Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)
Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)
Innhold
SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) er et formelt samarbeid mellom Sør-Trøndelag politidistrikt og Trondheim kommune. Målgruppen er barn og unge mellom 12 og 18 år. Opprettelsen av SLT var et ønske om formell kontakt på toppnivå, og felles strategier for å dempe negativ utvikling og analysere trendene i ungdomsmiljøet.
SLT-koordinatorer i Trondheim:
Telefon 48 89 03 98
Enhet for sikkerhet og beredskap
Barne- og familietjenesten Midtbyen, Uteseksjonen i Trondheim
Telefon 91 67 22 03
Sentralbord 94 87 30 67
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Hva er ungdomsstraff og ungdomsoppfølging? Se film
Voldsgjengangere 18-23 år
Prosjekt mot voldsgjengangere i Trondheim
Trondheim kommune etablerte i 2009 et prosjekt mot voldsgjengangere i alderen 18-23 år. Målgruppen ble 11 unge voksne som hadde utøvet mye vold, og som var del av et større vennenettverk. Fire av dem var deltakere i AK81 (Alltid Klar Trondheim Hells Angels). Målet har vært å få de unge ut av voldsaktivitet og ut av det kriminelle miljøet/nettverket de var en del av.
Arbeidsmetodikk
Prosjektet er et samarbeid mellom barnevernet, helse- og velferdsetaten, NAV, kriminalomsorgen, Stavne gård og St. Olavs hospital (avdeling Psykisk helsevern). Veien inn i prosjektet gikk via bekymringsmelding fra politiet til kommunen. Prosjektansvaret ble lagt til Stavne Gård. Det ble utarbeidet overføringsrutiner mellom politi og kommune, og kommuneadvokat og jurist hos politiet fant lovhjemler for slik overføring og mottak av opplysninger uten at deltakerne hadde samtykket. Samtykke ble innhentet da Trondheim kommune tok kontakt og tilbød bistand og hjelp. 90% av disse guttene samtykket til en tverrfaglig og tverretatlig satsing, og ønsket hjelp.
Kartleggingen som analysegruppen ved Sør Trøndelag Politidistrikt gjennomførte som et ledd i prosjektet, viste at det dreide seg om ungdommer som hadde hatt en svært vanskelig oppvekst.
Kartleggingen viste at kun en av guttene kom fra familier som befant seg over fattigdomsgrensen, omtrent halvparten av guttene hadde vokst opp med en psykisk syk enslig mor, og omtrent halvparten hadde vokst opp i hjem med kjent volds- eller rusproblematikk. Over halvparten hadde en mor eller far som hadde sittet fengslet. Én far hadde over 110 dommer.
Alle guttene var kjent av barnevernet, men til tross for mange tiltak hadde barnevernet ikke lyktes med å endre guttenes adferd. Guttene hadde vokst opp i hjem uten konsekvent grensesetting, de hadde mislyktes på skolen og fått få mestringsopplevelser ut over å sloss.
De var registrert med over 400 voldssaker da prosjektet ble startet. De fire som hadde latt seg rekruttere til AKT 81, fikk der mye av det de hadde manglet i oppveksten: En sterkt leder, konkrete oppdrag som de mestret og påfølgende status. Det virket som om guttene ikke var klar over konsekvensene ved å delta i miljøet. De var aldri ment å bli medlemmer i Hells Angels. Klubben så dem som løpegutter, pengeinnkrevere og torpedoer. En av guttene ble knivstukket da han skulle "skremme" den nye Outlaws-presidenten i Trondheim. Denne episoden fikk nok noen av guttene til å innse at de var på vei ut i et farlig farvann som de ikke behersket.
Evaluering
I prosjektet U23 hadde vi svært gode resultater. Av alle koordinerte tiltak som ble igangsatt var det utfordrende å se hva som egentlig virket. Denne masteroppgaven belyser problemstillingen.
Konkret arbeid mot enkeltpersoner
De enkelte deltakere i prosjektet fikk tildelt en medarbeider fra helse- og velferdsetaten til å koordinere tiltak og finne alternative mestringsarenaer. Det ble lagt vekt på individtilpasset oppfølging. Hjelpebehovet varierte fra anskaffelse av bolig, bistand ved møte med NAV, økonomistyring og behandling. Flere av guttene fikk behandling for rusproblematikk og psykiske lidelser relatert til bruk av anabole steroider. De fikk tilbud om bistand ved konfliktrådsbehandling og straffegjennomføring. Noen av guttene gjennomgikk et sinnemestringskurs. Et av målene med prosjektet var å endre den kriminelle tankegang hos disse guttene og gi dem mulighet til å komme videre i egne liv.
Sinnemestringskurs er omdiskutert for denne målgruppen. Inger Lise Lien, forsker ved NKVTS (Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress) har arbeidet med gjengproblematikk i mange år, og ga i 2012 ut boken ”I bakvendtland – kriminelle liv”. Her sier hun at organiserte kriminelle miljø er avhengig av personer som er i stand til å bruke vold når det er nødvendig, men at de også må kunne avstå fra voldsbruk i mange situasjoner. En ”løs kanon på dekk” vil tiltrekke seg mye oppmerksomhet, og det ønsker ikke de organiserte kriminelle miljø. Kjente voldsutøvere som får sinnemestringskurs vil dermed kunne bli ”bedre” kriminelle hvis de lærer å styre sitt sinne, og derved få mulighet til å rykke opp i den hierarkiske kriminelle pyramide. Det er ikke intensjonen med slike kurs. Sinnemestringskurs benyttes derfor med omtanke, og personlige vurderinger av hver enkelt voldsutøver.
