, med unntak av 2024. Nå er tilskuddet tilbake, noe byutviklingsbyråd Lars Viko Gaupset er fornøyd med.

- Det er veldig gledelig at vi nå har klart å utvide ordningen som før bare gjaldt for Kjøpmannsgata til også å gjelde Fjordgata. Vi må ta vare på alle de kulturminnene vi har. Bryggene er et viktig særpreg ved Trondheim. Vi håper mange eiere i Fjordgata vil søke, så får vi jobbe med å utvide søknadsordningen i årene fremover, sier han.

Satsing i Kjøpmannsgata

11 brygger har siden 2018 fått tilskudd til ulike prosjekter. Totalt er det i perioden 2018 til 2023 gitt 13 millioner til ulike tiltak. Tilskuddene gir eiere motivasjon til å sette i gang og gjennomføre restaurering.  Kommunens tilskudd er med på å synliggjøre disse bygningenes viktige betydning for byen, og kan bidra til at det også gis støtte fra Riksantikvar og/eller Kulturminnefondet.  

Vi gir noe tilskudd, og bidrar med råd og veiledning underveis i prosjektene. Dette bidrar til at eierne investerer mye. Prosjektene det er gitt tilskudd til har en samlet kostnad på minst 44 millioner. 

- Så tilskuddet  har vært en suksess med tanke på sikring av de gamle bryggene, sier Taftø Petersen.

Bryggeeierne var tidligere mer opptatt av å få revet bryggene enn å ta vare på dem. Gjennom flere år med tilskuddsordning og veiledning har denne holdningen endret seg. De gamle bryggene er ikke en klamp om foten lenger. Restaureringen utløser både entusiasme hos eiere og de som jobber med byggene. De får ny kunnskap om hvordan bryggehusene ble bygd og innsikt i hva som skal til for å ta vare på de skjulte skattene i byen vår. 

LA DEG INSPIRERE
Velkommen til ærverdige Huitfeldtbrygga!
Thon restaurerer vernet brygge

Fra 2025 kan også bryggeeiere i Fjordgata søke

I Fjordgata er det totalt 24 brygger med verneklasse A og B som kan søke. Mange av bryggene i gata er verneklasse B. 

De gamle bryggerekkene er et kjennetegn for Trondheim, de er en viktig del av byens historie. Bryggene har store volum og det er store konstruksjoner vi snakker om. Bryggene står tett, og med begrenset vedlikehold over år, erfarer vi en del råte i de gamle bryggene, forteller arkitekten. Vi så dette i bryggene i Kjøpmannsgata og jeg ser ikke bort fra at det kan være noen slike tilstander i bryggene i Fjordgata også, sier Taftø Petersen.

Vi kjenner til noen pågående prosjekter som kan være aktuelle søkere, og vi håper at det er flere som ønsker å melde seg på, sier Taftø Petersen. Noen har søkt allerede, men de fleste søknadene kommer nok like før fristen går ut. 

Slik søker du

Tilskuddene bidrar til å få istandsatt en viktig del av byens kultur- og næringshistorie, motiverer eiere og bidrar også til at tilskudd utløses fra andre offentlige institusjoner. Tilskuddene gis primært til store vedlikeholdsetterslep som skader på fundament, primærkonstruksjoner, fasader og tak. 

På denne siden finner du utlysningen; hvem som kan søke, hva du kan søke midler til, hvilke krav som stilles, søknadsskjema og hvor du skal sende søknaden.