Byutviklingsstrategien for Trondheim legger vekt på hvordan Trondheim kan bli mer attraktiv, inkluderende og klimavennlig. Ved å videreutvikle kvaliteter i sentrumsområder og bydelssentre vil enda flere kunne oppleve byen vår som et godt sted å bo, arbeide og besøke.

De mørkebrune områdene i kartet er områder hvor det er ønskelig med en mer bymessig bebyggelse med blant annet torg, møteplasser og gode gang-, sykkel- og kollektivforbindelser. De lysebrune områdene er områder hvor det legges til rette for fortetting med utgangspunkt i strøkets karakter.

Byantikvaren har gjennomgått områdene langs metrobusslinjene, ca 300 m til hver side for linjen, for å kartlegge viktige kulturminner og kulturmiljøer. Ved et særlig fokus på fortetting langs disse kollektivlinjene, er det samtidig viktig å ta hensyn i de områdene som er sårbare med hensyn til kulturminneverdier. Det er flere hensynssoner kulturmiljø langs disse linjene. Dette innebærer at man ved eventuell fortetting skal ta hensyn til kulturminneverdiene. Der hensynet til økt tetthet er vurdert som viktigere enn hensynet til den eldre bebyggelse, er vernet bebyggelse vurdert på ny. De objektene som er tatt ut av kulturminnekartet langs metrobusstraseene er i hovedsak enkeltstående bygninger i verneklasse C som er godt representert på kulturminnekartet.

1.1 Strandsonen Hansbakkfjæra - Værestranda

Dette er et landskapsområde med en tydelig strandsonekarakter, og det siste store fjordnære området øst for byen der strøkskarakteren ennå kan la seg bevare og bygge videre på slik den har blitt utviklet fra 1800- tallet og opp gjennom 1900-tallet. De ulike småhusområdene i sør utgjør viktige oppsluttende miljøer i sonen. Det vil være av stor betydning å beholde småhuskarakteren, de grønne omgivelsene og åpenheten i strandsonen og opplevelsen av dette sett fra fjorden. Samtidig er den frie sikten mot fjorden en av de svært viktige kvalitetene. Gårdsanlegget på Hansbakken, som er regulert til bevaring, er et særlig viktig kulturmiljø innenfor sonen, likeledes naustene langs stranda (se kart).

1.2 Ranheim kirke med kirkegård

Hensynssonen omfatter et kirkested og historisk bydelssentrum, som ligger nord for det som blir det nye lokale senteret på Ranheim. Kirken, nærliggende gårdsanlegg og jernbanestasjonen har hver for seg høy antikvarisk verdi og ligger åpent til, med betydelige grøntkvaliteter. Miljøet er viktig å bevare som et historisk forankret identitetspunkt for bydelen. For å sikre Ranheim kirke som landemerke, siktlinjene til og fra denne, grøntkvalitetene og det nærliggende området, foreslås utvidelse av den eksisterende hensynssonen rundt kirken til å omfatte området i Lutelvvegen. Dette området er sårbart for ny bebyggelse med tanke på hensynet til kirken (se kart).

1.3 Ranheim papirfabrikk, elva, arbeiderboligene og tidligere Vik gård

Sonen omfatter kjerneområdet til papirfabrikken, som fra 1880-årene betød starten på det moderne Ranheim og fremdeles har en sentral plass i lokalsamfunnet. Fabrikkanlegget er naturlig nok betydelig utviklet og endret i løpet av de om lag 140 årene det har vært i drift, men har i behold eldre elementer som må sikres vern, som to eldre bygninger, skorstein og isbjørn-skiltet. I sonen inngår Vikelvas nedre del, der det fremdeles er bevart elementer fra den tiden da elva var en avgjørende forutsetning for virksomheten. Det folkelige begrepet “Lutelva” som navn på Vikelva er et viktig immaterielt minne om den tidligste historien av cellulose-fabrikken.

Hensynssonen omfatter store deler av det gamle fabrikksamfunnet, som enkeltvis og samlet er sentrale og som har ulik strøkskarakter. Kulturhistorisk viktige bevarte delmiljøer i sonen er: Direktørboligen på Ranheim vestre, med flere bevaringsverdige bygninger, allé og park, som ligger åpent til.

