10.1 Rotvoll øvre og Nedre, Rotvoll asyl

Dette kulturmiljøet hører til i forlengelsen av lystgårdslandskapet på Ladehalvøya. Miljøet omfatter to av de gamle storgårdene/lystgårdene øst for byen, begge med delvis godt bevarte gårdsanlegg. Her ligger også et intakt og godt bevart sykehusanlegg for sinnslidende fra 1870-tallet. Summen av gjenstående jordbruksarealer rundt gårdene, Schmettows allé og alléen mellom gårdene, fjordsonen og skogbevokste knauser utgjør et enestående kulturlandskap i nærområdet til en større by. Området har svært høyt krav på bevaring som åpent landskap, ikke bare av kulturhistoriske grunner, men også som potensial for rekreasjon og friluftsliv. På tross av innreguleringen av Statoils forskningssenter, og konverteringen av Rotvoll Nedre til nye formål, er disse verdiene i stor grad intakte.

10.2 Brøset (Reitgjerdet)

Brøset er et gammelt asylanlegg for sinnslidende som opprinnelig ble reist som leprahospital. Anlegget er viktig som helsehistorisk monument og enestående i norsk helsehistorie. Flere av bygningene er fredet etter kulturminneloven. Som oppsluttende miljø er det tilhørende parkområdet svært viktig og dette er derfor innlemmet i hensynssonen.

10.3 Granåsen gård

Granåsen gård er et eldre gårdsanlegg som ligger ytterst markant i landskapet, visuelt godt eksponert fra lang avstand. Gården har delvis fredet interiør. Tunet, parken og åkerarealene i skråningene foran gården utgjør et viktig historisk lystgårdsanlegg.

10.4 Persaunet leir

Persaunet leir ble oppført av tyskerne under 2. verdenskrig som forlegningsleir for soldatene som hørte til marineverftet i Nyhavna. I dag er området i all hovedsak konvertert til boliger. De fleste bygningene er fredet. Opprinnelig miljøkarakter er i svært god behold, med store og rause grøntdrag og flere gamle og store trær. Hele området er regulert til bevaring.

10.5 Strindheim hageby

Strindheim hageby er et av etterkrigstidens aller første samlede områder med boligutbygging (TOBB). Området består av godt bevarte to- og firemannsboliger, med den opprinnelige hagebykarakteren ivaretatt på arealene rundt og mellom husene. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren.

10.6 Angelltrøa

En av etterkrigstidens største samlede boligutbygginger, påbegynt rundt midten av 1960-tallet. Den opprinnelige bygnings- og strøkskarakteren er forholdsvis godt bevart. Området eksemplifiserer den storstilte boligutbyggingen som ble vanlig i årene som fulgte. Området omfatter også den gamle Angelltrøa gård. Hensynssonen er noe mer begrenset enn tidligere.

10.7 Kjedehusene på Frydenberg

Hensynssonen omfatter et tyvetalls ensartede kjedehus, tegnet av arkitekt Jarle Øyasæter og bygd ut fra 1962. Situasjonsplanen er av høy kvalitet, der utendørs fellesfunksjoner er tillagt avgjørende betydning, gitt god plass og en helhetlig utforming. Karakteristisk er den ensartete mørk brune fargesettingen og de gjennomført knappe detaljene i eksteriør, herunder takutstikket. Dette er et svært godt bevart eksempel på boligbygging i Trondheim de første tiårene etter krigen. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren.

10.8 Risvollan

Risvollan er en stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehus- utbygging fra årene omkring 1970, som inkluderer et av byens første moderne høyhus. I sin tid var dette Norges største borettslag, bestående av 1118 leiligheter innenfor 8 delområder, grunnlagt i 1971. Bebyggelsen ble prosjektert av arkitektene Brantenberg, Brantenberg (Cold) og Hiorthøy etter en arkitektkonkurranse i 1967. Den modulbaserte bebyggelsen i 2-3 etasjer har en knapp detaljering ut- og innvendig. Bygningsmassen er brutt opp i mange mindre tun, der bygningens forhold til det småkuperte landskapet kan oppleves å være inspirert av eldre italiensk bybebyggelse. Opprinnelig hadde bebyggelsen platekledning av eternit i gråtoner. Dette er i senere år myknet opp ved at bygningene har fått ny platekledning og er malt i ulike varme fargetoner.

10.9 Christian Eggens veg

Hensynssonen omfatter et homogent og svært tett, lite rekkehusområde fra 1960-tallet med lave enetasjes hus. Bygningene var opprinnelig oppført uten kjellere. Bygningene er svært lite endret i eksteriør, i det som er et arkitektonisk sett unikt og bilfritt boligmiljø i Trondheim, der parkering er løst i felles garasjebygg. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren.