AK81 i Trondheim ble oppløst i prosjektperioden. Dette skyldes neppe dette prosjektet. Oppløsningen av AK81 skyldes trolig at den antatte presidenten i Hells Angels Trondheim (og Norge), som sto helt sentralt i rekrutteringen, ble fengslet. Dette medførte at Hells Angels «grep» om guttene ble svekket. I sin tur førte det til at to av guttene i prosjektet gikk fra AK81 og inn i Mongols MC. I 2012 ble de fengslet for grov vold etter et internt oppgjør. Disse vil prosjektet fortsatt jobbe med mens de sitter fengslet. De to av de andre deltakerne i AK81 er ute av miljøet og det skal gå bedre med dem – på lik linje med de andre prosjektdeltakerne som ikke var med i enprosent-miljøet. Deres kriminelle voldsaktivitet er sterkt redusert, og de anses ikke lenger som potensielt farlige voldsutøvere. Ved oppløsningen av AK81 hadde Trondheim ingen nye aktuelle kandidater for deltakelse i prosjektet fra enprosent-miljøet.
Prosjektet fortsetter imidlertid etter samme mal hvor målgruppen er andre unge menn med omfattende kriminalitet og voldskriminalitet. For 18-23-prosjektet som helhet har de fleste redusert kriminaliteten betydelig, og de er ikke lenger å anse som voldsgjengangere i følge analysegruppen hos politiet. Det viktigste er kanskje alle offer som er spart i prosjektperioden.
Arbeidet med voldsutøvere under 18 år har i Trondheim pågått siden 2001. Arbeidet tar sikte på å plukke ut de mest sentrale unge som utøver vold, og iverksette individtilpasset oppfølging. Arbeidet i 18-23-prosjektet har arbeidet på samme måte, men med andre aktører på grunn av alder til deltakerne. Den registrerte vold i aldersgruppen under 18 år har fra 2007 og fram til og med 2012 blitt redusert med 71%. Fra 187 anmeldte voldstilfeller i 07 til 55 i 2012.
Den totale vold i Trondheim har gått ned mye de siste år, og det er grunn til å tro at denne type prosjekt er en medvirkende årsak til dette. Spissede tiltak mot de mest sentrale aktører er hovedoppskriften. Prosjektet 18-23 er ikke tidsavgrenset, og vil pågå kontinuerlig framover.
- Exit-program for unge gjengangere (pdf)
- Bachelor-oppgave: Førebygging av ungdomskriminalitet (18-23 år) gjennom tverrprofesjonelt/tverretatleg samarbeid (pdf)
Strategiplan for bekjempelse av enprosent MC-klubber
Strategi for bekjempelse av kriminell virksomhet knyttet til enprosent MC-klubbenes virksomhet og rekruttering til disse miljøene.
Bakgrunn
I stortingsmelding 7 (2010–2011) ”Kampen mot organisert kriminalitet - en felles innsats”, beskrives bekjempelse av MC-kriminalitet som en sentral del av innsatsen mot organisert kriminalitet i Norge.
Politidirektoratet har i sin rapport ”Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015” gitt bakgrunnsmateriale og strategiske føringer for hvordan dette arbeidet skal videreføres.
Våren 2011 var det en KS-samling i København med deltakelse fra politisk nivå og administrasjonen fra de største byene i Norge. Hensikten med møtet var å informere om enprosent-klubbene i Norge og få kjennskap til hvordan man jobber med problemstillingen i Danmark.
Den 12. april 2011 vedtok formannskapet i Trondheim at rådmann skal iverksette et ”arbeid med felles strategi for bekjempelse av kriminell virksomhet knyttet til enprosent-klubbenes virksomhet og rekruttering til disse miljøene.”
Denne strategiplanen vil kort beskrive hvilke strategier som kommunen vil benytte for å nå målene:
- Bekjempe nyetableringer av enprosent MC-klubber i regionen.
- Bekjempe kriminell virksomhet knyttet til enprosent-klubbenes virksomhet.
- Bekjempe rekruttering til disse miljøene.
I Trondheimsregionen er det hovedsakelig fire MC-klubber som er definert som kriminelle. Disse klubbene anser seg som et brorskap, og mange av medlemmene er straffet.
Enprosent MC-klubber
Enprosent-begrepet sies å ha blitt innført etter et motorsykkeltreff i California i 1947 hvor det fant sted en del ulovligheter. Den amerikanske motorsykkelforeningen (American Motorcyclist Association – AMA ), som arrangerte motorsykkeltreffet, skal ha uttalt at problemene ble forårsaket av den ene prosenten avvikere som sverter publikums syn på motorsykler og motorsyklister. Begrepet ble adoptert av en liten del av motorsykkelmiljøet som definerte seg ut av det etablerte samfunnet, og som følger sine egne lover og regler.
Strategiplanens målgruppe
Denne strategiplanen omhandler ikke det ordinære motorsykkelmiljøet. Målgruppen er den del av motorsykkelmiljøet som selv har definert seg som enprosent-klubber. Målgruppen omfatter også motorsykkelklubber som er støttegrupper til enprosent-klubbene og som utfører gjentatte kriminelle handlinger.
Eksempler på klubber som regner seg selv som enprosent-klubber:
Bandidos MC, Coffin Cheaters MC, Hells Angels MC, Mongols MC, Outlaws MC, Gremium MC og Pagans MC. Det finnes flere enprosent-klubber.