Arbeiderboligene, der strøkskarakteren er frittliggende flermannsboliger med saltak, i grønne omgivelser. Papirmesterboligen, en særpreget murvilla i grønne omgivelser Den første skolebygningen på Ranheim. Arbeiderboligene i Prestmovegen, der strøkskarakteren er villaer med formede tak, uthus og hage. Industriminner som det vestlige sidesporet fra stasjonen til fabrikken og restene av inngjerdingen i fjorden, der tømmeret ble samlet i sjøen (se kart).

1.4 Hitrafjæra mellom sjøen og Ranheimsvegen

Dette er en miljømessig markant strandsone. Sonen er av betydelig mindre omfang enn sonen øst for Tangen, men et viktig område for bade- og friluftsliv med mer. Området har solid forankring som friluftsområde i den kollektive bevisstheten på Ranheim fra langt tilbake. Strøkskarakteren består av småhus i hager, der grøntkarakteren og opplevelsen fra sjøen er viktig. Dette er særlig viktig å ta godt vare på når områdene rundt fortettes slik som på Grilstad med mer. I området ligger en liten naust-/sjøhusrekke som utgjør et kulturmiljø langs forlengelsen av Ladestien, som går gjennom hele området (se kart).

1.5 Peder Myhres veg

Hensynssonen omfatter det nordligste strekket av Peder Myhres veg, opp til rundkjøringen nord for Ranheim Vestre. Det er viktig å sikre den historiske veien, den gamle alleen som gikk opp til gårdstunet, og siktlinjene til og fra gårdsanlegget og ut mot fjorden og kirka. Den eldre trerekka på østsiden av Peder Myhres veg består av et titalls, store løvtrær av høy alder. Den vestlige trerekka i den tidligere alleen bør replantes, slik at det igjen blir etablert en allé langs veien (se kart).

1.6 Presthusvegen

Villastrøket og den historiske veistrukturen i Presthusvegen ble bygd ut omkring 1910, som en del av papirfabrikkens vekst og behov for arbeiderboliger. Det er viktig å sikre strøkskarakteren med villaer i grønne hager. Lengst i nord strekker hensynssonen seg noe vestover og omfatter også Ranheimsvegen 165 og 167 B-E (se kart).

1.7 Ranheim østre

Ranheim østre er den siste gården på det sentrale Ranheim som fortsatt ligger i sin opprinnelige sammenheng innenfor LNF-området. Alleen inn mot gårdstunet er bevart og gårdsbygningene har høy antikvarisk verdi. Det er viktig å sikre disse viktige historiske elementene, som ligger i et åpent og tydelig lesbart jordbruks- og kulturlandskap (se kart).

1.8 Eventyrvegen

Et kulturmiljø med stor tidsdybde omkring Grilstadhaugen, som inneholder to gravrøyser. Bebyggelsen omkranser naturområdet på høyden av haugen og består av to villaer fra 1980-tallet som er spesielt flotte eksempler på eneboliger fra denne tiden og som fremdeles ligger i sin opprinnelige situasjon, med relativt store hager. I området ligger også en sveitservilla fra ca 1910, med stor hage, som representerer den tids bebyggelse, som også har preget området (se kart).

1.9 Rekkehus i Churchills veg og Roosevelts veg 

Rekkehusområdet ble oppført i annen halvdel av 1970-tallet, for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Arkitekt var Block-Watne Hus AS basert på et prosjekt fra fylkets bygge- og eiendomskontor ved arkitekt Per Kalmar Lund. I Roosevelts veg ligger et helhetlig og kvalitetsfylt boligområde, som består av rekker med boligenheter som er forskjøvet. Boligene spiller sammen med det småkuperte terrenget som har skapt gode individuelle uterom. Området er svært godt bevart i sin opprinnelige karakter. Dette er et godt eksempel på den kvalitetsfylte småhusarkitekturen som også ved utbygging i større skala preget boligbyggingen i Trondheim de første tiårene etter krigen. Et tilgrensende og enda større rekkehusområde ligger i Hørlocks veg/Churchills veg, bygget for Trondheim kommune ti år tidligere etter tegninger av arkitekt Ragnar Engh. Dette området har noen av de samme kvalitetene som Roosevelts veg (se kart).

