Unikt samarbeid kan gi nye lavterskeltilbud for psykisk helse

Dette fremgår av en fersk doktorgradsavhandling fra psykologspesialist Martin Schevik Lindberg ved enhet for psykisk helse og rus i Trondheim kommune.

Lindberg har, i samarbeid med Audun Havnen, professor i klinisk voksenpsykologi ved NTNU, forsket på behandlingen som tilbys i kommunen til personer med lette eller middels kompliserte psykiske plager/lidelser. I tillegg har de undersøkt fordelingen av pasienter til kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De fant store overlapp i symptomtrykk og funksjonsnivå hos pasienter i førstelinjen (kommunen) og spesialisthelsetjenesten (se grafer i bildekarusell). Dette kan være et tegn på at flere pasientgrupper mottar lignende tjenester på ulike nivåer, og at det er utfordrende å plassere pasienter på det mest hensiktsmessige tjenestenivået.

Lang ventetid og negative konsekvenser

Brukere opplever ofte lang ventetid, i noen tilfeller opptil seks måneder, før de kommer i gang med tiltak. Forskningen understreker at jo lenger ventetiden er, desto dårligere er utbyttet av behandlingen. 

-  Kort ventetid er avgjørende for å fange opp pasienter når de er motiverte for å bidra til egen bedring, sier Lindberg.

Viktig innsikt for tjenestejustering

Kåre Rønnes, enhetsleder for psykisk helse og rus i Trondheim kommune uttrykker begeistring over resultatene, og understreker viktigheten av innsikten. 

– Dette hjelper oss med å forstå bedre hva vi bør prioritere, hvorfor vi skal prioritere dette og hvorfor det kan være nyttig å gi hjelp tidlig, sier han. Forskningsdataene gir viktig innsikt for å justere og omstrukturere tjenestene, med en økt visshet om at dette vil føre til at flere blir friske og kommer tilbake i jobb.

Samarbeidet mellom kommune, universitet, sykehus og NAV har også avdekket ny kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og arbeidslivstilknytning. Lavterskeltilbud, inkludert kurs og individuelle tiltak, viser seg å ha god effekt.

Samarbeid med NAV og forebygging

Et viktig aspekt er samarbeidet med NAV. Register over sykmeldte gir innsikt i hvordan sykdom påvirker arbeidsevnen, både to år før behandling og fire år etter sykemelding. Funnene viser en negativ trend for pasienter som venter lenge på hjelp, med en bratt stigning i sykemeldinger, overgang til arbeidsavklaringspenger, og i verste fall uførhet. Målet er å snu denne trenden, slik at pasienter får rask hjelp.

Forskningen fremhever også viktigheten av "her og nå-avklaring" og å oppsøke hjelp tidlig. 

- Alle kan oppleve grubling, dårlig søvn og lett angst. Hvis bekymringene vedvarer over flere uker og fører til ufokusert arbeid, er det grunn til å søke råd, forteller Schevik Lindberg. 

Samarbeid mellom kommune, fastlege og NAV om aktiviteter kan være tilstrekkelig for mange, selv uten terapi eller behandling. Med enkle, forebyggende tiltak i praksis kan mange unngå å bli langvarig syke.

Ulike tilbud som er lett tilgjengelig

Doktorgraden så på forskjellige enkle behandlingsmåter som bygger på kognitiv atferdsterapi, som kurs, grupper, veiledet selvhjelp og korte individuelle samtaler. Alle disse metodene hjalp folk til å bli bedre, men hvor mye de hjalp varierte. Veiledet selvhjelp ga flest pasienter bedring, og færrest opplevde å bli dårligere. Samtidig viste kursene i grupper seg å være mest effektive tidsmessig. Dette viser hvor viktig det er å ha ulike måter å gi hjelp på, slik at tilbudet passer for hver enkelt. 

Veldig fornøyd med samarbeidet

Rønnes, Lindberg og Havnen er svært fornøyde med samarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU.

- Dette forskningssamarbeidet er et godt eksempel på hvordan forskning kan bidra til å forbedre helsetjenestene og har stor interesse for samfunnet, sier Havnen. 

Det har vært så vellykket at det nå er etablert et FOUI - team (forskning, utvikling og innovasjon) på virksomhetsområdet Psykisk helse, arbeid og inkludering i Trondheim kommune som skal se på endringsarbeid og utvikling av helsetjenestene innenfor psykisk helse.