Kornkråke
Kornkråke
Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på kornkråka. Kornkråka er en av identitetsbærerne for Trondheim by og er ellers en sjeldenhet i Norge.
Innhold
Kornkråka er en sårbar sjeldenhet
Kornkråke er på rødlisten vurdert som “sårbar” (VU). Den er sårbar fordi den norske bestanden har et lite antall reproduserende individer og at den er relativt isolert fra andre større bestander i naboland.
Hekkende bestander av kornkråke er fordelt på fire hovedområder: Trondheim, Rogaland, Mjøstraktene og Horten i Vestfold,Trondheim og Rogaland har de største bestandene. I 2024 hekket det 108 par kornkråker fordelt på 5 kolonier. Dette utgjør omtrent en tredjedel av nasjonal bestand og vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten.
Artsdatabanken oppgir flere mulige påvirkningsfaktorer. Som kolonihekker er bestanden av kornkråke svært sårbar for ødeleggelse av hekkeplasser. Kommunen vurderer utbygging av beiteområder som en påvirkningsfaktor. Man kan heller ikke se bort fra at enkelte individer blir skutt (forveksling med kråke eller ravn).
Biologi og forekomst
Med sitt blanke svarte nebb med grått hudparti ved nebbrota og svart fjærdrakt med glans i blått og purpur, er kornkråka lik en smokingkledd spradebass med kvit snipp.
Kornkråka kom til byen i 1972 og etablerte seg på Brøset ved Reitgjerdet. Fortsatt oppholder mesteparten av bestanden seg i de østre bydelene Østmarka, Tunga, Jakobsli, Charlottenlund og Festningen.
I perioden 1991 til 2001 var hekkebestanden i Trondheim økende, med et toppår i 2001 på 310 hekkende par. I årene etter var det en svak nedgang i hekkebestanden fram til 2008, da det skjedde en dramatisk nedgang. I 2011 var hekkebestanden redusert med mer enn 40 % i forhold til toppåret i 2001. Nedgangen fortsatte fram til 2014 da det var 76 par hekkende kornkråker igjen i kommunen. Etter den tid har hekkebestanden økt litt igjen til over 120 par i 2020.
Med noen få unntak har det vært årlige tellinger siden 2011.
De fleste kornkråkekoloniene i Trondheim har hatt fast tilhold over lang tid, mens andre har flyttet mye rundt, sannsynligvis på grunn av menneskelige inngrep ved hogst av hekketrær og andre stressende tiltak. Bestanden av kornkråke i Trondheim regnes for å ha fast tilholdssted her, men merket ungfugl kan trekke ut og er funnet så langt av sted som på Færøyene og Island.
Fakta om kornkråka
Kornkråka (Corvus frugilagus) er en av åtte kråkefugler som finnes i Norge og i Trondheim: nøttekråke (en sjeldenhet som også de senere år har hekket i Trondheim og er sterkt knyttet til sembrafuru), kråke, skjære, lavskrike, nøtteskrike, kaie, ravn og kornkråke. Voksen fugl er mellom 45 og 50 cm lang og veier mellom 400 og 500 g. Fuglen kan bli over 10 år gammel. Kornkråka lever i faste parforhold og hekker i kolonier. Vil du lese mer kan du gå til Store norske leksikons nettside om kornkråke.
Fredningsbestemmelser og tiltak
I hekketiden kan kornkråkekoloniene oppfattes som støyende og fuglene kan også gjøre skade. Flere oppfatter dette som et problem.
Kommunen kan med hjemmel i viltforskriften § 3-5 a gi tillatelse til tiltak mot kornkråke som gjør skade dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Dette er for skade av vesentlig økonomisk betydning på hus, hage, åker, plante- og frøkultur.
Det kan også gis tillatelse til tiltak dersom dette er av sanitære eller helsemessige årsaker.
Ut fra kommunens ansvar for kornkråka er det lite aktuelt å gi tillatelse til tiltak i hekketida, men kommunen kan vurdere andre tiltak i forkant av hekkesesongen.
Tiltak må avklares med Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune,
telefon 72 54 25 50.
Mer informasjon om kornkråke
Sist oppdatert: 21.08.2024