1.10 Charlottenlund

Dette er et område i strandsonen øst for firemannsboligene i Sjøvegen. Området har flere flotte villaer fra mellomkrigstiden med kraftig formede tak, samt noen nyere småhus. Villaene ligger i til dels store hager og utgjør et særpreget miljø som er viktig også sett fra sjøen. Viktig for miljøet er også et delvis bevart eldre (1800-talls) strandsted i nordenden av Hasselbakkvegen. Handelsstandens eldreboliger ligger i og ved en eldre, større villa der det på 1950-tallet ble lagt til en frittliggende fløy med aldersboliger. Mange enkeltbygninger har til dels høy antikvarisk verdi (se kart).

1.11 Sjøvegen 

Boligområdet i Sjøvegen ble reist under 2. verdenskrig for offiserer med familier tilknyttet marineverftet og ubåtbasen på Nyhavna. Kulturmiljøet fra 1940-tallet er utformet som et typisk trondhjemsk firemannsboligområde i nyklassisistisk stil. Dette er et svært helhetlig og godt bevart område, der strøkskarakteren er store volum med saltak, med streng, klassisk fasadeoppbygging og med store og rause grøntområder mellom husene Det er laget en formingsveileder for bebyggelsen, som har bidratt til å ivareta de kulturhistoriske kvalitetene i området (se kart).

1.12 Belbuan - poppelrekke 

I dette området på Belbuan er det bevart en poppelrekke fra 1940-50-tallet som tidligere avskjermet jordbruksarealet. Historiske spor i form av rekker av trær, bygninger og grøntområder kan gi historisk forankring og estetisk verdi. Poppelrekken er en viktig grønn og historisk kvalitet (se kart).

1.13 Louiselyst

Louiselyst er en av mange lystgårder øst i byen, som opprinnelig lå i sammenheng med hverandre, forbundet med alléer og veifar. Eiendommen ble fradelt fra Devle tidlig på 1800-tallet. Louiselyst fremstår som et intakt, mellomstort lystgårdsanlegg, utbygd mellom om lag 1810 og 1840. Anlegget har høy antikvarisk verdi, med deler av den opprinnelige parken bevart. Louiselyst har stor verdi som miljø til tross for betydelig utbygging rundt anlegget i nyere tid (se kart).

1.14 Pineberg

Eiendommen Pineberg ble fradelt fra Rønningen gård på 1730-tallet, og det kan ha vært mølleeier Anders Graae som reiste bygninger der, etter at han tok over gården i 1832. Pineberg gård med tilhørende friareal gir området kulturhistorisk identitet og er et verdifullt grøntareal i et område med tett villabebyggelse. Selv om låven er ombygd til bolig, har tun og hovedhus en tydelig karakter. Hovedhuset brant og ble ombygd i 1928, men det er tømmer igjen fra den opprinnelige bygningen i empirestil. I Rønningsbakken ligger flere villaer fra tidlig 1900-tall og tidligere. Disse har en tydelig historisk karakter, eller de har potensial for tilbakeføring. En flott dekorert trafo og et klassisk 1970-talls hus ligger også innenfor området, som også er preget av en tydelig grøntkarakter ( se kart).

1.15 Falkenborg

Falkenborg er et av mange lystgårdsanlegg på østsiden av byen, som opprinnelig lå i sammenheng med hverandre, forbundet med alléer og veifar. Falkenborg, også kjent som “Struckgården”, var opprinnelig en parsell av Belbuan, fradelt i 1777 og solgt til Peter A. Falch. Opprinnelig var Falkenborg et u-formet anlegg der de to våningshusene var forbundet med uthus. Alléen og hagen er rik på ulike treslag og ble fredet som landskapsvernområde allerede på 1960-tallet. (se kart)

1.16 Dalen Hageby

Dalen Hageby er et helhetlig svært godt bevart rekke- og kjedehus-område fra første halvdel av 1960-tallet, der også samlet planlegging av uteområdene var vektlagt. Området har høy kvalitet som boliger og rent arkitektonisk. Arkitekt var Jarle Øyasæter, og oppdragsgiver for prosjektet var en gruppe håndverkere tilknyttet Trondhjems Håndverkerforening. Alle bygninger er klassifisert som antikvarisk verdifulle, og området fremstår i stor grad som opprinnelige og som et godt eksempel på boligbygging fra denne epoken. Viktige kulturhistoriske verdier utover plangrepet er fargesetting, materialbruk og detaljer, samt områdets grønne karakter. Egen veileder for Dalen Hageby finnes.

