Vil gjøre Trondheim enda bedre for flere

Rådet består av fagfolk som representerer ulike deler av byutviklingsfeltet:

• Nadja Sahbegovic, byarkitekt og leder
• Ragnhild Snustad, Trondhjems arkitektforening
• Line Snøfugl Storvik, Næringsforeningen i Trondheimsregionen
• Trond Heggem, Norske landskapsarkitekters forening avd. Trøndelag
• Steffen Wellinger, NTNU fakultet for arkitektur og design
• Torgeir Rønning, Håndverkerforeningen i Trondheim
• Mette Bye, byantikvar (vara for lederen, har møterett til rådsmøter)

– Det er unikt å lede et råd med så mye breddekunnskap, fra akademia til håndverk, sier byarkitekt Nadja Sahbegovic. – Dette gjør at uttalelsene våre blir godt belyst fra mange forskjellige ståsteder, og grundig drøftet, før vi blir enige om et felles råd. Samlet sett gir det bedre uttalelser.

Rådet møtes rundt ti ganger per år, ofte i det prisbelønte bygget i Kjøpmannsgata 36, hvor både Byarkitekten og Byantikvaren holder til. I dette møtet var hovedoppgaven å vurdere kandidater til årets byggeskikkpris, en viktig del av rådets arbeid med å fremme god arkitektur. Samtidig tok rådet seg tid til å feire at arkitekturstrategien endelig var vedtatt av et begeistret bystyre. 

Strategier for helhetlig byutvikling

Rådet for byarkitektur ble opprettet i 2022 for å gi Trondheim kommune bedre muligheter til å etterspørre faglige råd i store og viktige byutviklingssaker, og for å skape en bredere debatt om arkitektur. Rådets oppgave er å gi råd om saker og temaer som handler om byens form og utseende. 

– Rådet vurderer et spekter av prosjekter, mange av dem av prinsipiell karakter eller særskilt viktighet for byen. Prosjektene vi planlegger i dag, vil imorgen prege byen og må derfor forholde seg til denne, forklarer Sahbegovic. – I ethvert prosjekt er både byrommene og naboskapet rundt like viktige som selve bygget. Rådet skal alltid strebe å ha byblikket på, og gi råd om hvordan vi kan skape en helhetlig byutvikling, men også gi konkrete arkitektur råd om blant annet utforming og materialbruk.

Sakene rådet behandler kommer ofte fra Byplankontoret eller Byggesakskontoret. Rådet har imidlertid et ønske om å gi innspill til flere saker, og har derfor tatt initiativ til temamøter om blant annet gaterom og urban mobilitet. 

Byutviklingsstrategien, arkitekturstrategien og kommuneplanens arealdel (KPA) gir føringer for de prinsipielle rådene som blir gitt til konkrete plan- og byggesaker. Rådet fungerer som et uhildet organ og går ikke inn i saksbehandlernes rolle i kommunen.

Gode boliger og nabolag

Rådet er spesielt opptatt av å skape gode bomiljøer der folk trives og ønsker å bo, vokse opp og bli gamle. De uttrykker bekymring for at mange boligprosjekter i dag prioriterer raske salg framfor å skape varige og gode steder å bo, og en helhetlig visjon for nabolagsutvikling ofte mangler. Derfor vil rådet sette et sterkt søkelys på boliger og nabolag framover. Flere prosjekter må ta innover seg dette nabolagsperspektivet. 

En viktig del av dette arbeidet er utviklingen av lokale sentrum, definert i kommuneplanens arealdel (KPA). Små kompakte sentrum med korte avstander og trygge omgivelser har stor betydning for hverdagslivet til de som bor og jobber der. Mange bydelssentra sliter i dag med utfordringer som lukkede førsteetasjer, høye bygg og manglende kvalitet i gate- og byrommet. Rådet vil ta tak i disse utfordringene for å illustrere hva som skal til for å utvikle hyggelige, urbane sentrum med en sterk lokal identitet.

