FAKTAARK: Gjenbrukshuset i Trondheim

Gjenbrukshuset var et fullskala forsøksprosjekt med ombruk i et moderne kommunalt boligbyggeprosjekt.

Innhold

Film: Gjenbrukshuset - et pilotprosjekt i Trondheim kommune

Se filmen på YouTube (Det tar noen sekunder før filmen starter, husk å velge maks kvalitet)
Filmen i .mov format

Filmen om Gjenbrukshuset er laget av SE-Visjon i samarbeid med Miljøenheten.

To "like" kommunale firemannsboliger

På Tiller rett utenfor Trondheim sentrum ble to kommunale firemannsboliger ferdigstilt i 2003. Én bolig ble oppført med vekt på gjenbruk og én ble bygget på ordinær måte.

Gjenbrukshuset på Tiller. Foto: Njål Pettersen — Gjenbrukshuset til høyre, og det tilsvarende huset uten gjenbruksmaterialer.

Gjenbruk skulle som utgangspunkt tilpasses ordinære prosjekterings- og byggeforhold. Brukt trevirke ble derfor omdimensjonert til standarddimensjoner og testet ut fra gjeldende styrke- og kvalitetskrav.

Gjenbrukshuset skiller seg utseendemessig lite ut fra det tilsvarende nybygget. Nesten alle gjenbruksmaterialene ble fremskaffet og bearbeidet gjennom arbeidstrening. Dette var nødvendig fordi det ennå ikke finnes vanlige kommersielle leverandører av brukte materialer. Arbeidstreningen var et positivt og miljørettet tiltak i regi av Stavne.

Gjnebruksmaterialer i Gjenbrukshuset på Tiller

Gjenbruksmaterialer i Gjenbrukshuset

Ca. 85 prosent av reisverk og kledning er av gjenbrukt og omdimensjonert trevirke
Alle innerdører
Ca. 50 prosent av kjøkkeninnredningene
All takstein og teglmur
16 av 24 vinduer
Toaletter og vasker

Gjenbruksmaterialene kom fra riveprosjekter i Trondheimsområdet og ble fremskaffet gjennom et fruktbart samarbeid med entreprenører, byggherrer og konsulenter.

Gjenbrukshuset Foto: Tidligere HSØ arkitekter, i dag "Arkitektene VIS-A-VIS AS". — Foto: HSØ arkitekter

Prosjektdeltakere og samarbeidspartnere

Trondheim Eiendom var byggherre og forvalter boligene i dag.
Det tidligere "Bolig- og byfornyelseskontoret" i kommunen stod for programmering/bestilling, boligfinansiering og den kommunale boligtildelingen.
Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Avdeling for Bygg og miljø (nå en del av NTNU), bistod med prosjektering og kvalitetskontroll av materialene med mer. De hadde en helt avgjørende rolle for gjennomføring av prosjektet og gjorde dermed forsøket mulig.
Stavne gård (i dag Stavne Arbeid og kompetanse) gjorde rivearbeid, materialbearbeiding, frakt, mellomlagring osv. i kombinasjon med arbeidstrening og opplæring. De drev også gjenbrukssentralen "ReBygg" for brukte byggevarer.
Miljøenheten i kommunen var prosjektets initiativtaker med ansvar for koordinering, informasjonsarbeid og sluttrapportering med mer.
HSØ Arkitektkontor (i dag "Arkitektene VIS-A-VIS AS".) hadde prosjektering og arkitektarbeid og bistod ved valg av brukte materialer.
Husene ble bygd av AS Trebetong.
AS Vindusrestaurering satte i stand vinduene.
En rekke entreprenører, byggherrer og ildsjeler var gode samarbeidspartnere.
Prosjektet var knyttet til Interregprosjektet "Gränsspragning" som var et samarbeid med Østersund og Steinkjer kommune.

Kostnader og finansiering

Totale prosjektkostnader for begge firemannsboligene med åtte leiligheter var ca. 11 millioner. Dette utgjør ca. 18 000 kroner pr. m², noe som tilsvarer sammenliknbare boligprosjekter og inkluderer merkostnaden på ca. 2 prosent knyttet til gjennomføring av forsøksbyggeriet med gjenbruk.

Prosjektkostnadene oppfattes ikke som høye. Dette skyldes blant annet lave tomtekostnader. Inndekningen av den ekstraordinære prosjektkostnaden kan sees som et direkte kommunalt bidrag på 70 prosent og et statlig bidrag på 30 prosent til gjennomføring av forsøksprosjektet.

De ekstraordinære prosjektkostnadene har ingen innvirkning på husleien. Husbanken ga boligtilskudd på 3,3 millioner, oppføringslån på 7,7 millioner samt 250 000 kroner til miljøanalyser, dokumentasjon og informasjon.

Resultater fra prosjektet

Etter fremskaffing av gjenbruksmaterialer og gjennomføring av byggeprosjektet, har Gjenbrukshuset nå vært i bruk i flere år uten at gjenbruksmaterialene har gitt uforutsette overraskelser av betydning. Ytterdører og toaletter med mer er imidlertid skiftet ut med nye.

Erfaringene fra Gjenbrukshuset viser at det er mulig å tenke nyskapende både når det gjelder avfallshåndtering, bygging, miljøsamarbeid og arbeidstrening.