10.10 Kolstad / Saupstad og Huseby / Flatåsen

Kolstad/Saupstad (ofte kalt ”Den hvite By”) og Huseby/Flatåsen er den største samlede boligutbyggingen i Trondheim, som startet på slutten av 1960-tallet. Det opprinnelige markante helhetspreget, som var gjennomført over et svært stort område, og i flere separate byggetrinn, er fremdeles godt ivaretatt. Bebyggelsen er organisert med lave blokker rundt ulike tun og i en parkmessig sammenheng. Området er epokegjørende ved sin løsning av trafikken, som ble holdt helt utenfor de store, parkmessige tunene. Denne strøkskarakteren er viktig å videreføre.

10.11 Kattem

Kattem er et stort, homogent boligområde bygd i 2. halvdel av 1970-årene for boligbyggelaget TOBB, i samarbeid med Ungdommens Egen Heim A/L (UEH). Arkitekt var Knut-Henrik Andersen. Området består av tre- og fire etasjes blokkbebyggelse og noe toetasjes rekkehusbebyggelse. Kattem var skjellsettende i Trondheim for måten biltrafikk og parkering fullstendig ble skilt fra boligenes utearealer. God fotgjengeradkomst m.m. er oppnådd ved at så å si all bilparkering er lagt under bakken. Det er fleksible leilighetsplaner. Strøkskarakteren er den grønne karakteren med bygninger organisert langs gågater og rundt store felles grøntarealer. Bygningene har fasader i tegl og tre, preget av enkle vegg- og vindusfelter, der horisontale linjeføringer dominerer og er uten “påklistret dekor”.

10.12 Torgardsletta

Sonen omfatter de gjenværende delene av et jordbruksmiljø med flere til dels eldre gårdsanlegg som ligger på ”landskapsbrinken”, som i dag følges av veien til Klæbu. Dette er rester av et svært viktig kulturlandskap med røtter helt tilbake til folkevandringstiden og antakelig også før det. Hensynssonen er i dag det eneste samlede miljøet der det fremdeles kan være mulig å beholde et tradisjonelt kulturlandskap i grønne omgivelser på Torgardsletta.

10.13 Bratsberg kirke og kirkested

Sonen omfatter 1850-talls kirken som ble oppført etter Linstows typetegninger og som markerer det gamle sentrum i Bratsberg. Kirke, kirkegård og kirkebakke utgjør til sammen et markant og viktig kulturmiljø, som fremdeles troner i dalsiden, langs Bratsbergvegen.

10.14 Øvre Jervan

Sonen omfatter to gamle gårder, Øvre Jervan gårdene, med overveiende gammel bebyggelse. Begge utgjør viktige minner om gårdsbebyggelsen ved Jonsvannet og er blant de fremste eksemplene på jordbrukskulturen som tidligere preget områdene rundt vannet.

10.15 Øvre Leirfoss kraftstasjon

Sammen med Nedre Leirfoss er dette et godt bevart kraftanlegg fra “elektrisitetens barndom” i Trondheim, dvs tidlig 1900-tall. Anleggene har viktige historiske kvaliteter, både tekniske og arkitektoniske, og begge har en relasjon til tilliggende friområder. Øvre Leirfoss er den eldste (1901). Begge er viktige som historiske elementer i nært samspill med fossene og elvelandskapet.

10.16 Nedre Leirfoss kraftstasjon

Nedre Leirfoss er et svært godt bevart kraftanlegg fra “elektrisitetens barndom” i Trondheim (fra 1910). Anleggene har viktige historiske kvaliteter, både tekniske og arkitektoniske, og begge har en relasjon til tilliggende friområder. Nedre Leirfoss er den arkitektonisk mest spektakulære og har et monumentalt, borg-lignende uttrykk, tegnet av arkitekt Axel Guldahl. Begge er viktige som historiske elementer i nært samspill med fossen.

10.17 Leren gods og kapell (Leira)

Fra langt tilbake i tid var Leren gods det største gårdsbruket i områdene sør for byen. Det opprinnelige storgårdsanlegget er i dag redusert, bl.a. etter brann før 2. verdenskrig, men like fullt er dette et mektig anlegg den dag i dag. Beliggenheten, på et høybrekk i terrenget, der alleen løper langs høybrekket, har god visuell eksponering i landskapet, særlig sett fra Bratsbergveien. Kapellet har i dag fått befestet sin posisjon i miljøet, som et element i nyanlagt kirkegård.

10.18 Kystad vestre

Kystad vestre er den største og viktigste 1800-talls lystgården i områdene vest for byen. Sammen med parken nedenfor, opprinnelig anlagt som planteskole for byens trær, og den store landskapshagen ovenfor det storslagne våningshuset, er dette et helt spesielt kulturmiljø. Området har også betydning som rekreasjonsareal i bydelen.