1.17 Engstykket med omgivelser 

Engstykket ble skilt ut fra Rønningen i 1843. Eiendommen har i seg selv stor arkitektonisk verdi, både hovedhus, uthus og tilhørende store hage. Den har også betydelig verdi som en av lystgårdene på østsiden av byen og bygd ut som en av de siste, omkring 1850. Deler av lystgårdens hage og allé er innlemmet i Lademoen kirkegård. De viktigste kulturhistoriske verdiene i området er det frittliggende hovedhuset Engstykket med sin flotte empirearkitektur, de store trærne og hagen. I den utvidede hensynssonen, som forbinder Engstykket og Dronning Mauds Minne Høgskole, er det det grønne preget med frittliggende villaer som utgjør strøkskarakteren (se kart).

1.18 Lerkehaug

Hensynssonen omfatter en stor villahage som utgjør rammen omkring en av modernismens fineste villaer i Trondheim, Villa Bachke, tegnet av Herman Krag i 1959. To eldre bygninger som hørte til det opprinnelige gårdsanlegget på Lerkehaug har også høy antikvarisk verdi. Eiendommen har karakter av å være en park med større trær, hvis kvaliteter også kan sees i sammenheng med parken omkring Dronning Mauds Minne nord for Innherredsveien. De grønne områdene på begge sider av hovedveien på dette stedet har potensial til å bli et svært viktig parkdrag øst for bykjernen - som kan ha stor betydning dersom den bygningsmessige fortettingen fortsetter i områdene rundt. Villaen har høy arkitektonisk og antikvarisk verdi og er som type enestående i sitt slag i Trondheim (se kart).

1.19 Dronning Mauds Minne Høgskole

Den tidligere Nordenfjeldske Blindeskoles anlegg ble tegnet av arkitekt Johan Osness i 1911. Anlegget har et karakterfullt preg av nybarokk og noen trekk fra senjugend. Park og bebyggelse virker sammen som et landskapsmessig hele, godt eksponert mot innfartsveien til Trondheim nordfra. Parken kan sees i sammenheng med Lerkehaug, på sørsiden av Innherredsveien. (se kart)

1.20 Katrinelyst

Katrinelyst (Innherredsveien 102) var opprinnelig en lystgård som ble utskilt fra Rønningen gård i 1810 og kjøpt av kjøpmann Otto Beyer. Han solgte til kjøpmann Peder Smidt i 1819 og gården hadde senere mange eiere. Katrinelyst ble i 1908 kjøpt av Trondheim kommune. Det meste av jorda ble sammen med arealer fra gårdene Engstykket og Gardemoen utlagt til kirkegård for Lademoen. Gårdsbygningene var en periode prestegård for Lademoen menighet. Dagens sveitservilla med uthus er godt bevart. Grønne kvaliteter og store trær rundt bygningene er viktige for å bevare den historiske forståelsen (se kart).

1.21 Saxenborg 

Saxenborg er et usedvanlig godt bevart lystgårdsanlegg som ble oppført omkring 1810. Det lukkede firkanttunet med innkjøring gjennom uthusfløyen, aksialt på hovedbygningen, er unikt. Gården har også svært godt bevarte interiører i hovedhus og uthus. Opprinnelig lå Saxenborg, som øvrige lystgårder omkring byen, fritt og åpent til, med utsyn mot Lade. I de senere årene har anlegget blitt forbilledlig istandsatt og huser tradisjons- håndverkere og en bygningsvernbutikk.

1.22 Lossiusvegen 

Hovedbygning, opprinnelig sidebygning og dukkestue Lossiusvegen 10 er en storslagen og godt bevart villa i sveitserstil. En eldre dukkestue i samme stil er bevart på samme eiendom, og en opprinnelig sidebolig er bevart på naboeiendommen. De kulturhistoriske verdiene, utover selve bygningene, omfatter grønne kvaliteter og tilstrekkelig areal rundt bygningene for å bevare den historiske sammenhengen og forståelsen.

