«Bare på kødd» - Lilleby skole med i nasjonal pilot om hatprat
Er det greit å si stygge ord selv om det bare er «på kødd»? Allerede i barnehagen må barn lære at ord kan såre, og forstå grensene for hva som er greit å si og ikke, sier ansatte på Lilleby skole.
– Vi må ikke ha berøringsangst for dette temaet. Det blir ikke noe bedre av å ikke snakke om det, og det må vi i hvert fall lære ungene, sier Ranveig Fosmo Holden, avdelingsleder ved Lilleby skole.
Som én av syv skoler i Norge har Lilleby skole nylig deltatt i et nasjonalt pilotprosjekt om hatprat og fordommer. Skolen opplever temaet som særlig relevant i lys av samfunnsdebatten om hatkommentarer og -kultur, og søkte selv om å få delta.
Erfaringene fra piloten skal inngå i utviklingen av et landsdekkende undervisningsopplegg, i regi av bevegelsen «Stopp hatprat».
Rollespill om fordommer
Å delta i piloten innebar noe helt annet enn tradisjonell lærerdrevet undervisning, for her var det syvendeklassingene som fikk prøve seg i lærerrollen. Etter at de selv hadde fått opplæring om fordommer, netthets og menneskeverd, underviste 7. klassingene om temaene for elever på 5. trinn.
Å tre inn i lærerrollen bød på en bratt læringskurve for sjuendeklassingene Ulia og Nora. De jobbet for å engasjere sine yngre medelever gjennom videoer, diskusjonskort og rollespill-øvelser. I øvelsen «lapp på ryggen» fikk eksempelvis elevene tildelt roller som «bonde» eller «nyinnflyttet» før de deretter fikk høre andres fordommer om disse.
Elevene på 5. trinn syntes det var stas å bli undervist av eldre elever. De likte lekene spesielt godt, men var mer usikre på om de snakket annerledes til hverandre etter øvelsene.
– Kanskje snakker vi fem prosent annerledes til hverandre nå, anslo femteklassingene.
Men noe de var helt sikre på, var hva de gjør hvis de ser eller hører hatprat på skolen eller på nett.
– Da må vi si fra til en voksen eller en lærer, svarte de samstemt.
Normaliserer å snakke stygt om andre
Lilleby skole er en kulturelt mangfoldig skole, noe som gjør det ekstra viktig å være bevisst på hvordan man kan såre andre med ord. Lærerne forteller at stygg språkbruk i skolegården ofte kamufleres som spøk, og at deltakelsen i piloten har gitt dem en mulighet til å snakke om et tema som kanskje ikke tas så alvorlig av elevene.
De ansatte ser nødvendigheten av å skape bevissthet rundt ord og språk allerede i barnehagen.
– Det er flere på småtrinnet som for eksempel bruker n-ordet, men de forstår jo ikke den kulturelle og historiske bakgrunnen for ordet og hvorfor det er så stygt, sier Schwabe Strand.
Viktig at alle er er på lag
Selv om skolen setter temaet på agendaen i klasserommet, er både lærere og ledelsen på Lilleby klare på at foreldresamarbeid er avgjørende for å lykkes.
– Hvis vi skal jobbe videre med dette i undervisningen, som jeg håper det blir mulighet til, så må vi få temaet inn i FAU. For det hjelper jo bare litt å jobbe med fordommer og hatprat kun med elevene. Skal man virkelig få til noe med dette, så må vi ha foreldrene med oss, understreker avdelingsleder Ranveig Fosmo Holden.
Hvordan jobbe videre med temaet hatprat?
Piloten til Stopp hatprat er nå over, og skolen venter på at undervisningsopplegget de har bidratt til skal lanseres. I ventetiden tar de lærdommene fra prosjektet med inn i undervisningen, og det på flere måter:
- For femtetrinn planlegger skolen å bruke faste Mitt valg- timer og elevsamtaler til å rette søkelyset mot språkbruk og konsekvensene av banning og hets.
- På nyåret arrangerer elevrådet på skolen en felles «språk-konkurranse» for samtlige trinn, med regler, informasjonsplakater og fellessamlinger for å motivere til gode holdninger.
- Skolen vurderer å ta i bruk flere av workshop-konseptene de har fått fra «Stopp hatprat», og tilpasse opplegget til de ulike alderstrinnene på skolen.
Byråd for oppvekst og utdanning, Siv Mari Forsmark, er stolt over at Lilleby skole bidrar til et stort nasjonalt prosjekt som dette.
– Det er veldig spennende å høre om hvordan Lilleby skole har jobbet med Stopp hatprat- piloten. Vi skal snakke med og om hverandre på en respektfull måte, og det er viktig å skape gode holdninger tidlig. Samtidig kan ikke skolen ta hele ansvaret, og at Lilleby også ønsker å involvere FAU og hjemmet er et bra grep.
Byrådet jobber også med dette temaet for hele kommunen. For ikke lenge siden la Forsmark og resten av byrådet fram et forslag til handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
– Planen blir et kjempeviktig verktøy for oss. Alle som bruker kommunens tjenester, enten det er skole, barnehage eller noe annet, skal møtes med respekt, uansett hvem de er, avslutter byråden.