Kriminelle MC – gjenger
Enprosent MC-klubber i regionen.
Hells Angels
”When we do right nobody remembers. When we do wrong nobody forgets“
Under dette motto ble klubben grunnlagt i mars 1948 I California. I dag har Hells Angels 310 avdelinger fordelt på 32 land og er den største enprosent-klubben. Hells Angels MC Copenhagen betraktes i dag som den førende Hells Angels-avdelingen i Norden. Hells Angels MC Trondheim ble fullverdig medlem av organisasjonen 1. august 1992. Over 90 prosent av de øvrige enprosent-klubbene i Norge støtter Hells Angels.
Norgesmodellen som ble innført av Hells Angels gir ingen ny enprosent-klubb anledning til å starte opp uten å ha innhentet godkjenning fra den klubben som har regionsansvaret. På denne måten har Hells Angels lagt mesteparten av enprosent-miljøet under seg. Også det ”ordinære” motorsykkelmiljøet har til en viss grad blitt presset til å være støttegruppe for Hells Angels. I Norge, som i andre land med Hells Angels, har Hells Angels opprettet støttegrupperinger som står for en stor del av den synlige kriminaliteten. Red & White Support Crew er den offisielle støttegruppen til Hells Angels. I Norge har disse fått navnet AK81 (Alltid klar Hells Angels, hvor 8 står for H og 1 for A). I Trondheim heter disse AKT 81, Alltid klar Trondheim Hells Angels. Støttegruppene er ikke medlem av Hells Angels og er i stor grad rekruttert blant kriminelle unge menn.
I Norge har Hells Angels avdelinger i følgende byer: Trondheim, Oslo, Stavanger, Hamar, Skien, Tromsø, Drammen og Bergen.
Hells Angels er alliert med andre kriminelle sammenslutninger som Aryan Brotherhood (en hvit kriminell gjeng av tidligere straffedømte i USA) Cali-kartellet i Colombia, gjengen Indian Posse i Canada og de kriminelle MC–klubbene Iron Horsemen og Warlocks i USA.
Bandidos
Motto: ”We are the people our parents warned us about”.
Stiftet I 1966 I Texas, USA med Hells Angels sin oppbygning som modell. Ekspanderte betydelig i 1970 årene, hovedsakelig i de sørøstlige statene i USA. Kom til Europa i 1989 med en avdeling i Sør-Frankrike, Bandidos MC Marseilles. Fra 1992 ekspanderte Bandidos i Europa og har i dag 246 avdelinger fordelt på 15 land. I 1997 ble det opprettet avdelinger i Oslo og Drammen.
Bandidos har siden etableringen i Norge styrket sin posisjon i MC-miljøet ved å rekruttere og bygge opp støttegrupperinger som Red & Gold Crew og Support X-team. Støttegrupperingene er ikke nødvendigvis motorsykkelentusiaster og består i stor grad av unge kriminelle menn. Det er etablert ca. ti støttegrupperinger i forskjellige byer i Norge, deriblant Trondheim.
Outlaws
Motto: ”God Forgives, Outlaws Don`t – GFOD“.
McCook Outlaws Motorcycle Club ble etablert i 1935 ved den gamle motorveien Route 66 i Illinois, USA. Klubben ekspanderte kraftig i de første etterkrigsårene i Chicago-området og etablerte seg i 1950 i Chicago og endret navn til The Chicago Outlaws. I 1963 ble Outlaws offisielt medlem av enprosent-brorskapet av MC–klubber og fortsatte sin vekst i USA. Første utenlandske etablering var i 1977 i Canada. Etablerte seg i 1993 i Frankrike og i Australia i 1994. Det neste tiåret ekspanderte Outlaws kraftig. I dag er det ca 264 avdelinger og prøveavdelinger i USA, Canada, Europa, Australia og Sørøst Asia. I Norden er Outlaws representert i Sverige og Norge. I Norge er Outlaws den klubben som har rekruttert flest medlemmer de siste årene. Har avdelinger i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Jessheim, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg og Eidsvoll. Norway North og Kristiansand er prøvemedlemmer.
Outlaws er alliert med MC-gruppene Bandidos, Mongols, Pagans i USA og en gruppering i den amerikanske mafia, The Chicago Outfit.
Coffin Cheaters MC
Coffin Cheaters ble etablert i byen Perth, Australia i 1970. Er en av Australias mest veldrevne enprosent-klubber med bra ressurser og god økonomi. I Australia er Coffin Cheaters større enn Hells Angels. Coffin Cheaters er kun etablert i Australia og Norge. Klubben finnes i Lillestrøm, Gjøvik og Stjørdal. Coffin Cheaters har ambisjoner om å ekspandere.
Klubbenes medlemmer i et lovbryterperspektiv
Medlemmene i de kriminelle MC-klubbene er ofte involvert i grov kriminalitet, særlig narkotikainnførsel og narkotikaomsetning, torpedovirksomhet og vold. Det finnes ingen opplysninger om at personer som har ønsket seg inn i de kriminelle MC-gjengene, har blitt avvist med begrunnelse i vedkommendes kriminelle bakgrunn. Til gjengjeld finnes det flere eksempler på prøvemedlemmer som har oppnådd fullverdig medlemskap kort tid etter domfellelse i alvorlige saker. Domfelte medlemmer forventes å ta sin straff uten å tyste. Samtidig trer klubben støttende til økonomisk gjennom sine ”Defence Funds” og moralsk gjennom tildeling av egne merker for fengselsstraff. Av Hells Angels 113 medlemmer og prøvemedlemmer i Norge er 75% domfelt for straffbare forhold. Av Bandidos sine medlemmer er 62% domfelt, og for Coffin Cheaters er 56% straffet. I 2007 ble rullebladet til 184 medlemmer og prøvemedlemmer i Hells Angels, Bandidos og Outlaws undersøkt av Kripos. 69% av medlemsmassen var straffedømt.