1.23 Rønningsbakken - Rønningen gård

Dette er et stort og godt bevart villa- og småhusområde, for det meste beliggende på sørsiden av Rønningsbakken mellom Saxenborg og Persaunvegen. Sverre Pedersens plan av 1912 (hagebyplanen) ligger til grunn for området nærmest byen. Området ble deretter bygd ut over en lang periode, hovedsakelig i mellomkrigstiden og i tidlig etterkrigstid. Fra hele denne perioden finnes det småhus, villaer og flermannsboliger med stor kulturhistorisk verdi, der det grønne og hagekarakteren også er viktig å ivareta.

1.24 Bakkaunet (Åsbakken-Markveien)

Dette er et område med til dels svært godt bevart villabebyggelse fra tidlig mellomkrigstid, av noe mer beskjeden karakter enn villaområdene fra samme tid på Singsaker. Også den opprinnelige miljøkarakteren, med til dels store hager, er godt bevart. Eksisterende hensynssone i Markveien/Åsbakken er betydelig utvidet da den tidligere sonen kun omfattet noen få villaer og ingen av de flotte flermannsboligene fra mellomkrigstiden. Den nye hensynssonen er blant de geografisk mest omfattende og inneholder store deler av den varierte villa- og øvrige småhusbebyggelse øst for bykjernen, bl.a. slik den var tenkt i Sverre Pedersens plan for søndre og østre bydeler av 1912. I øst grenser området til Rønningsbakken-området, i vest til Møllenberg/Rosenborg og Trondhjems Kooperative Boligselskaps område (Holbergs gate med mer). I sør og sørøst grenser de til Tyholtplatået/Persaunevegen, og i nord til Innherredsveien/ Gamle Kongevei. I områdets nordlige og vestre deler er det bevart et stort antall bygninger fra mellomkrigstiden, mange har til dels høy antikvarisk verdi. I områdets sørøstre, høyere beliggende deler, finnes en variert “katalog“ over etterkrigstiden villa- og småhusbebyggelse. Mange områder og lokale miljøer her er godt bevart i opprinnelig skikkelse. Området omfatter også betydelige grøntområder i form av hager og friområder.

1.25 Lademoen og Buran 

Sonen omfatter en konsentrert offentlig sosial boligbebyggelse i mur fra tiden omkring 1. verdenskrig og litt ut i mellomkrigstiden. Den omfatter også store områder med privat boligbebyggelse i mur, langs begge sider av Lademoen park. Parken, med Lademoen kirke og skole utgjør, sammen med bebyggelsen rundt, et ytterst karaktersterkt og verdifullt kulturmiljø av nasjonal interesse, i det som kan kalles Lademoens ”kjerneområde”. Området omfatter også flere fabrikker fra tidlig 1900-tall som har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Bygningene og kvartalenes sluttede karakter, en klassisk fasadekomposisjon og til dels rike detaljering, utgjør sammen med bratte tak med skifertekking den viktigste strøkskarakteren.

1.26 Voldsminde

Sonen omfatter et ytterst helstøpt og ensartet boligmiljø i funksjonalistisk stil, oppført i jernbetong på midten av 1930-tallet. Det store boligprosjektet ble gjennomført i privat regi av firmaet AS Jernbeton, med Sverre Pedersen som arkitekt. Byggingen ble igangsatt i 1935. Den opprinnelige karakteren er godt bevart, og utgjør et svært markant innslag i ”Østbyens” miljø. Prosjektet er tydelig inspirert av funksjonalistisk boligarkitektur i mellomkrigstidens Tyskland (Stuttgart). Prosjektet innebar gjennomslag for armert betong som gjennomgående konstruksjonsmateriale i boligsammenheng, og det hadde for sin tid høy VVS-standard, med bad og WC i alle leiligheter. Området har rause grøntarealer, som sammen med gatene utgjør en vesentlig del av strøkskarakteren.

