Det lages nå et helt nytt energisystem som gjør at strøm kan selges til nabobygg. Energisystemet og løsningene er utviklet i et samarbeid mellom NTNU-forskere, næringsliv, og kommunen.

Et system for bedre utnyttelse av energi

Flere bedrifter i nabolagene skal bli en del av det lokale energi- og fleksibilitetsmarkedet  for utveksling av kraft. Fleksibilitet betyr her at vi har flere alternative måter å hente- og bruke energi på, der for eksempel energilagring og solceller brukes sammen for å avlaste strømnettet.

Det er partnere i +CityxChange som har utviklet aktuelle modeller for kjøp og salg av strøm i lokale markeder. IT-selskapet Volue har utviklet en handelsplattform som gjør det mulig å kjøpe og selge energi mellom bygg og ulike eiere, og Trønderenergi jobber nå med å opprette lokale minimarkeder. Dette involverer solcelleanlegg, batterier og varmepumper.

Energipositive områder

Prosjekt Brattøra

Powerhouse, BI og Miljødirektoratet på Brattøra skal bli en positiv energiblokk i løpet av 2021. Det betyr at energiforbruket i byggene er lavere enn det som produseres av energi lokalt.

Powerhouse er allerede energipositivt og solcelleanleggene på Powerhouse og nabobygget BI produserer i dag ca 540.000 kWt pr år. Det er like mye som rundt 34 bolighus forbruker per år.

Batteriet blir en powerbank

Når de tre byggene kobles sammen med et stort batterilager, vil for eksempel strøm fra solceller kunne lagres i batteriet for senere å brukes i alle de tre byggene som inngår i prosjektet på Brattøra.

Alle de tre byggene har i tillegg varmepumpeanlegg som produserer 1.335.000 kWt pr år. Det betyr at de tre byggene allerede produserer totalt fornybar energi tilsvarende 117 norske boliger (nær 1,9 millioner kWt pr år).

Prosjekt Sluppen

Innen to år skal fem bygg på Sluppen/Tempe, i likhet med de tre byggene på Brattøra, bli en positiv energiblokk, dvs at energiforbruket i byggene er lavere enn det som produseres av energi lokalt. +CityxChange-prosjektet skal jobbe videre med de resterende byggene med mål om at Sluppen skal bli energipositivt i løpet av 2030.

Alle bygg kan koble seg på energimarkedet

Byggene på Sluppen er både kontorbygg, industri/lager, leiligheter, og restaurant, og det samlede gulvarealet er ca 40.000 m². Den totale energibesparelsen pr år blir ca 5,4 millioner kWt . Det er like mye som 270 gjennomsnittshus i Norge bruker i strøm pr år.

Lysgården er det nyeste kontorbygget på Sluppen og ett av verdens mest moderne kontorbygg. Gården har både avansert varmepumpe og solcelleanlegg på taket. Dette er viktige bidrag til det energipositive nabolaget som etableres.

Noe av meningen bak +CityxChangeprosjektet er å vise effekten av å dele. Når bygget fordeler den ekstra energien til andre bygg oppnår man lettere målsetningen om energipositive områder.

Prosjekt Gløshaugen 

På Gløshaugen har NTNU sitt eget energisamfunn. Nå forsker de på hvordan dette kan kobles sammen med Sluppen og Brattøra.

NTNU campus på Gløshaugen er sitt eget konsesjonsområde for elektrisitet og fjernvarme. Det betyr at de, innenfor konsesjonsbestemmelser satt av staten, bestemmer mye om hvordan deres egne interne energinett bygges opp, fungerer og brukes. Gløshaugen fungerer dermed som et energisamfunn i miniatyr, eller et mikronett.

Tester best utnyttelse av energi

På Gløshaugen har NTNU utviklet systemer for å sørge for at et utvalg bygg optimaliseres både med hensyn til energiforbruk og energiutnyttelse. Dette kan vi siden skalere opp til å gjelde langt flere bygg på Gløshaugen, og dermed bidra til å redusere det totale energiforbruket i Trondheim.

NTNU har også utviklet løsninger for hvordan energisystemet og mikronettet på Gløshaugen kan kobles sammen med Sluppen og Brattøra for energiutveksling mellom disse.

Kanskje viser dette prosjektet og framtida at små konsesjonsområder er veien å gå for å utnytte energien mer effektivt, og dermed redusere energiforbruket i byen ytterligere?

Hvis du har lyst å lese mer, kan du lese hele rapporten om mikronett.