MC-kriminaliteten har i en årrekke generert tilstrekkelig avkastning til å finansiere livsstilen. Kriminaliteten har nå et volum som medfører at bare en del av avkastningen konsumeres, mens resten reinvesteres. Det er derfor ikke holdepunkter for å anta at klubbene vil avstå fra å kombinere legal og illegal virksomhet for å investere overskuddet. Tendensen er at klubbene vil videreutvikle sine relasjoner med legale aktører, blant annet næringslivet. En slik utvikling ivaretar klubbenes finanser og fleksibilitet og utgjør derved en trussel mot samfunnet.
Bekjempelse av nyetablering av enprosent MC-klubber i regionen
Tett samarbeid med politiet er en forutsetning for å avdekke mulige nyetableringer av enprosent MC-klubber. Gjennom informasjon til aktuelle samarbeidspartnere om konsekvenser ved nyetableringer ønsker kommunen å bekjempe mulighetene for at enprosent MC-klubber får fotfeste i regionen. Dette krever et tett samarbeid, og felles forståelse for utfordringene, både fra befolkningen generelt, og næringslivet og kommunen spesielt. Rutiner for informasjonsflyt i denne type saker er utarbeidet, og vil kontinuerlig bli oppdatert.
Bekjempelse av kriminell virksomhet knyttet til enprosent MC-klubber vil følge samme mal som bekjempelse av nyetableringer. Her vil samarbeid med politi, skatt, toll, NAV og næringslivet være relevante aktører.
Bekjempelse av rekruttering
Det danske justisministeriets forskningsenhet i samarbeid med forskernettverket Eurogang, har gjennomført en undersøkelse for å se på hvilke ungdommer som rekrutteres til de kriminelle MC-miljøene.
Konklusjonene viser at unge som rekrutteres til MC-kriminalitet er lik ungdom som rekrutteres til annen type alvorlig kriminalitet. En sterk og synlig kriminell MC-klubb i nærmiljøet er en drivende kraft til denne type rekruttering.
I Trondheim har vi gjennom mange år arbeidet forebyggende for å redusere ungdomskriminalitet. SLT er valgt som strategisk modell for arbeidet i Trondheim.
Utsatte barn og unge har fått individrettede tiltak for å snu en negativ utvikling. Den registrerte ungdomskriminaliteten i Trondheim har gått tilbake de senere år. Dette viser at systematisk arbeid og en bred tiltaksvifte hvor unge opplever mestring fungerer. Det primærforebyggende arbeid foregår på skolene, av kulturenheten og i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. For de mest utsatte ungdommer har Trondheim kommune en ungdomsenhet som arbeider individrettet. Ungdomsenheten samarbeider med relevante aktører innen kommune og frivillighet.
Unge voksne som ikke har nyttiggjort seg bistand av barnevernets tilbud og tiltak, gis oppfølging gjennom et samarbeid mellom Trondheim kommune, Stavne gård, Kriminalomsorgen, Konfliktrådet, Politiet og NAV. Av de mest aktive unge menn som har fått denne typen tilbud, ønsker en stor del bistand til å bryte et negativt mønster. Dette gjelder også personer som er rekrutter inn i AKT 81. 2. Det er opprettet rutiner for hvordan politiet skal melde om bekymring for ungdom over 18 år til helse- og velferdskontorene.
Ungdom som er i risikosonen for å bli rekruttert inn til kriminelle MC-miljø blir fanget opp av de ordinære samarbeidsfora og tiltak iverksettes raskt. Tiltakene vil variere etter alder og graden av bekymring. Målet er at ingen ungdommer skal bli rekruttert inn til et kriminelt nettverk, uavhengig av det kriminelle nettverkets tilknytning.
Tiltak i arbeidet for å bekjempe enprosent MC-kriminalitet
- Formelt samarbeid med politiet.
- Det er etablert et samarbeid med Næringslivsforeningen.
- Det er etablert et samarbeid med Skatteetaten, NAV og Tollvesenet.
- Opplæring til ansatte hos kommunen og samarbeidspartene om enprosent MC-kriminalitet.
- Gjennomgang av de etiske retningslinjene for ansatte i kommunen.
- Det vil bli laget interne rutiner ved byutvikling og eierskapsenheten i Trondheim kommune for å nå målet.
- Fortsette med tiltak for barn og ungdom i risikogrupper for kriminell adferd.
- Fortsette med rehabilitering av personer som har kriminell adferd med formål å hindre videre kriminalitet og tilknytning til negative miljøer.
Tiltakene vil kontinuerlig bli evaluert i samarbeid med relevante samarbeidspartnere.
Forebygge radikalisering
- Tiltaksplan radikalisering (pdf)
- Veileder radikalisering (pdf)
- Utveier - Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme
- Internett og Radikalisering - Master ved Imam Haroon Chaudhry
- Masteroppgave - Forebygging av radikalisering og høyreekstremisme i den norske skolen
- Amnesty - Undervisningsopplegg mot rasisme og diskriminering
Tagging - graffiti
Graffiti i Trondheim
Graffiti kom sent til Trondheim, først på begynnelsen av 1990-tallet ble dette et problem for byen. Rundt 1997 tok det av, og vi hadde fått et alvorlig samfunnsproblem.