1.27 Nedre Elvehavn

På elvehavna (Bakkestranden) ble det allerede fra 1700-tallet etablert tidlig industrivirksomhet gjennom reperbanen. Senere kom mølla til Anders Graae (Gråmølna). Her vokste det frem mange små og større industrivirksomheter og mekaniske verksteder fra omkring midten av 1800-tallet. I dag er dette et skipsverkstedsmiljø fra 1880- og 90-årene der mange av de opprinnelige verkstedbygningene er bevart og gitt ny bruk. Ørens mekaniske verksted og Trondhjems mekaniske verksted var blant de store. I løpet av de siste tiårene er Nedre Elvehavn transformert til moderne sentrumsmiljø, der industribygningene, dokkene og gamle vinsjene med mer, spiller en viktig rolle.

1.28 Nedre Bakklandet (Øvre Elvehavn)

På Bakklandet (og utover mot Ila) vokste de første forstadsmiljøene frem. På Bakklandet ligger småbebyggelse og brygger i det som minner om en selvgrodd, middelalderstruktur. Den sammenhengende 17- og 1800-talls bebyggelsen strekker seg fra Klostergata i sør til Innherredsveien i nord, og er delt i flere hensynssoner. I denne sonen ligger også den andre viktigste av Midtbyens bryggemiljøer. De eldste bygningene som fremdeles står er fra første del av 1700-tallet. Miljøet konstituerer sammen med elveløpet, Gamle bybro og bryggemiljøet på Bakklandet, et av de aller viktigste kulturmiljøene i Trondheim, med stor nasjonal betydning. På 1980- og 1990-tallet ble store deler av bygningsmassen fornyet eller erstattet, men i en tradisjonell arkitektonisk tilpasningsstil. 

1.29 Øvre Bakklandet

Hensynssonen strekker seg fra Gamle Bybro til Klostergata. Nåværende bebyggelse er i hovedsak fra første halvdel av 1800-tallet, men enkelte bygninger er fra 1700-tallet. Området inneholder i tillegg til en lang rekke boliganlegg med uthus også noen få Bakklandsbrygger. Øvre Bakklandet har også viktige industriminner og -miljøer, blant annet gjennom teglverket og Fabriken ved Nidelven. Kulturmiljøet er også visuelt sterkt eksponert fra bysiden og Marinen, og det utgjør et svært karakteristisk “bilde” langs elvesiden, hvor også de grønne kvalitetene er viktige. På toppen av Vollafallet og langs Klostergata ligger et kulturmiljø med sammenhengende trehusbebyggelse. Hensynssonen grenser opp til flere andre betydelige kulturmiljøer.

1.30 Bispehaugen

Sonen omfatter et skolemiljø som har flere skolepaviljonger i tre fra 1896 (arkitekt Solberg og Christensen) samt en storslagen og ekstremt godt eksponert skolebygning fra 1920-årene (arkitekt Carl J. Moe). Bygningen ligger på et ytterst markant terrengmessig fremspring i landskapet og utgjør én av de mest monumentale bygningene i Trondheims bybilde.

1.31 Møllenberg/Rosenborg/Kirkesletten

Sonen strekker seg fra Kirkesletten i vest til Buran i øst. Dette er et stort og svært tett utbygd boligmiljø. De tidligste utbygde områdene er Kirkesletten, men kjerneområdet er i stor grad fra 1880- og 1890-årene. Rosenborgbebyggelsen er den typen det er flest av og den typen som utgjør området med høyest utnyttelse med sine karakteristiske for- og bakgårdsbygg. Fra 1880-årene ble Rosenborg regulert, for å legge til rette for et tett bebygd trehusmiljø, som er et av landets største sammenhengende trehusmiljø. Områdene lengst i øst var direkte relatert til utbyggingen av verkstedindustrien på Nedre Elvehavn i samme periode. Størstedelen av området er spesialregulert til bevaring. Det er utarbeidet en egen veileder for området.

1.32 Bakke kirke og Bakke gård

Kulturmiljø av nasjonal verdi, med en av de første åttekantede kirkene i landet(1715), med tilhørende kirkegård. Her ligger også herregården på Bakke, med hovedbygningen til et av 1700-tallets fremste storgårdsanlegg i Trondheim, der det i kjelleren er bevart rester av klosteranlegg (fredet bebyggelse, og i tillegg middelalderbygrunn). Gårdsrommet ligger i direkte sammenheng med Thornæsparken på oversiden av Kirkegaten. Parken er et viktig oppsluttende element for det historiske miljøet.

