Beskrivelser av kulturmiljø

Til beskrivelser av alle hensynsonene i KPA

På nettsida Områdebeskrivelser er det fyldige beskrivelser av mange områder i Trondheim.

I Kulturminnekartet finner du beskrivelse av mer enn 5 000 bygninger. Klikk på en bygning med antikvarisk verdi (blå, lilla og rød) og popup med informasjon vises. Der er det også lenke til bilder av bygningen, der foto finnes, i Byantikvarens fotoarkiv. Totalt er det mer enn 60 000 bilder fra 1970 - i dag.

Bestemmelser og retningslinjer

Fredning

Fredning etter kulturminneloven er den sterkeste formen for vern. Freda kulturminner vises på 

• Kulturminnekartet  -Trondheim kommunes kulturminnekart. Selv om kartet viser alle freda kulturminner, så er det kun informasjon i popup om freda bygninger.
• kulturminnesok.no-Riksantikvarens nettportal om kulturminner og kulturmiljø. Kulturminnesøk har informasjon om alle freda kulturminner.

Kontakt Trøndelag fylkeskommune angående freda kulturminner og kulturmiljøer, inkludert arkeologiske kulturminner.

Reguleringsplan

Reguleringsplanen for bestemte bygninger/områder må sjekkes for å se om det gjelder spesifikke regler om vern.

Hvordan finne reguleringsplan, også der det ikke er regulert til bevaring, er beskrevet i brukerveiledning til Kulturminnekartet.

Kommuneplanens arealdel (KPA)

I Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (KPA) er det bestemmelser og retningslinjer som handler om kulturminner og kulturmiljøer. På denne nettsida er de samlet, som utdrag fra KPA. Til hele Kommuneplanens arealdel.

KPA - § 9 Kulturminner og kulturmiljø

KPA - § 9.1 Fredete kulturminner 

Tiltakshaver plikter å undersøke om et planlagt tiltak vil berøre fredete kulturminner eller kulturmiljøer.

Alle former for inngrep i automatisk fredete kulturminner er forbudt, jf. kulturminneloven § 3. Tiltak som vil berøre fredete kulturminner må gjøres særskilt rede for og godkjennes av fylkeskommunen. Det gjelder en generell aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminneloven  § 8. Ved funn av noe som kan være et automatisk fredet kulturminne må eventuelle arbeider stanses og fylkeskommunen varsles. Ved offentlige og større private tiltak plikter tiltakshaver å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven §§ 3 og 9. Dette kan gjøres ved å sende planen for tiltaket til fylkeskommunen.

Endringer på vedtaks- og forskriftsfredete kulturminner og -miljøer fredet i henhold til kulturminneloven §§ 15, 19, 20 og 22a er i utgangspunktet forbudt. Alle planer som berører slike skal sendes til fylkeskommunen.

KPA - § 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

Bestemmelser, § 9.2 Antikvarisk verdifull bebyggelse - klasse A, B og C

Bebyggelse i klasse A og B skal i størst mulig grad etterstrebes bevart i sin helhet, og ikke vesentlig endres. Ved forfall tillates kun gjenoppføring til byggets tidligere eller opprinnelige volum og uttrykk.

Bebyggelse i klasse C skal søkes bevart. Ved tiltak som endrer bygningens uttrykk skal både antikvarisk verdi og funksjonalitet vektlegges.

Retningslinjer til § 9.2

Med vesentlig endring forstås svekking av bygningens utvendige antikvariske verdi. Med “eldre” menes bygningsdeler fra byggeår, og der disse ikke finnes menes bygningsdeler fra før 1940. Ved tilbakeføring av bebyggelsen skal dokumentasjon av opprinnelig/tidligere situasjon foreligge .

Antikvarisk verdi forstås som historisk, arkitektonisk eller annen kulturhistorisk verdi. Klassifisering fremgår av kulturminnekartet i Trondheim kommunes innsynsløsning.

KPA - § 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Bestemmelse: § 9.3 Hensynssoner kulturmiljø

Her skal det tas særlige hensyn ved utarbeiding av planforslag og ved søknad om tiltak etter Plan- og bygningslovens § 20-1. Tiltak skal fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og kulturmiljøets særpreg skal sikres og opprettholdes.

Retningslinjer til § 9.3

Hensynssonens strøkskarakter bør være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk, kvalitet, bevaring av store trær og andre grønne kvaliteter bør vektlegges.

Retningslinjer for de ulike hensynssonene er også angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og er retningsgivende ved utforming av nye planer og tiltak.