For å forstå hva som driver ungdom til graffiti er det viktig å kjenne til noe av historien bak. Graffiti har utspring fra hip hop-miljøet. Hip hop bygde i utgangspunktet på tre hovedprinsipper, antivold, antistoff og antirasisme hvor man etter hvert fikk tre uttrykksformer; rapping, breakdance og graffiti.
For å finne ungdom som er "seriøst" interessert i graffiti må man forsøke å få innpass i disse miljøene. Dessverre har hip hop mistet sine hovedprinsipper og både vold og dop er i dag fremtredende elementer i graffitimiljøene.
Slik graffitimiljøet er bygd opp i Trondheim, er det en leder (konge) som legger premissene for all aktivitet i miljøet. Alle som ønsker å starte som graffitiutøver må inn på internett og spørre kongen eller hans nærmeste om lov til å bruke signatur og crew-navn. Man har gjerne flere runder før man får godkjent sin signatur, da denne ikke må være likelydende eller lik i stil eller utforming andre signaturer i Norge.
I Norge finnes det i alle byer store internettsider som omhandler graffiti, og hvor man kan få svar på spørsmål knyttet til graffiti. Mange av disse sidene er forsøkt skjult med passord for å forhindre blant annet politiet i å lese det som legges ut. Internett brukes som "skrytealbum" hvor de mest fremtredende crew legger ut bilder av sine graffitimalerier.
På begynnelsen av 2000-tallet var det ca 100 aktive graffitimalere i Trondheim.
Det finnes ikke noe fellestrekk blant de som tiltrekkes av graffitimiljøet. Av de etablerte har de aller fleste interesser som er relatert til hip hop-miljøet i Trondheim. 99% av utøverne er gutter, og aldersmessig spenner det fra 12 år til 30 år. Å være en dyktig graffitimaler gir status i enkelte ungdomsmiljøet. Mange av de fra 17 år og oppover som fremdeles er aktive går på skoler som har grafisk rettede linjer og også kunst og håndverkslinjer. Disse guttene er meget dyktige tegnere og flere fra Trondheim som er kjent i graffitimiljøet har gått på grafisk design linjer på utenlandske skoler. Det er den status som graffitimiljøet gir som trekker de unge til denne form for skadeverk. Man har i Trondheim forsøkt å skape holdninger mot graffiti ved å invitere alle ungdomsskoleelever til en holdningskampanje mot graffiti i regi av ordføreren. Det ble delt ut pengepremier til de som leverte det beste bidrag. Pengepremiene var relativt store, 15 000 kroner til de 6 beste klasser, men responsen var liten og dette hadde tilsynelatende liten effekt (2002–2004).
Trondheim kommune har tro på såkalt ung til ung informasjon, og for de yngste vil det kunne ha effekt at andre ungdommer kommer inn og snakker om graffiti. Man trenger da kunnskap og tette relasjoner til ressurspersoner innen kommune og politi som kan bistå i slik kunnskapsformidling. På grunn av status og posisjon i ungdomsmiljøene vil det være naturlig å forsøke å nå jenter. Hvis jentene tar avstand fra graffiti vil dette kunne dempe rekrutteringen fra de yngste guttene.
Foreldrene har et klart ansvar vedrørende graffiti. Oppdager man at sine barn forlater huset på kveldstid med tusjer eller spray bør man reagere. Finner man dyser, caps, i barnas lommer når klær skal vaskes, bør man også stille noen kritiske spørsmål. Dessverre finnes mange naive foreldre som selv kjøper spray til sine unge. Informasjon til foreldre på foreldremøter i skolen av politiet vil være nyttig. Det er ikke anbefalt å bruke politiet til å informere ungdommer på skolene, da dette har vist seg å vekke nysgjerrighet mer enn å skape holdninger.
Kommunen bør ha en offisiell holdning mot graffiti, og denne bør være allment kjent. All graffiti må fjernes eller overmales umiddelbart. Blir graffiti stående vil det være en invitasjon til andre om å sette initialen sin eller piecer på denne plassen. Blir graffiti fjernet raskt og over noe tid vil plassen etter hvert bli uaktuell for graffitimalerne.
Hensikten med graffiti er at flest mulig skal se "kunstverket". Derfor vil alle flater hvor mange personer går eller kjører forbi være aktuelle. Broer over motorveier, støyvegger ved hovedinnfartsårer, forretningsbygg med fasade mot sterkt trafikkerte veier og tog er det mest populære. Dette gjelder de viderekommende som setter opp såkalte "piecer" store graffitimaleri. De som er unge og som skal bygge seg status i gruppen begynner med å skrive sin initial overalt. Hovedhensikten er å eksponere seg selv, og derved skaffe seg status for å rykke oppover i hierarkiet. De yngste bruker gjerne tusj, og starter i nærmiljøet. I hovedsak blir all graffitimaling foretatt på sen kveld eller nattestid.
Trondheim kommune har i lengre tid hatt et nært samarbeid med politiet. Det er politisk vedtatt at Trondheim ikke skal akseptere graffiti, og man har derved tatt et standpunkt. Alle former for graffiti anmeldes. Vedlagt alle anmeldelser ligger det fotografi av skadeverket, og også erstatningskrav. Politiet har et register som er søkbart. Her legges fortløpende inn anmeldelsesnummer, fornærmede, dato for forholdet, adresse, navn på graffiti-crew og writer samt bilde av skadeverket. Alle bilder som vedlegges anmeldelser blir forsøkt tydet for å finne hvilken writer og crew som har vært på stedet.