1.33 Vestre og østre kanalhavn

Sandgatas og Fjordgatas bryggemiljø er det ene av Midtbyens to store sjøhus- eller bryggemiljøer med bygninger fra rundt midten av 1800-tallet. Sonen utgjør sammen med selve kanalen og kaiområdene langs nordsiden et enestående sjøfarts- og fiskerihistorisk miljø. Flere delområder er spesialregulert til bevaring.

1.34 Bloksberg og området rundt

Sonen er avgrenset av Elgeseter gate, Klostergata, Mauritz Hansens gate og Olav Kyrres gate. Kulturmiljøet ligger rundt høyden på Bloksberg, som er et av byens flotteste sveitserstilsanlegg. Her ligger bygårder i jugendstil og nyklassisisme, der husrekken langs Bergljots gate utgjør det fremste jugendmiljøet. I sonen ligger den tidligere Edda radiofabrikks bygning (fra slutten av 1800-tallet) som et innslag fra andre arkitekturepoker, og andre bruksområder. Hensynssonen, blant annet omkring Bloksberg, har også viktige grøntkvaliteter.

1.35 Marinevold

Sonen utgjør et helhetlig og samlet miljø med det som skulle være provisoriske småhus i mellomkrigstiden, av tilsvarende type som på Pappenheim og Solhaug. Området er regulert til bevaring og består av til dels godt bevarte enkeltbygninger, der de fleste er vertikaldelte tomannsboliger. Bygningene ble produsert som tidlige elementhus, med “lemmer” som ble montert på plassen. Hagebyen utgjør et viktig miljø, med små hus i hager. Det ligger i navnet at Marinevold hageby bør ha et grønt preg. Hekker og trær, sammen med stakittgjerder der man ønsker en skjerming rundt området, spiller fint sammen.

1.36 Elgeseter gate øst, Klæbuveien og Dalsenget

På 1880-tallet ble jernbanen flyttet fra Elgeseter til dit den går i dag. Jernbanelinjen ble likevel utgangspunktet for rutenettsplanen for området, og Elgeseter gate følger samme trasé som jernbanen hadde i 20 år. Omleggingen av jernbanen ga rom for utvidelse av byen sørover. I denne perioden ble både sykehuset på Øya og NTH på Gløshaugen bygd. Sonen omfatter bygater fra tidlig 1900-tall, med en rekke murbygninger fra før og etter 1. verdenskrig, mange av disse i jugendstil. Særlig Elgeseter gate har en sterk bykarakter med store karreer som har et potensial for økt bokvalitet. Innenfor kulturmiljøet ligger også en gammel elektrisitetsverksbygning i Klæbuveien, og en trikkestall på Dalsenget. Mot øst avgrenses området med Høgskoleparken, som sammen med murgårdene utgjør et for Trondheim helt spesielt kulturmiljø, av nasjonal interesse.

1.37 Udbyes gate østside og Elgeseter gate vest

Sonen er avgrenset av Udbyes gate, Einar Tambarskjelves gate, Elgeseter gate og Abels gate, og den henger sammen med sone 1.35. Også i denne sonen er det murleiegårder fra tiden kort etter år 1900 og frem til 1950-årene, som sammen utgjør en “katalog” over byboligens utvikling gjennom første halvdel av 1900-tallet. Innenfor miljøet ligger viktige enkeltbygninger som Elgeseter gate 30B fra 1911, som er en sjeldent godt bevart jugendbygning. Udbyes gate 5, som har et godt bevart tidstypisk eksteriør fra begynnelsen av 1950-tallet, og den langstrakte “Sporveisblokka”, også fra tidlig 1950-tall, som har et særegent og flott arkitektonisk uttrykk. Både forhager og gårdsrom har potensial for økt bokvalitet. 