Steffen Wellinger fra NTNU understreker viktigheten av å også prioritere periferien til den historiske byen og gode nabolag, mens Line Snøfugl Storvik fra Næringsforeningen ønsker å bidra til at enkeltprosjekter tilfører merverdi. Hun spør retorisk: Hvordan kan vi samarbeide bedre for å sammen skape framtidas bydelssentrum, som både har godt bomiljø, gode rammer for næringsutvikling, og som blir attraktive for ungene våre å satse i?

Rådet erkjenner at dette er et krevende tema. Hva vil fremtidens bydelssentra inneholde, og hvordan kan man for eksempel kombinere butikker med gode nabolag? Planlegger vi langsiktig nok, og planlegger vi bygg og bymiljøer som er tilstrekkelig fleksible? Heldigvis, konstaterer de, «hjelper arkitekturstrategien oss med nye bilder på hva svaret kan være.»

Arkitekturstrategi og byggeskikkpris

Rådet ser det som en viktig oppgave å gjøre arkitekturstrategien tilgjengelig for byens innbyggere. 

– Folk er opptatt av byen sin, og det er mange meninger om arkitektur, sier et samlet råd. – Det er viktig for oss å bidra til et dannet ordskifte. Vi må bruke arkitekturstrategiens gode eksempler for å tydeliggjøre hva vi definerer som kvalitet.

Utstillingsvinduet for dette arbeidet blir kandidatene og vinnerne av byggeskikkprisen. Dette er kommunens måte å premiere forbilledlig og nyskapende arkitektur som speiler de fire målene i arkitekturstrategien: Trondheim skal være en vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig by. Byggeskikkprisen har blitt delt ut til gode forbilder i 20 år, og nå er det rådet, sammen med ordfører og byutviklingsdirektøren, som utgjør juryen. I tillegg gis det ofte en hederlig omtale. Over tid bidrar dette til å fremme god kvalitet og inspirere flere til å gjøre byen til et bedre sted å bo og arbeide i.

- Det er både inspirerende og meningsfullt å sitte i juryen for byggeskikkprisen, sier Torgeir Rønning fra Håndverkerforeningen. Vi ønsker å løfte frem bygg som ikke bare har høy kvalitet, men som også bidrar positivt til omgivelsene der folk skal trives.

Bedre by sammen 

Rådet er overbevist om at tverrfaglig diskusjon gir de beste løsningene for byen. Byutvikling er kompleks og består av mange aktører der mange perspektiver skal avveies. Vi må ha ambisjoner for kvalitet gjennom godt håndverk og vakker arkitektur, felles byrom som er menneskevennlige og varige, der langsiktig byutvikling samspiller med forskning og utdanning, og for en by som forener både næringsutvikling og bolyst. Målet er at vi videreutvikler en by som er så god at barn trives og ønsker å leve sine liv her også når de blir voksne.

– Vi som sitter i rådet kommer fra andre siden av bordet, forteller Trond Heggem fra Norske landskapsarkitekters forening. – I arbeidet vårt står vi ofte i spagat mellom avveining av ulike interesser – og vi både feiler og lykkes. Derfor er det viktig å bryte meninger. Det er både artig og vanskelig.

Samtlige rådsmedlemmer setter pris på å være med i rådet. Det er et privilegium å diskutere med gode fagfolk og meningsfullt å bidra til en bedre by både for folk og næringsutvikling. Rådet beskrives som «en fin gjeng som utfordrer hverandre og lærer mye både personlig og faglig.»

Byarkitekten er glad for at politikerne vektlegger kvalitet i byens arkitektur og at de ønsker å løfte fram rådet. 

– Rådet er en styrke for Trondheim. For meg som byarkitekt er rådet for byarkitektur også viktig, for å løfte utfordringer og diskutere faget og veivalg, sier Nadja Sahbegovic. 

Byarkitektens og rådets ambisjon for de kommende årene er å få enda flere gode byggeskikkandidater hvert år, hvorav mange av dem er eksempler på gode boliger og nabolagsprosjekter.

Les mer om Byarkitekten       Her finner du Arkitekturstrategien