Dette er til uvurderlig hjelp når en person blir pågrepet for graffiti. Man kan søke i registeret og kan få opp anmeldelser på samme crew/writer. Dette har medført at enkelte ungdommer har sittet igjen med forholdsvis store erstatningskrav, opp mot 100 000 kr.
De som blir pågrepet og tilstår blir i første omgang sendt til konfliktrådet. Her får man møte fornærmede og man får en anledning til å gjøre opp for seg uten at man blir registrert hos politiet. De fleste som gjennomgår konfliktrådsbehandling maler selv over dine "piecer". Av de som er pågrepet tidlig i sin karriere, er prosentandelen av de som kommer igjen liten. Det vil si at konfliktråd sammen med en tidlig pågripelse er virkningsfullt. På grunn av politiets graffitiregister har man god oversikt over antallet anmeldte forhold per år. De siste år har antallet anmeldelser for graffiti økt mye, fra 1998-1999 med 104%. Det har vært en svak nedgang fra 1999-2000. Fra 2001 til 2002 er økningen igjen stor. Det var en nedgang i graffiti fra 2004–2012, men Trondheim ser nå at trenden er på vei tilbake. Dette kan ha noe med politiets prioriteringer å gjøre, da tagging/graffiti ikke har vært prioritert på samme måte de siste år som tidlig 2000-tall.
Problemet for kommunen er at ikke alle flater kan overmales. På flater av stein benyttes en form for sandblåsing, hvor man benytter stor luftmengde, men lite trykk (4-6 bar) samt vann for å dempe støv. På marmor og glattpolert stein brukes kalk, på teglstein brukes et aluminiums silikat og på betong kan man bruke sand. Man opererer med flere grovhetsklasser avhengig av det underlag som graffiti skal fjernes fra. Trondheim kommune brukte ca. 1 mill. kr. til fjerning av graffiti per år i den mest aktive perioden på 2000-tallet. Det finnes ikke noe register på dette fra kommunalt hold. I tillegg kommer kostnader fra E-verk, busselskap, NSB, Televerket, private næringsdrivende samt i noen tilfeller private hus. Man kan ikke stipulere noen kostnad, men det er snakk om betydelige summer, og det er grunnen til at kommunen kaller dette et alvorlig samfunnsproblem
Erfaring med frivegger
Dette er noen av erfaringer med frivegger.
Trondheim hadde en frivegg for mange år siden (begynnelsen av 2000-tallet). Denne var lokalisert til en sentrumsnær fritidsklubb, og hadde regler om hvor lenge en "piece" (stort graffitimaleri) skulle få stå på veggen før det ble overmalt. Dette var en overenskomst mellom leder for fritidsklubben og Trondheims ledende graffiti/tagger-crew. Veggen ble overmalt etter en forholdsvis kort periode for å gi plass til nye piecer.
Det er verd å merke seg at utenfor slike frivegger er det strenge regler for hvordan man skal forholde seg til en tagg/piece. I dette hierarkisk oppbygde miljøet er det interne regler man må forholde seg til, ellers vil man kunne risikere å bli utsatt for represalier.
Det er ikke lov å tagge over en annens tagg. Dette er hovedregelen, men man kan hvis intern posisjon tillater det, sette opp en piece over en annens initial. En piece kan settes over en blow-up, og et crew kan sette opp en mangefarget piece over en silverpiece, osv.
Taggere som ikke følger disse reglene blir blant annet "linet" det vil si at deres initialer blir streket over av andre. Dette er en form for "straff", og er innad i miljøet oppfattet som en nedverdigelse av posisjon og person. Trusler og fysisk vold har også forekommet. Unge gutter (12-13 år) som ikke kjenner disse interne regler, og har tagget over andres tagg, har blitt passet opp i sentrum, banket opp og truet til å stjele spray og tusjer.
Kjenner man til disse interne regler vil man forstå hvorfor frivegger er "et skudd i blinde". Man oppnår ikke status i miljøet ved å tagge på en frivegg. Status oppnås ved å finne steder hvor risiko for å bli oppdaget er stor, og hvor mange forbipasserende ser piecen. Et tog er således det ultimate "lerret".
Unge ambisiøse taggere vil kunne benytte friveggen i en tidlig fase. Først å fremst for å lære seg teknikken, men også for å få veiledning av erfarne graffitimalere. Når disse oppdager hvordan status bygges i miljøet, vil de forlate friveggen. Nye ambisiøse vil overta, og det man i realiteten har skapt er en rekrutteringsspiral for et aktivt taggemiljø.
I Trondheim ble friveggen lagt ned, da uoverensstemmelser om regler gjorde at taggerne "bombet" (tagger ned absolutt hele huset/bilen/toget/skolen) fritidsklubben som hadde friveggen to ganger. Også andre offentlige bygg og trafostasjoner i nærmiljøet ble tagget ned. Trondheim har per i dag ingen frivegg og kommunen vil ikke sette opp noen ny. Lederskikkelser innen taggemiljøet i Trondheim har uttalt at frivegger kan være så store eller så lange man vil, uten at dette vil dempe den ulovlige taggingen i bybildet.
Det kommer alltid en diskusjon om man kan forby en kunstform. Graffiti/tagging kan være kunst, og mange er særdeles flinke. Trondheim ønsker ikke å forby en kunstform, men det er lerretet som benyttes som er problematisk.
