Hva er blågrønn faktor? 

Blågrønn faktor er viktig verktøy for å gjøre Trondheim kommune klimarobust. Bruk av tiltakene i blågrønn faktor bidrar til å håndtere konsekvensene av klimaendringene som f . eks. økt nedbør, men også tørkeperiode eller hetebølger. Tiltakene legger også til rette for å ivareta og styrke naturmangfoldet.

Trondheim kommunes norm for blågrønnfaktor

Ved beregning av blågrønn faktor, skal Trondheim kommunes egen norm for blågrønn faktor legges til grunn. Normen setter minimumskrav til hvilken faktor som må oppnås, ut i fra reguleringsformål og beliggenheten i kommunen. 

Når stiller Trondheim kommune krav om blågrønn faktor?

Krav om blågrønn faktor gjelder for alle arealplaner og for alle søknadspliktige byggetiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 a som oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg , og  § 20-1  l, anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass.

Viktig

Det er ikke nok å bare se på regnearket for blågrønn faktor, alle dokumentene må leses sammen. Nettsiden oppdateres fortløpende. Sjekk gjerne nettsiden før du sender henvendelse eller spørsmål.

Hva skal leveres?

• Utfylt regneark - Trondheim kommunes regnearkmal skal brukes
• Illustrasjonsplan - Illustrasjonsplanen skal vise tiltakene som er nevnt i regnearket. Vi anbefaler bruk av normtegning TK-B 02 Plan for blågrønn faktor og overvannshåndtering.
• Kort redegjørelse av hovedgrepene for blågrønn faktor

Normen

• Trondheim kommunes norm for blågrønn faktor
• Regnearkmal til nedlasting
• Kartlag med soneinndeling for blågrønn faktor

Veiledningsmateriale

• Brukerveiledning
• Normtegning TK-B 02 Plan for blågrønn faktor og overvannshåndtering - pdf eller dwg
• Eksempelsamling

Har du spørsmål om blågrønnfaktor i en konkret sak, se ofte stilte spørsmål, eller ta kontakt med saksbehandler.

Ofte stilte spørsmål

Plansak

Hva er BGF-kravet i plansaker?

Alle planforslag skal dokumentere at Trondheim kommunes norm for blågrønn faktor kan oppfylles ved gjennomføring av planen. I plansaker skal det sannsynliggjøres at normen kan oppfylles.

Hvilke minstekrav til BGF gjelder for plansaker?

Minstekravene avhenger av reguleringsformålet og den geografiske beliggenheten (byggesone 1–4)

Hvilken dokumentasjon skal følge reguleringsplanen?

Dokumentasjonen skal inkludere:

1. Foreløpig beregning av blågrønn faktor.
2. Redegjørelse i planbeskrivelsen/notat om eksisterende og fremtidige blågrønne strukturer.
3. Planens blågrønne hovedgrep og løsninger.
4. Overordnet utomhusplan/landskapsplan eller relevante illustrasjoner som viser tiltakene som er benyttet i planforslaget og som inngår i beregning av blågrønn faktor

Hvordan sikres de blågrønne tiltakene i planen?

Hovedgrep og nødvendige tiltak for å oppnå minstekravene til BGF bør sikres i planforslaget gjennom plankart og/eller bestemmelser. Dette kan for eksempel inkludere krav om grønne tak, andel grønn fasade, bevaring av trær, eller omfanget av tillatte terrenginngrep.

Hva omfatter prosjektarealet i plansaker?

Prosjektarealet angis for de ulike bygge- eller anleggsformålene som området reguleres til. Hvis felles uteoppholdsareal skilles ut som et eget reguleringsformål, bør dette inngå i prosjektarealet for boligformålet.

Gjelder normen for offentlig grønnstruktur?

Nei, regulert offentlig grønnstruktur (som friområder, parker, turdrag) skal normalt allerede ha en høy BGF og skal ikke regnes inn i planens prosjektareal.

Byggesak

Når er BGF et absolutt krav i byggesaker?

Ved søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 a og l, skal det dokumenteres at normkravet oppnås.

Hvilken dokumentasjon kreves ved rammesøknad?

I redegjørelsen som følger søknad om rammetillatelse, skal prosjektets BGF opplyses. Utfylt regneark og tilknyttet utomhusplan som viser tiltakene som er benyttet skal vedlegges.

Hvilken dokumentasjon kreves før igangsettingstillatelse?

Senest før igangsettingstillatelse gis, skal det foreligge utfylt regneark sammen med hovedgrunnlaget for beregningen. Dette inkluderer detaljert utomhusplan/landskapsplan, eventuelt takplan (med snitt for å vise jorddybder), og en kort beskrivelse av overordnet blågrønt grep.

Kan man bygge i etapper med varierende BGF?

Ja, ved trinnvis utbygging kan enkelte byggetrinn avvike fra normkravet, forutsatt at det kan dokumenteres at den samlede, ferdige planen vil oppfylle minstekravet for hovedformålet. Senere etapper må da oppnå en høyere BGF enn minstekravet for å kompensere.

Kan deler av tomten trekkes fra prosjektarealet?

Ja, deler av tomten som ikke kan utnyttes med blågrønne tiltak kan valgfritt trekkes fra det samlede prosjektarealet. Dette kan gjelde arealer med bevaringsverdig bebyggelse/anlegg som beholdes, eller arealer som må tilrettelegges spesielt for å håndtere forurensing. Merk at fratrekk av arealet reduserer den disponible flaten for blågrønne tiltak, men det gjør også minstekravet lettere å oppnå.

Kan man få poeng for tiltak utenfor egen tomt?

Bare den delen av tiltaket som ligger utenfor eiendommen belønnes ikke utover tiltaket for "Kobling av blågrønne strukturer" (O1). Dette områdetiltaket gir et tillegg på 0,05 per kobling (maks 2 stk), og belønner tiltak som knytter prosjektets elementer til eksisterende blågrønn struktur utenfor tomten.

Hva er et viktig suksesskriterium for blågrønne tiltak i byggesaken?

Det er avgjørende at fremtidige eiere og brukere får inngående informasjon og god FDV-informasjon (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) om tiltakenes funksjon for å opprettholde dem over tid. Dette sikrer at tiltakene, som et regnbed eller permeabelt dekke, beholder funksjonsevnen.

Har du spørsmål?

Kontakt Byplankontoret
Postadresse: Trondheim kommune, Byplankontoret, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

TK-kode: 522000

Telefon: 72 54 25 00

Adresse: Holtermanns veg 7, 7030 TRONDHEIM