Bjørnekjeks

Bjørnekjeks

Bjørnekjeks er en planteslekt innenfor skjermplantefamilien. Det er fire arter i slekta som vokser i Trondheim, og de inntar ofte de samme voksestedene. Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er fremmede arter som skaper store problemer i naturen, og som det er ønskelig å bekjempe. Sibirbjørnekjeks og kystbjørnekjeks derimot er hjemlige arter som man ikke pleier å bekjempe. De to siste kalles ofte bare for bjørnekjeks.

Felles for alle bjørnekjeksartene er at plantesafta kan gi hudreaksjoner når huden utsettes for sollys (fototoksisk). Noen personer reagerer kraftigere enn andre og kan få store blemmer. Spesielt de store bjørnekjeksartene må man være varsom rundt. Ved behov må giftinformasjonen og/eller lege kontaktes.

Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks kan danne store bestander, de endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. Artene har også allelopatisk effekt, det betyr at de påvirker spiring, vekst, overlevelse og reproduksjon av andre organismer i form av biokjemiske stoffer. I tillegg hybridiserer de med sibirbjørnekjeks. 

Kvann og sløke er andre skjermplanter som ligner på bjørnekjeks, men disse har kuleformede blomsterskjermer og blomstene er ikke rent hvite.

 

Kystbjørnekjeks_Her_sphondylium
Kystbjørnekjeks. Foto: Jonathan Kington

Hvilken art er det?

Den sikreste måten å gå fram på for å bestemme art, er å sammenligne bladene.

Kyst- og sibirbjørnekjeksen er ganske like. Det enkleste kjennetegnet å skille disse to på er at sibirbjørnekjeks har gulgrønne blomster, mens kystbjørnekjeks har hvite. Begge disse artene kan bli ganske høye, men aldri like store og kraftige som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme når plantene er fullt utvokst. Treffer du på en plante på sensommeren, så er du som regel ikke i tvil, da høydeforskjellen på “vanlig bjørnekjeks” og de fremmede artene er stor. På yngre stadier, før plantene blomstrer, er derimot ikke forskjellene alltid like tydelige.

Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme kan også være vanskelige å skille fra hverandre. Det er ikke absolutt nødvendig å kunne forskjellen på disse to, da begge er fremmede arter som ikke må spre seg ut i naturen, og bekjempelsesmetodene er de samme.

Kjempebjørnekjeksen har et stort blad og kun ett bladpar per stilk, mens tromsøpalmen har et stort blad og flere bladpar per stilk.

 

Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks
Tromsøpalme til venstre, kjempebjørnekjeks til høyre. Foto: Eli Fremstad
Kystbjørnekjeks.
Kystbjørnekjeks. Foto: Christian Fischer
Sibirbjørnekjeks
Sibirbjørnekjeks. Foto: Trondheim kommune

Oversikt over kjennetegn

  Kystbjørnekjeks
Sibirbjørnekjeks
Tromsøpalme Kjempe-
bjørnekjeks
Høyde 0,5-2 m 2-4 m 2-5 m
Vokser enkeltstående i tuer enkeltstående
Stengel

grønn

spinkel

jevnt rødfarget eller grønn

kraftig, diameter opp til 5 cm

rødflekket

kraftig, diameter
opp til 10 cm

Blad

kystbjørnekjeks:
finnete blad,
oftest med brede
avrundede småblad.

sibirbjørnekjeks:
finnete eller 3-koblede,
3-delte, undersiden mest glatt,
oversiden spredt korthåret,
alle mer eller mindre tannete

store finnete blad med kortere, buttere fliker/tenner enn kjempe
bjørnekjeks, fyldige

bladplatene
står ut eller henger slakt ned

trekoblede eller
finnete store blad
med ofte lange skarpe
og utdratte fliker/ tenner

bladplate med V-formet profil
rundt midtribba

Blomst

kystbjørnekjeks:
hvit til lys rosa,
kantkronblad,
større enn
sibirbjørnekjeks

sibirbjørnekjeks:
små, gulgrønn, ikke forstørrede kantkronblad

hvit hvit
Blomsterskjerm

diameter opp til 20 cm

kystbjørnekjeks:
flat-litt konkav

sibirbjørnekjeks:
flat- litt konveks

diameter
20-50 cm

hvelvet

små
sideskjermer
(holdes undertrykt
av hovedskjermen)

diameter opp
til 80 cm

svakt hvelvet

flat

relativt store
sideskjermer

Kontakt informasjon

Om du har flere spørsmål angående bjørnekjeks kan du sende en e-post til , slik at en av våre rådgivere kan svare ut på disse.

Mer informasjon

Sist oppdatert: 15.07.2024

Fant du det du lette etter?