Sosial boligbygging for å bekjempe fattigdom

Stadig flere mennesker faller utenfor boligmarkedet. Derfor er det stort behov for å tenke nytt når man skal bygge nye boliger fremover.

Sist oppdatert: 08.06.2020

Bilde av beboere på Svartlamon.
For fire år siden ble det bygd nye rekkehus på Svartlamoen. Arkitektene ønsket å bevare områdets karakter samtidig som de blant annet prøvde ut uvanlige naturlige materialer i isolasjonen (På bildet fra venstre: Cathrine Rønningen, Haakon Haanes og Trygve Ohren med lille Bastian) Foto: Trondheim 2030.

FNs bærekraftsmål 1 sier dette om å utrydde fattigdom:

For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Land må derfor investere i viktige sosiale tjenester, og gi like muligheter til alle sine borgere.

Økende boligpriser og krav om høy egenandel gjør at flere og flere mennesker ikke har mulighet til å eie egen leilighet:

- Dagens boligproduksjon kjennetegnes av en markedsbasert boligpolitikk, og ivaretar i for liten grad samfunnets mål om sosialt inkluderende og klimavennlige by- og boligomgivelser, sier Eli Støa, arkitekt og professor ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU og leder av Bopilot, til norske arkitekters landsforbund.

Den tredje boligsektor - Svartlamoen

Bilde av selvbyggerhus på Svartlamon.

Rekkehusene på Svartlamoen. Foto: Trondheim 2030.

Begrepet "Den tredje boligsektor" er en het potet i mange byer der inngangsbilletten til boligmarkedet er høy. Begrepet refererer til et troverdig alternativ til dagens boligmarked som i dag består i hovedsak av to alternativer - enten så eier du eller så leier du i det private markedet. Denne riggen forsterker sosiale forskjeller i samfunnet, særlig i større byer der boligmarkedet er tøft, ved at de som har muligheten til å komme seg inn i boligmarkedet ved kjøp av eiendom vil være betydelig bedre stilt økonomisk enn de som er tvunget til å leie. De som eier får dessuten betydelige skattefordeler, som i prinsippet finansieres av de som leier. De som leier får nemlig ingen skattefordeler.

Det finnes mange eksempler på forsøk på andre løsninger for eksempel ved at man kan ha en hybridmodell der man gradvis kan kjøpe seg inn i en bolig - allikevel vil inngangsbilletten være høy og det kan være krevende å ivareta gode bokvaliteter og miljømessige kvaliteter i slike prosjekter som også må holde kostnadene til et minimum.

Det er mange faktorer som styrer boligprisene. Eksempelvis konjunkturer, tilbud og etterspørsel, prisnivå i byggebransjen osv. Kanskje går det an å gjøre noe annerledes? Kanskje kan vi finne en modell for en tredje boligsektor som er mer bærekraftig ved at flere får muligheten til å "kjøpe seg inn" i prosjekter som er økonomisk overkommelige, men som også innehar kvaliteter i materialvalg, løsninger og beliggenhet som ikke bidrar til å forsterke sosiale forskjeller og kunne tilby attraktive bokvaliteter også til de som ikke har råd til å kjøpe seg inn på det ordinære boligmarkedet.

Svartlamoen i Trondheim er et eksempel på et nabolag som bygger på prinsipper fra "den tredje boligsektor". Stor grad av selvbygging og selvorganisering har gjort at det finnes en unik bydel med kvaliteter som er overkommelig økonomisk for de som bor der. Hva skal til for at slike type prosjekter også kan gjennomføres i større skala andre steder?

Bopilot-prosjektet tar for seg noen av disse problemstillingene og forsøker å fremskaffe ny kunnskap om hvordan kommunen kan legge til rette for å utvikle nye modeller for boligløsninger.

Prosjekt for sosial inkludering

Siden 2018 har Trondheim og Bergen kommune samarbeidet med arkitekter og forskere for å øke mangfoldet av boligløsninger gjennom Bopilot, et forskningsprosjekt om alternative boligløsninger. Prosjektet bygger på ideen om at boliger og boområder i større grad kan bidra til å nå målene om mangfold og inkludering i befolkningen, og muligheten for å leve bærekraftige hverdagsliv. Bopilot-prosjektet skal gå frem til våren 2022.

Hvordan knyttes dette prosjektet opp mot bærekraftsmålene?

FNs bærekraftsmål 1 og delmål 1.4 sier:

Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering (FN).

Bopilot-teamet.

Bopilot-teamet. Foto: Carl Erik Eriksson.

Hvis det blir slik at bare de med økonomiske ressurser klarer å komme inn på boligmarkedet eller kan leve med de høye leieprisene i privatmarkedet, så får vi større forskjeller på hvordan folk må leve hverdagslivene sine og større økonomiske forskjeller. De som har mye vil bare få mer. Mens de som har lite vil få mindre. Samfunnet skyver ut de som har det vanskelig. Det fører kanskje til at de får det enda verre. Ved å ivareta folk tidligere, kan samfunnet forhindre at mange tipper utfor. Det er i samfunnets interesse at alle har en viss mulighet til å leve gode liv. Derfor har rimelige boliger og alternative boligløsninger mye å si for hvordan samfunnet blir, sier prosjektleder for Bopilot i Trondheim, Vidar Vollan, om hvordan dette prosjektet knyttes opp mot bærekraftsmål 1 (delmål 1.4).

Senere denne uken kommer Bopilot med en kronikk i Adressa og skriver blant annet om at det er mulig for kommunen å øke antall boliger i tredje sektor uten at det skal bli en stor utgiftspost for kommunen. Forskningsprosjektet jobber med flere piloter som kan bane vei for gode løsninger som kan repeteres. Felles for pilotene er at de skal ha rimelige utleieboliger og drives av stiftelser, og at det skal legges til rette for gode fellesskap mellom beboerne.

I tillegg vil Bopilot gjennomføre en brukerundersøkelse før sommeren. De vil sende ut en link til en rekke spørsmål som skal prøve å avdekke hva slags boliger folk i Trondheim trenger. Linken vil ligge på kommunens sider og spres via sosiale medier og SMS. Der håper de å finne ut om folk ønsker å bo rimeligere, på andre steder og på andre måter enn før.

Les mer om Bopilot-prosjektet på www.ntnu.no/ad/forskning/bopilot.

Fant du det du lette etter?