Ved nye tiltak innenfor eller nær hensynssonene kan kommunen kreve at kulturmiljøet/ landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan tiltaket ivaretar og foredler områdets kulturhistoriske verdier.

KPA - § 9.4 Båndlegging etter lov om kulturminner, Trondheim middelalderby, arkeologi

“Middelalderbyen Trondheim” er et automatisk fredet kulturminne. For alle tiltak som nevnt i kulturminnelovens § 3 og som kan berøre "Middelalderbyen Trondheim" skal det søkes dispensasjon fra lovens fredningsbestemmelse. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssonen skal sendes rette kulturmiljømyndighet i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. 

Kontakt Byantikvaren på e-post:

KPA - Bestemmelse § 9.5 Kulturminnevurdering

Alle planforslag, byggesøknader og tiltak som berører eksteriørverdier på bygninger i klasse A, B eller C eller som berører kulturminneverdier i hensynssone kulturmiljø, skal vurderes av Byantikvaren.

Retningslinje til § 9.5

Hensynssoner kulturmiljø og klassifiserte bygninger er vist i kulturminnekartet i Trondheim kommunes kartløsning.

KPA - § 29.6 er et utdrag fra § 29 Soner med særlige hensyn.

KPA - Retningslinje § 29.6 Bevaring kulturmiljø (H570)

Spesifikke retningslinjer for de ulike hensynssonene er angitt i vedlegg til arealdelen Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse og skal følges ved utforming av nye planer og tiltak.

Nedenfor er de spesifikke retningslinjene, for de ulike hensynssonene, gjengitt. Det er disse det vises til i § 29.6, ovenfor. Disse retningslinjene er også å finne i heftet "Kulturmiljø og antikvarisk bebyggelse", som er et vedlegg til KPA.

KPA - Spesifikke retningslinjer: Retningslinjer for H570 hensynssoner kulturmiljø

Småhusområder med kulturhistorisk verdi (hensynssone 1, 2, 3 og 10)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i småhusområder med kulturhistorisk verdi (hensynssoner 1, 2, 3 og 10)

Fotavtrykk og høyder på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Det må vises snitt gjennom terreng og eksisterende og ny bebyggelse, samt utomhusplan som viser grønne kvaliteter og trær. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt.

Strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i strandsoner (hensynssone 1, 6 og 10)

Ny bebyggelse bør utformes slik at strandsonen beholder sin åpne og sparsomt bebygde karakter. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør begrenses og tydelig underordne seg eksisterende bebyggelse, og for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt preg.

Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Heimdal sentrum (hensynssone 2.3, 2.4, 2.5 og 2.6)

Heimdal sentrum sitt særpreg og identitet som stasjonsby skal bevares og videreutvikles. I dette inngår at ny bebyggelse skal spille på lag med stasjonsbyens små dimensjoner, blant annet gjennom bruk av oppdelte volum og materialbruk. Den historiske trehusbebyggelsen skal særskilt hensyntas. Bymiljøene knyttet til Heimdalsvegen, Ringvålvegen, kirkeområdet og hagebyen i nordvestre deler av sentrum skal vies spesiell oppmerksomhet, og det skal sikres gode uterom, grøntarealer og møteplasser.

Midtbyen (hensynssone 4)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Midtbyen (hensynssone 4)

Midtbyens historiske særpreg skal bevares og foredles. Følgende elementer skal særskilt ivaretas:

Den landskapsmessige avgrensningen, med Nidarosdomen som dominerende element
Spor fra middelalderbyen, herunder kirkene

Den historiske bystrukturen med Cicignons byplan, veitene, allmenningene, plassrom og parker
Den historiske trehusbebyggelsen fra før murtvangen i 1845, herunder bryggemiljøene og Trondheimsgården med portrom, gårdsrom og bakgårdsbebyggelse
Den historiske murbebyggelsen fra før og etter murtvangen
Utvalgte bygninger fra modernismen
Hvelvkjellere
Utforming av ny bebyggelse skal fastsettes etter følgende hensyn:

Nidarosdomens dominans i landskapet skal bevares, og virkningen på Midtbyens silhuett skal vektlegges ved vurdering av høyder på ny bebyggelse
Strøkskarakteren skal sikres, og særlig virkningen på den lave tre- og murbebyggelsen skal vektlegges ved vurdering av høyder, takform, fasadeuttrykk, materialkvalitet og farger på ny bebyggelse
Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene gitt ved oppdeling av volumer og plassering av innganger
For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes, herunder særlig første etasje
For utdypning av retningslinjene vises det til Veileder for arkitektur og byform/Arkitekturstrategien, og DIVE-analyse for nordøstre del av Midtbyen (2020).

Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i Klæbu og Klett (hensynssone 5 og 9)

Bruken av områdene til jord- og skogbruk skal fremdeles fremstå som dominerende. De viktigste kulturmiljøene er knyttet til den gamle gårdsbebyggelsen, herunder det trønderske firkanttunet, samt noe industri og tettstedsbebyggelse. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og denne må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, herunder kulturlandskapet.

Lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i lystgårdslandskapet på Ladehalvøya (hensynssone 6)

Det historiske landskapet på Lade er av nasjonal betydning. Innenfor området skal følgende elementer særskilt ivaretas:

De om lag 200 år gamle lystgårdene og enkelte andre bevarte eldre gårdsanlegg.
Det til dels ubebygde, grønne landskapet og bevarte eldre vegfar.
Opplevelsen av de grønne kollene og de historiske anleggene som Rognli, Ringve og Devle som en del av bybildet og landskapet, og av sammenhengen mellom dem, både i nærområdet og fra ståsteder langt unna.
Opplevelsen av det åpne, grønne landskapet mot Østmarka og Østmarkjordet, inkludert viktige koller og kulturhistorisk viktig bebyggelse, og særskilt det fredete sykehusmiljøet.
Bygninger som ikke er fredet eller markert med klasse A, B eller C på Kulturminnekartet kan transformeres forutsatt at volum og fotavtrykk ikke økes. Der det tillates ny bebyggelse skal denne ikke overstige to etasjer. 

Landskap, vegetasjon, alleer, hager og parker skal bevares og om nødvendig forsterkes. Trær som dør skal erstattes av nye. Tilstandsvurdering av trær skal utføres av sertifisert arborist.

Landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssone 7 og 8)

Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i landskapsrommene som omkranser Midtbyen (hensynssonene 7 og 8)

Høydedragene som omkranser Midtbyen skal domineres av småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. Ny bebyggelse skal utformes i tråd med denne strøkskarakteren og ikke dominere landskapsrommet på avstand. Fotavtrykk og høyde på ny bebyggelse bør ikke være større enn eksisterende bebyggelse, og ikke større enn at den grønne karakteren og landskapstrekk ivaretas. Byggehøyder skal for øvrig tilpasses kulturminner og kulturmiljø. Den stedegne byggeskikken skal være retningsgivende for utforming, materialbruk og farger, og må derfor beskrives. Estetikk og kvalitet skal vektlegges, inkludert grønt-preg.

Generelle bestemmelser

Utdrag fra plan- og bygningsloven (pbl)

Pbl § 29.2. Visuelle kvaliteter

"Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier."

Flere utdrag fra plan- og bygningsloven

Pbl § 31-4. Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav

"Ved tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

a. byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand
b. forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak
c. fordeler som oppnås med tiltaket."

Pbl § 31-8. Pålegg om øyeblikkelig sikring

"Hvis et byggverk eller en installasjon utgjør en umiddelbar fare for skade på personer, eiendom eller miljø, kan plan- og bygningsmyndighetene gi eieren eller den ansvarlige pålegg om øyeblikkelig sikring. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel etter § 32-2. Eieren eller den ansvarlige skal gis en kort frist for selv å gjennomføre sikringen."

Pbl § 31-1. Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk

"Eieren eller den ansvarlige skal holde byggverk og installasjoner som reguleres av denne loven, i forsvarlig stand, slik at det ikke oppstår vesentlig ulempe for eller fare for skade på personer, eiendom eller miljø."

Utdrag fra byggteknisk forskrift (TEK17) til pbl

Kapittel 14. Energi, Utdrag fra § 14-1. Generelle krav om energi: "(5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer."

Kulturminneplan

Til Kulturminneplan 2013-2025

Om Kulturminneplan

Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer 2013-2025, ble vedtatt av Bystyret 31.oktober 2013.

Trykt utgave kan bestilles:  

Til Trondheim kommunes oppdaterte kulturminnekart.

Eldre bakgrunnsmateriale, tilgjengelig på nett

• Trondheims første kulturminneplan fra 1976: Trondheims bybilde
• Eldre kulturminnekart: 1991 og 1976 inkl. flere type kart fra 1976
• Antikvarisk register 1976 - registrering av eldre bygninger i Trondheim.

Lenker til lovverk

Lov om kulturminner (kulturminneloven) og plan- og bygningsloven (pbl). Byggereglene med lov, forskrifter og veiledninger finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider.