Trondheim tar klimasats
- De enorme skadene vi har sett både på Østlandet og sør i Trøndelag, viser at vi trenger store klimakutt nå, og at vi må forebygge skader med fremsynt arealplanlegging. Det sier direktør for næring, samferdsel, klima og miljø, Kristian Dahlberg Hauge.
Sist oppdatert: 29.08.2023
Nå skal vi i Trondheim kommune bruke de drøyt 20 millionene vi har fått fra Miljødirektoratet via Klimasats til å jobbe for å gjøre Trondheim klimanøytral innen 2030. Tidligere i år har kommunen også fått støtte til å utrede ansvarsrisikoen knyttet til akutte klimahendelser.
Klimasats og utslippskutt
Trondheim kommune sendte i alt 13 søknader til Miljødirektoratet.
- Våre søknader til Miljødirektoratets støtteordning Klimasats handlet i hovedsak om å kutte utslipp fra våre bygge- og anleggsprosjekter. Denne sektoren står for store, direkte og indirekte klimagassutslipp, sier byutviklingsdirektør Bente Næverdal.
Kommunen får støtte til strategisk arbeid, bruk av utslippsfrie maskiner og bruk av betong med lavt klimafotavtrykk.
- Disse pengene er helt avgjørende for å nå målet om at kommunens egne bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie fra 2025, sier Laure Pascual, klima- og miljørådgiver i Kommunalteknikk. - Nå kan vi bruke utslippsfrie maskiner uten å ta stor finansiell risiko. Samtidig gir vi et sterkt signal om at vi mener alvor med 2025-målet. Bransjen kan trygt investere i utslippsfrie maskiner, avslutter hun.
Ekstrembetong
Kommunen får også en knapp million kroner til “lavkarbonbetong ekstrem” i Granåsen fotballhall.
- Denne betongen gir enda lavere utslipp enn lavkarbonbetong klasse A, som vi ellers benytter, sier Hege Wik, klimarådgiver ved Trondheim eiendom. - Betong er en stor utslippskilde for klimagasser på verdensbasis, og kommunen ønsker å bidra til at det utvikles og brukes mer klimavennlige byggematerialer, fortsetter Wik.
Arbeidet er en del av Granåsen idrettspark, som skal bli en arena for både bredde- og toppidrett - blant annet i forbindelse med Ski-VM. Idrettsanleggene har også fått støtte fra Enova tidligere i år, for å se hvordann materialer fra demonterte bygg og overskuddsmaterialer fra andre byggeprosjekter kan brukes om igjen.
Arealplanlegging og ansvarsrisiko
Flommene på Østlandet og i Trøndelag har aktualisert hvor bygg og infrastruktur kan gjenreises, og hvem som skal dekke kostnadene når klimaet blir varmere, våtere og villere. Trondheim har nylig fått midler til å utrede hvilken risiko kommunen tar som ansvarlig myndighet for arealplanlegging. Ansvarsrisiko - en av flere typer klimarisiko - er knyttet til tilfeller hvor de som lider tap vil holde kommunen økonomisk ansvarlig for skadene, for eksempel hvis kommunen har godkjent utbygging av et flomutsatt område.
- Kommunen har utarbeidet en klimasårbarhetsanalyse som beskriver den direkte faren for materielle skader. Vi har behov for mer kunnskap om hvilket ansvar lokale myndigheter har ifølge lovverket, og hvordan det bør følges opp i plan- og byggeprosesser, sier Jøran Solli, rådgiver i klimatilpasning ved Klima- og miljøenheten.
Bli med på klimadugnaden
Er du nysgjerrig på hva Trondheim kommune ellers skal gjøre for å kutte klimagassutslipp og forberede byen, befolkningen og naturen på klimaendringer?
Ny kommunedelplan for energi- og klima er nå på høring. Høringsfristen er 15. september - og vi vil gjerne høre din mening.
Næring, miljø og samferdsel
Byutvikling
Bærekraft