Gjenbrukshuset har fortalt mye om praktisk nyttiggjøring av gjenbruksmaterialer og kommunen har nå et kvalifisert utgangspunkt i tilrettelegging for gjenbruk. På bakgrunn av evalueringsarbeid, sluttrapportering og miljøanalyser har prosjektdeltakerne kommet fram til følgende resultater:

Positive miljøeffekter

På oppdrag fra kommunen gjennomførte Stiftelsen Østfoldforskning en miljøanalyse basert på livssyklusanalyser. Analysen som var begrenset til oppføringsfasen viser at:

gjenbruk avbyggemateriell er miljømessig gunstig
gjenbruk av tegl gir størst miljøeffekt

En miljømessig sammenlikning av Gjenbrukshuset og Nybygget i oppføringsfasen, viser at bygging av Gjenbrukshuset gir betydelig miljøgevinst for alle undersøkte miljøaspekter:

drivhuseffekt
forsuring
eutrofiering
fotokjemisk oksidantdannelse
total energibruk
miljøøkonomi

Økonomi

Gjenbrukshuset og det ordinære nybygget kan ikke prissammenlignes direkte på grunn av arbeidstreningssubsidiering til gjenbruksmaterialene. Gjenbruk i dette prosjektet ga også noe økt ressursbruk til prosjektering/bygging.

Kostnadsnivået totalt var på linje med tilsvarende boligprosjekter og ville blitt lavere i et nytt gjenbruksprosjekt basert på erfaringene fra dette.

Subsidierte gjenbruksmaterialer fra Stavne Gård gjorde ikke dette profesjonelle byggeprosjektet rimeligere, men gjenbruk behøver ikke være fordyrende om materialene oppfyller gjeldende krav til kvalitet og dimensjoner. I private byggeprosjekter er de sannsynligvis gunstigere økonomisk.

Prosjektering og bygging

Det er teknisk og kvalitetsmessig fullt mulig å prosjektere og bygge moderne bolighus med gjenbrukte materialer av typen som ble brukt på Hølbekken.

Fraværet av et profesjonelt apparat for større leveranser og kvalitetsvurdering setter naturlige begrensninger for slik gjenbruk i større byggeprosjekter. Materialtilgangen er ustabil og materialbearbeidingen kan være ressurskrevende.

I fremtiden bør alle hus bygges med tanke på fleksibel bruk og være forberedt på senere gjenvinning og gjenbruk. Se veilederen "Prosjektering for ombruk og gjenvinning".

Gjenbruk i regi av Trondheim kommune

Hovedformålet med prosjektet var fullskala gjenbruk av trevirke og bygningsdeler. Erfaringsoppsummeringen i 2005 sa følgende:

Det er med dagens rammebetingelser og forutsetninger ikke realistisk å gjennomføre flere kommunale byggeprosjekter med gjenbruk av trevirke i samme omfang som på Gjenbrukshuset.
Det er for ressurskrevende å kvalitetsteste og omdimensjonere brukt trevirke til standardmål.
Det er i dag for ressurskrevende for kommunen å prosjektere, anbudsberegne og bygge profesjonelt med større omfang av gjenbruksmaterialer av varierende dimensjoner og kvalitet.
Gjenbruk av byggematerialer som konstruksjonstre, dører, vinduer o.l. er inntil videre best egnet i privatmarkedet. Slike materialer er godt egnet til mindre bygninger og konstruksjoner som hytter, garasjer, boder osv., men mindre egnet ved profesjonell (bolig-) bygging i større omfang.

Ved Formannskapets behandling av prosjektet ble det vedtatt å utarbeide retningslinjer for miljøvennlig riving og gjenbruk i kommunen, samt å utrede et nytt forsøksbygg med gjenbruk av betong.

Lokale gjenbruksordninger for byggeavfall

Med dagens rammebetingelser er arbeidstreningsvirksomhet både egnet og gunstig for å kunne ta vare på og gjenbruke de lette avfallsfraksjonene (bygningsdelene) i byggeavfallet.

Gjenbruksaktivitetene ved gjenbrukssentralen ReBygg på Stavne Gård (nedlagt) ga velfungerende og variert arbeidstrening med miljøgevinst. I privatmarkedet var det relativt stor og økende etterspørsel etter brukte byggevarer fra ReBygg.

Via Gjenbrukshuset ble det utviklet samarbeidsformer, kompetanse og løsninger som gjorde det praktisk og økonomisk mulig for ReBygg og samarbeidende byggherrer/entreprenører å gjennomføre miljøvennlig riving og gjenbruk fra riveprosjekter i Trondheimsregionen.

Mer informasjon, rapporter

Mer informasjon om prosjektet og om gjenbruk av byggematerialer:

Prosjektet er beskrevet i sluttrapporten "Gjenbrukshus i Trondheim - En bro fra destruksjon til konstruksjon", Rapport fra Trondheim kommune, Miljøenheten, 2005.

Stiftelsen Østfoldforskning gjorde en miljøanalyse av prosjektet i oppføringsfasen. Resultatene er beskrevet i rapporten Evaluering av miljø- og ressursforhold ved bygging av Gjenbrukshus i Trondheim", STØ 2003.