1.38 Veisletten allé med “Gassen”

I sonen ligger to- og firemannsboliger, for det meste fra mellomkrigstiden og noen fra tidlig etterkrigstid. Dette er en gruppe med småhus som i dag er omgitt av høyere og langt mer kompakt bebyggelse. Fra 1892 lå området innenfor det såkalte “byggebeltet”, en 500 meter bred sone rett utenfor bygrensen, der bygningslovens bestemmelser var lempeligere enn i bykommunen. Bygningen like vest for området er et spesielt kulturhistorisk objekt, en funkisbygning i mur der utgassingsanstalten (skadedyrbekjempelse) holdt til. Sonen er avgrenset av Nidelva, jernbanen, Holtermannsveien 1 og Professor Brochs gate. Strøkskarakteren består av villaer og småhus i et hagebymiljø, der grøntkvalitetene er viktige, også ned mot Nidelva. 

1.39 Lerkendalområdet

Hensynssonen omfatter en konsentrert samling av typiske trondhjemske firemannsboliger, fra slutten av 1920-årene og frem til 1950-årene. Firemannsboligen er å finne i hele landet, men for Trondheim er den blitt et stedstypisk trekk, nesten på linje med den eldre trønderlåna i distriktet. Det skyldes den store utbyggingen i perioden 1920-1960. Mange av disse boligene er bygget ut i samlede felt, hvor også grøntområdene er viktige elementer, slik det også er her.

1.40 Klæbuveien ved Holtermannsveien

Trehusbebyggelse med tilhørende hager, fra flere perioder på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. De fleste bygningene har antikvarisk verdi, enkelte høy antikvarisk verdi. Husrekken langs Klæbuveiens vestside danner sammen med tilsvarende husrekke på motsatt side et stemningsfullt villa-gate-miljø, med sterk hagekarakter. Sonen er avgrenset mot Klæbuveien, forlengelsen av Hans Osnes veg og Holtermanns veg 2.

1.41 Tempevegen

Hensynssonen består av en åpen områdestruktur med hus i hager, for det aller meste villamessig utbygd fra slutten av 1800-tallet og frem til etterkrigstiden. Det er et område med grønt preg som utgjør en buffer mellom de tettere utbygde områdene på Tempe og elva/elvelandskapet. Opprinnelig var dette et av de mest markante utbyggingsområdene innenfor byggebeltet. Sonen er avgrenset mot Holtermanns veg, Valøyvegen, Alfred Larssons gate, elvekorridoren og jernbanen.

1.42 Tempe kirke

Tempe kirke ble oppført på eiendommen til Edvardsminde i 1960. Kirka ble tegnet av Roar Tønseth (med påbygg fra 1975) og ligger med et romslig og grønt område omkring seg, som er viktig å ivareta. Tilstøtende firemannsboliger med hage fra 1930-tallet er med på å styrke den åpne, grønne karakteren rundt kirka.

1.43 Valgrindvegen

Sonen omfatter en åpen områdestruktur med primært firemannsboliger i hager utbygd på 1930- og -40-tallet. Området har et tydelig grønt preg og består av en homogen trearkitektur.

1.44 Klæbuveien ved Sorgenfri

Området ligger på Sorgenfri, et område som tilhørte Strinda kommune helt til 1964. I tiden omkring 1915 vokste det frem en liten gruppe av småhus her, både villaer og tomannsboliger, trolig fradelt fra gårdseiendommen Sorgenfri. Området utviklet seg i hagebyens tegn, med småhus i rause, grønne hager. I dag er mye av dette preget fremdeles godt bevart, og er viktig å ivareta. Etter 2. verdenskrig ble det reist flere firemannsboliger rett nord for hensynssonen, også disse med tydelig hagebypreg og som et viktig oppsluttende element i miljøet. Enkelte av villaene har høy antikvarisk verdi.

1.45 Baglervegen - Birkebeinervegen

Sonen omfatter et klart avgrenset og helhetlig utbygd område med små tomannsboliger og rekkehus, oppført fra midten av 1950-tallet. Bebyggelsens opprinnelige karakter er godt bevart, noe som gjør at området fremstår som et svært typisk eksempel på utbygging rett etter krigen. Sonen er avgrenset mot Klæbuveien, Birkebeinervegen, Baglervegen og Anton Grevskotts veg. Den kulturhistoriske verdien ligger i den enkle tidstypiske arkitekturen og områdets karakter og grønne preg.