Tilgrising av privat eller offentlig eiendom vil alltid være hærverk så lenge det ikke er gitt tillatelse til dette. Trondheim kommune vil ikke gi tillatelse til tagging i bybildet, men forutsetter at slik kunst blir utøvd i/på kunstnerens eget ateliér.
Man kan ikke uten videre la all tagging bli stående. En murvegg vil etter en del år forvitre hvis taggen ikke fjernes. Den spray som brukes, enten det er billige 30-kronersbokser eller Montana (spray utviklet i Spania, kun beregnet på tagging) vil danne et lufttett sjikt på muren. Får ikke murveggen tilgang på oksygen vil den etter hvert forvitre, og lar man forfalle gå så langt at forvitringen når armeringsjernet har man et alvorlig problem.
Konklusjon
Frivegger vil skape en rekrutteringsspiral, hvor taggerne forlater friveggen for å skape seg status innad i miljøet. Jeg anbefaler ingen å sette opp frivegger, kostnadene på sikt vil kunne bli store.
For Fangers Pårørende
Er du pårørende til en som er arrestert, sitter i varetekt eller soner en dom i fengsel eller samfunn? Eller kanskje du gjennom jobben din kjenner noen i en slik situasjon? Informasjon om organisasjonen For Fangers Pårørende (FFP). FFP har lokalavdeling i Trondheim.
Menneskehandel og prostitusjon
- Menneskehandel rapport 2013 (pdf)
- Følelser i drift. Rapport om ungdomsprostitusjon (pdf)
- Å se i mørket, kartlegging av gutteprostitusjon i Trondheim (pdf)
Relevant forskning
Organisering
SLT organisering i Trondheim
Våren 2000 så Trondheim kommune og nåværende Sør-Trøndelag politidistrikt på modeller for å formalisere sitt samarbeid vedrørende barn og unge.
Både politimester, ordfører og kommunaldirektør så at den modellen Justisdepartementet v/KRÅD (Det kriminalitetsforebyggende råd) hadde skissert gjennom satsing på SLT kunne la seg gjennomføre også i Trondheim.
Det ble gjennomført flere møter mellom toppledelsen i politi og kommune, og høsten 2000 ble stillingen som SLT-koordinator lyst ut. Koordinator ble fast ansatt i Trondheim kommune fra 1. februar 2001.
Intensjonen med å ansette SLT-koordinator var å samordne innsatsen blant barn og unge som var i risikosonen for uønsket atferd. Kort kan vi si at ønsket var å få alle aktører til å dra lasset sammen, samtidig og mot et felles mål.
Man fulgte departementets råd og opprettet en styringsgruppe for dette samarbeidet. For å få effekt av et slikt arbeid er det viktig at koordinator organisatorisk blir plassert slik at han/hun får reell innflytelse.
Styringsgruppen i Trondheim består av politimester, ordfører og Oppvekst- og utdanningsdirektør. Styringsgruppen for SLT er også Politiråd for Trondheim. SLT-koordinator er sekretær i styringsgruppen, mens bystyresekretariatet fungerer som sekretær for Politirådet. Politimester møter sammen med sine to stasjonssjefer for henholdsvis Sentrum og Heimdal politistasjon. Oppvekst- og utdanningsdirektøren har hatt bistand av rådgiver fra egen stab. I Trondheim har også bedt andre sektordirektører inn i møtene. Styringsgruppen/Politirådet legger premissene for hva vi sammen skal satse på fra år til år.
SLT-koordinator er plassert i staben til oppvekst- og utdanningsdirektør, og tilhører derved kommunedirektørens fagstab.
Trondheim kommune har organisert seg etter en to-nivåmodell. Vi har kommunedirektør med sine seks sektordirektører og enhetsledere. Enhetslederne er driftsansvarlig og personellansvarlig for sine enheter. Trondheim har fire bydeler. Kulturenheten er en enhet hvor bydelene er prosjektorganisert. Rektorer er enhetsledere, barnehagestyrere er det sammen.
Med en slik organisasjonsmodell ble det ganske snart klart at enhetslederne med sin selvstendige styringsrett var avhengig av å få satsingen på SLT implementert i sine lederavtaler. I startfasen av SLT arbeidet så vi at enkelte enhetsleder valgte bort denne satsingen på tverrfaglig samarbeid av prioriteringshensyn. Det ble av den grunn opprettet et arbeidsutvalg.
På grunn av Trondheim kommunes organisasjonsmodell ble arbeidsutvalget bestående av spisskompetanse fra kommunedirektørens fagstab, pluss leder for ForebyggendeGruppen ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
Arbeidsutvalget består av politiet og rådgiver fra skoleavdelingen, Kultur og fritid, Helse og velferd, Barne- og familietjenesten, pluss fylkeskommunens koordinator for oppfølgingstjenesten. SLT-koordinator sitter også i arbeidsutvalget.
Grunnen til at denne modellen er valgt er muligheten for å legge satsingen på SLT-arbeidet inn i de respektive enhetslederes lederavtaler gjennom de som utformer disse avtaler, fagstaben til kommunedirektøren.
I Trondheims fire bydeler har SLT-koordinator opprettet, eller bygget videre på eksisterende samarbeidsfora. Man har tilstrebet at alle som arbeider utadrettet med barn og ungdom sitter i disse fora. I møter hver halvannen måned får alle etater muligheten til å fortelle sin versjon av ungdomssituasjon i de respektive bydeler. Denne felles forståelse og kunnskap danner grunnlaget for felles satsing mot enkeltpersoner, grupper av ungdom eller steder hvor problemer lett oppstår. Vi setter ned mindre grupper etter behov, og setter inn målrettet innsats i en kortere eller lengre periode. Disse gruppene oppløser seg selv når målet er nådd.
