Bever i Trondheim
Bever i Trondheim
Innhold
Fra 1975 til 1981 ble det satt ut bever i Bymarka. Bestanden i tidligere Trondheim kommune (uten Klæbu) ble høsten 2020 anslått til å være 55-75 individer fordelt på 18 kolonier. Det er også bever i tidligere Klæbu kommune.
Beverpopulasjonen i den nordlige delen av Trondheim kommune
I oktober-desember 2020 ble beverpopulasjoner og beliggenhet av beverstrukturer registrert i tidligere Trondheim, dvs. før sammenslåingen med Klæbu. Antall beverfamiliegrupper, og individer som bor utenfor familiegrupper, ble anslått.
Takseringen indikerte 18 beverfamiliegrupper og ett individ som overvintret alene. Dette representerer én familiegruppe mer enn det som ble registrert i 2006 av Sesseng med flere.
Beverbestanden deler seg i fire delbestander:
- Bymarka, hvor bever ble gjeninnført på 1980-tallet. Bestanden her består av ni familiegrupper og ett individ
- Nidelva i studieområdet består av seks familiegrupper
- Den korte strekningen av Gaula-vassdraget i studieområdet har to grupper
- Byneset har en gruppe
Totalbestanden er estimert til 55-75 individer i familiegrupper. I tillegg finnes det noen få individer som lever utenfor grupper.
Du kan lese mer her:
- Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020.
- Taksering av bever i sørlig del av Trondheim kommune 2021-22
Beveren har sterk territoriell atferd og er aggressiv mot inntrengere og naboer av samme art.
I Bymarka/Byneshalvøya finnes det bever i Ilavassdraget, Leirelvvassdraget, Trollavassdraget og Lauglovatnet. I tillegg er det bever i Nidelva helt ned mot bysentrum og i utløpet av Gaula, inkludert noen sidebekker. Det er også bever i Nidelva med sidevassdrag i tidligere Klæbu kommune. Bestanden i gamle Klæbu kommune kartlegges høsten 2021 og våren 2022.
Beveren er en stor ressurs i opplevelses- og jaktsammenheng, da den har en flott pels og velsmakende kjøtt. I Trondheim kommune ble det åpnet for ordinær jakt i 2012, og det er felt 5-6 dyr i året. Det kan også gis fellingstillatelse på bever som blant annet gjør skade på eiendom.
Hvordan minske beverskader?
Kommunen kan gi tillatelse til å fjerne beverbolig eller demning for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. For å minske antall trær som beveren feller, kan man passe på at beveren bruker trærne fullt ut etter at de er påbegynt. Trær som er ringbarket kan felles slik at beveren kan bruke hele treet.
Trær som er felt et stykke fra land kan transporteres ned til vannkanten hvor det er sannsynlig at beveren vil gjøre seg nytte av dem. Trær som henger fast i andre trær kan også dras ned.
Man kan beskytte trær man ikke ønsker at beveren skal felle med å sette netting rundt stammen. Husk å sette nettingen såpass høyt at beveren ikke når over ved mye snø. En bever når ca. 60 cm over bakken på barmark. Nettingen bør ikke settes helt inntil treet, men med god klaring til stammen.
Om beveren tetter avløpsrør
Av og til tetter beveren avløpsrør. Man kan da lage et gjerde av hønsenetting i en halvsirkel foran røret og plassere et rør gjennom gjerdet. Beveren vil demme opp mot gjerdet, mens vannet vil fortsette å strømme fritt gjennom. Det er viktig at gjerdet festes godt til bunnen slik at beveren ikke kan komme under.
Forvaltningsplan for bever
I 2007 ble det vedtatt en forvaltningsplan for bever. I denne finnes mer informasjon om bever i Trondheim og om målsettinger for forvaltning av bestanden.
Mer informasjon
Har du eller ønsker du opplysninger om bever i Trondheim?
Ta kontakt med Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune.
Sist oppdatert: 12.09.2024