Nøkkelen er tilstedeværelse og et sosialt knutepunkt!
Hvordan skape trygge og gode bomiljø i kommunale utleieboliger? I Gamle Oslovei 2 har de utvikla en forebyggende bomiljømodell som nå skal prøves ut på andre adresser i kommunen. Beboerne i Gamle Oslovei 2 rapporterer om mindre uro og at det er blitt lettere å få hjelp.
Gamle Oslovei 2 består av 72 kommunale leiligheter fordelt på fem blokker. Utgangspunktet for at prosjektet ble satt i gang i 2024 var flere alvorlige hendelser på adressen. Det var mye utrygghet, forsøpling og uro. En rekke ulike tjenester var inne på adressen uten noen form for helhetlig koordinering. Det var behov for å skape et tryggere bomiljø både for beboerne og for de ansatte som jobbet der, og det var behov for å tenke nytt. Dermed ble prosjektet satt i gang med fokus på tverrfaglighet, forebygging og samskaping. Målet var å gå fra reaktiv saksbehandling og håndtering av situasjoner til en proaktiv og helhetlig forebyggende modell basert på relasjonell velferd.
- HUBen er kjernen
-Noe av det viktigste vi gjorde var å opprette HUBen. Det er selve kjernen i prosjektet, sier prosjektleder Mariell Høgås fra Botiltak .
Et ledig rom i en av blokkene ble pussa opp sammen med beboerne og gjort til et knutepunkt (HUB) og sosial møtearena. Der kan beboerne møte ansatte, ta opp problemstillinger og få hjelp, og de kan delta i vedlikeholdsarbeid og andre praktiske oppgaver. HUBen fungerer også som en arena for effektivt samarbeid på tvers for de som yter tjenester på stedet, og som et samlende knutepunkt for nærmiljøet.
-Nærbutikkene og Vinmonopolet har engasjert seg og bidratt i arbeidet med å skape et bedre og tryggere bomiljø, sier Høgås. Gjennom nær-nettverket har butikkene blitt kjent med både beboere og ansatte, fått et kontaktpunkt inn og har kunnet melde fra når problemer har oppstått eller når samarbeid har vært nødvendig. Sammen har de funnet gode løsninger på en ubyråkratisk og effektiv måte.
Byråkrati på bakrommet
“Byråkrati på bakrommet” har blitt et flittig brukt begrep i prosjektet. Gjennom HUB-modellen har helse, boligforvaltning, NAV, politi, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) og Dagsverket blitt kjent med hverandre og bidratt til mer effektiv samhandling. De har fått en felles forståelse av helheten. og sammen bidratt til at tjenestene blir tilgjengelige for beboerne. Gjennom å ta ned noen av de byråkratiske prosessene, løser de også faglige og praktiske floker mer effektivt, og tjenestene koordineres bedre.
Ved å være til stede og bli mer kjent har det også blitt lettere for tjenesteyterne å komme i posisjon overfor beboerne, noe dette eksemplet illustrerer;
En ansatt i Bomiljøteam strevde med å komme i kontakt med en beboer. Beboeren ville ikke åpne døra når den ansatte banka på. Gjennom å møtes på en uformell arena (HUB`en), drikke kaffe sammen og snakke om hverdagslige ting, ble barrierene brutt ned. Bomiljø kom i posisjon til beboeren og fikk etterhvert bistått i den aktuelle saken. Etter ei tid fikk den samme ansatte forespørsel fra beboeren om hen kunne delta som en støtte i brorens bisettelse.
- Eksemplet viser hvordan man gjennom uformell tilstedeværelse bygger ned de byråkratiske barrierene, og blir i stand til å hjelpe og støtte mennesket bak, sier Høgås.
Økt trygghet
Prosjektet ble sluttbehandla i styringsgruppa i Bærekraftsprogrammet i midten av oktober i år. Nå når prosjektet er avslutta og har gått over til vanlig drift rapporterer beboerne i Gamle Oslovei 2 om økt trygghet, lavere terskel for å be om hjelp der de bor og at de har blitt bedre kjent med naboene sine gjennom en felles sosial møteplass. Ansatte opplever økt trygghet gjennom å stå samlet.
Prosjektet skulle også utvikle en bomiljømodell med overføringsverdi til andre helkommunale adresser. Modellen (som har fått navnet Go2-modellen, etter Gamle Oslovei 2) og HUB er allerede prøvd ut på Ranheim, og planen er å rulle ut bomiljømodellen til flere adresser i kommunen etterhvert.
Det gode arbeidet i Gamle Oslovei 2 har også blitt lagt merke til politisk. Byråd for sosiale tjenester, Espen Agøy Hegge, er glad for resultatene og mener erfaringene herfra kan komme flere bomiljøer i Trondheim til gode.
– Det er veldig fint å se hva de har fått til her. Ved å legge til rette for en trygg møteplass hvor tjenestene samarbeider tettere med beboerne, har de klart å skape et sted der folk trives. Dette viser hvor mye man kan få til når man jobber sammen og tar utgangspunkt i hva beboerne faktisk trenger. Dette er erfaringer vi ønsker å ta med oss videre til andre kommunale boliger i Trondheim, sier byråden.
Go2-modellen bygger på 10 elementer i bomiljøarbeid:
1) Relasjonsarbeid: Uformell relasjonsbygging og synlig tilstedeværelse fra ansatte har vært suksessfaktorer. Ved å tilrettelegge for at beboere kan delta aktivt i eget bomiljø, blir det lettere å hjelpe beboerne på effektive og ubyråkratiske måter.
2) Miljøvaktmesterfunksjon: Flere aktører bidrar inn i miljøvaktmesterrollen, uavhengig av tjenesteorganisering. Ved at flere har øynene åpne med ulikt blikk og bruker hub-nettverket til å melde fra om situasjoner og behov, får vi samlet en bedre oversikt over helheten, og setter oss i stand til å sette inn tiltak raskere.
3) Byråkrati på bakrommet. Samarbeidende aktører blir godt kjent med hverandres rammer og roller, spiller hverandre gode og kommuniserer godt med hverandre fordi de har en felles forståelse av konteksten.
4) Digital kommunikasjon: Aktuelle aktører på adressen deltar på ukentlige digitale statusmøter (30 min) hvor hver aktør sier noe om status, i tillegg til at politikontakt gjennomgår politiloggen for adressen siste uke. Dette skaper felles oversikt over helheten og gjør at aktørene er godt kjent med hverandre.
5) Åpen HUB/HUB-koordinator: Samdrift av HUB på tvers av tjenesteorganisering gir også mange gevinster for både beboere og tjenesteaktørene.
6) Sikkerhet og trygghet: Det er gjennomført fysiske trygghetstiltak som nye ytterdører, nytt låsesystem og opprydding.
7) Estetikk: For beboerne er det viktig å ha det fint rundt seg, da dette øker opplevelsen av eierskap til adressen og motivasjonen til å ta vare på boligen og fellesarealene på adressen.
8) I forkant ved innflyttinger: Ved å ha et godt samarbeid med boligtildeling, kan aktører tilknyttet HUB`være i forkant ved ny-innflyttinger og gi beboerne en god start.
9) Ansvarliggjøring av beboerne: Samtidig som modellen legger til rette for lettere tilgjengelige tjenester for beboerne, er ansvarliggjøring av beboerne helt sentralt.
10) Kontinuerlig forbedring.Selv med alt dette på plass, vil det fortsatt oppstå hendelser på adresser hvor mange ulike mennesker med ulike utfordringer er samlet. Forskjellen er at nå oppdages situasjonene tidligere og de håndteres mer effektivt.