SLT-koordinator skal være inspirator og pådriver, men i en startfase vil han/hun måtte bruke mye tid på å få de tverrfaglige samarbeidsfora til å fungere. SLT-koordinator i Trondheim brukes også som rådgiver i de fleste saker som omhandler barn og ungdom. Det er viktig å og være bevist på at koordinator ikke selv skal være prosjektansvarlig. SLT koordinator må være oppdatert på forskning og utviklingstrekk og implementere tiltak som virker.
Vi ser at effekten av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er god.
I en by av Trondheims størrelse vil det ta noe tid før alle kommunale enheter virkelig er i stand til å dra lasset sammen slik SLT-modellen forutsetter. Vi har imidlertid fått tilbakemeldinger fra enhetene om at et slikt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er nyttig. Det har skapt den felles forståelse som er nødvendig for at hver enhet etter egne kvalifikasjoner og modeller, skal være i stand til å løse våre framtidige utfordringer blant barn og unge.
Politiråd og SLT organisasjon
Politirådet i Trondheim ble opprettet i 2008. Politirådet fungerer som styringsgruppe for SLT.
Politiråd
SLT organisasjonskart
Politirådet består av hele formannskapet, samt kommunedirektør og sektordirektørene.
Politirådet fungerer som styringsgruppe for SLT.
Styringsgruppe SLT
- Ordfører Trondheim kommune
- Politimester Trøndelag politidistrikt
- Oppvekst- og utdanningsdirektør
- SLT-koordinator, Beate Støkkan
Arbeidsutvalg
- ForebyggendeGruppen i Politiet
- Kommunedirektørens fagstab, Skole
- Kommunedirektørens fagstab, Kultur og fritid
- Kommunedirektørens fagstab, Helse og velferd
- Kommunedirektørens fagstab, Barne- og familietjenesten
- Kommunedirektørens fagstab, Byutvikling
- Fylkeskommunen, Oppfølgingstjenesten
- SLT-koordinator
Tverrfaglige samarbeidsfora
Det er opprettet fire tverrfaglige samarbeidsfora, et i hver bydel med representanter for alle som arbeider utadrettet med barn og ungdom, Det tverrfaglige samarbeidsforum består av: Ungdomsskole, Videregående skole, Barnevern, herunder helsesøstre, Byomfattende barneverntjeneste (lavterskel oppsøkende tjenester, tjenester for ungdom på vedtak, oppfølgingsteam og ungdomsstraff), Kulturenheten, Kirken, 22B, Kirkens Bymisjon og Politiet. Tidvis er også NAV, Natteravnleder og Næringslivet representert etter behov.
I de tverrfaglige fora utveksles utviklingstrekk og trender, og man forsøker å sette i verk tiltak umiddelbart hvis det er behov. Mindre grupper kan trekkes ut fra dette forum for å arbeide med enkeltpersoner, grupper eller geografiske steder.
Statistikk 2006-2015
Statistikk. Ungdomskriminaliteten i Trondheim.
Politiets analysegruppe utgir hvert år statistikk for registrert ungdomskriminalitet i Trondheim. Tallene for registrert kriminalitet viser en økning, men er fremdeles lave sammenlignet med 2006 tall. Når det gjelder ungdom som blir anmeldt for bruk/besittelse av narkotika er dette avhengig av politiets innsats til enhver tid. Politiet har hatt flere større aksjoner i 2015/16 med mål å avdekke ungdoms narkotikabruk og omsetningsledd. Utviklingen er villet, og gir oss en mulighet til å komme inn med tiltak og samtaler tidlig. I Trondheim har vi brukt mye tid og ressurser på å redusere voldsutviklingen i ungdomsmiljøene, dette har vi lyktes godt med, selv om vi ser en økning i 2015. Den største økningen ser vi på vinning, som i denne sammenheng vil si ”butikktyveri”. Det er uklart hvorfor dette øker. Det er igangsatt et arbeid for å forsøke å forebygge ytterligere økning på dette feltet.
Kriminalitetstype | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Annen | 93 | 102 | 160 | 100 | 64 | 68 | 64 | 39 | 35 | 49 |
Narkotika | 49 | 104 | 70 | 97 | 68 | 58 | 84 | 63 | 64 | 114 |
Sedelighet | 9 | 15 | 5 | 10 | 20 | 20 | 27 | 12 | 13 | 14 |
Skadeverk | 137 | 88 | 96 | 95 | 48 | 74 | 113 | 33 | 41 | 21 |
Trafikk | 110 | 95 | 100 | 88 | 46 | 36 | 64 | 45 | 57 | 57 |
Undersøkelses-saker | 1 | 1 | 3 | 2 | 4 | 3 | 5 | 2 | 4 | 0 |
Vinning | 437 | 329 | 325 | 292 | 288 | 185 | 177 | 130 | 128 | 230 |
Vold | 175 | 187 | 164 | 81 | 109 | 74 | 55 | 33 | 40 | 59 |
Økonomi | 7 | 6 | 0 | 2 | 4 | 2 | 0 | 0 | 6 | 9 |
Totalt | 1018 | 927 | 924 | 767 | 651 | 520 | 589 | 362 | 388 | 550 |
Nyhetsbrev
Beate Støkkan og Tor Stinessen skriver jevnlige nyhetsbrev for SLT.
2022
2021
2019
2016
Sist oppdatert: 30.09.2024