10.19 Byneset kirke og kirkegård

Byneset kirke er en flott middelalderkirke, fra 1180-tallet, med kirkegård og noe tilliggende eldre bebyggelse. Sammen med bygdeborgformasjonen Høgsteinen i vest og strandstedet Steinshylla ved sjøen i sydøst, utgjør dette et unikt kultur- og landskapsmiljø. I gammel tid var dette sentrum på Byneset.

10.20 “Apoteket”

“Apoteket” er et gammelt og godt bevart gårdsanlegg helt nede i sjøkanten, i tilknytning til naturvernområdet. Området er ganske avsondret fra omverdenen. Fra 1600-tallet var dette urtegård for Løveapoteket i Trondheim, noe som er bakgrunnen for navnet.

10.21 Leinstrand kirke og kirkegård

Hensynssonen omfatter Leinstrand kirke og kirkegård. Kirken fra 1600-tallet, selv om den er ombygd, er i seg selv et viktig historisk monument, og som kirkegård og kirkested det viktigste kulturminnet og miljøet i gamle Leinstrand.

10.22 Lavollen

Lavollen (Ladevollen) var i 1661 seter under Lade gård og ble kalt Kaspersetra etter Caspar C. Schøller . Eiendommen omfatter ca. 100 daa. og er i dag det eneste helt bevarte av alle plassanleggene i Bymarka. Dagens bygninger er oppført fra 1805 av Theodorius Tiller. Hovedbygningen er Gulstua, mens Raustua også kalles Husmannsstua. Ellers finnes stabbur, fjøs og kornlåve samt smie. På gården har flere bygninger høy antikvarisk verdi. Tunet og den nærmeste jordveien er viktig å bevare som del av et samlet miljø.

10.23 Nils Ryjords veg og Øvre Sverresborg

Hensynssonen omfatter et arkitektonisk kvalitetsfylt bygningsmiljø med arkitekttegnede eneboliger fra 1960- og -70-tallet, deriblant kjedede eneboliger i upusset tegl og med flate tak. Flere boliger er prosjektert av arkitektene Brantenberg, Brantenberg (Cold) og Hiorthøy i 1964. Flere frittliggende eneboliger har mørk trekledning og dette, sammen med grønne kvaliteter, er en viktig del av strøkskarakteren.

10.24 Munkholmen

Munkholmen er en befestet holme med bygninger fra 16- til 1800-tallet, som også har rester av et middelaldersk klosteranlegg. Her har det vært rettersted, og nyere forskning mener at Nidarholm kloster (1028) er landets eldste kloster. Munkholmen har en spesiell relasjon til Cicignons byplan som visuelt akse-endepunkt for Munkegata. Bebyggelsen er i sin helhet fredet, og holmen er et betydningsfullt kulturmiljø også på nasjonalt nivå.

10.25 Persaunet hageby

Persaunet hageby er sammen med Strindheim hageby et av etterkrigstidens første samlede områder med boligutbygging, oppført i regi av TOBB. Arkitekten bak var Tycho Castberg. Byggestart var allerede i 1946, og alle leilighetene var innflyttet våren 1949. Området består av firemannsboliger, med den opprinnelige hagebykarakteren i god behold på arealene rundt og mellom husene . Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren.

10.26 Hytter ved Estenstadmarka

Et lite hytteområde beliggende ved inngangen til Estenstadmarka, bestående av to eiendommer. Den ene av disse ble reist som bolig i 1919, mens den andre ble oppført som hytte omtrent på samme tid (mellomkrigstiden). Begge har et særegent og flott arkitektonisk uttrykk og utgjør samlet sett et fint lite miljø, som vitner om mellomkrigstidens nøkterne bebyggelse i markaområdene. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren.

10.27 Charlottenlund bunker

Bunkeren Empfangsanlage Nordblitz ble oppført under 2. verdenskrig som kommandoplass for Den tyske marines anlegg i Trondheim. Sammen med Dora-anlegget og forlegningsleiren på Persaunet, utgjør bunkeren på Charlottenlund ett av de mest unike og best bevarte tyskbygde militæranlegg i Norge. Den fredete bunkeren er svært lite endret i eksteriør og interiør. Bunkeren ligger på et høydedrag, og det var opprinnelig svært god utsikt mot fjorden. Området er i dag en del endret, særlig mot øst og nord, med skolebygg og idrettsanlegg. Fra nabolaget på Charlottenlund fortoner Nordblitz-bunkeren seg i dag bare som en liten forhøyning i terrenget. Hensynssonen skal sikre bunkerens åpne plassering og virkning i landskapet.

10.28 Onsøyhåggan med tilstøtende LNF-område i dalføret

Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert utsnitt av Bynesets kulturlandskap. Hensynssonen omfatter flere eldre gårdsanlegg. Landskapet knytter seg til Gamle Bynesvei gjennom Bymarka, en vei som i seg selv er et viktig historisk kulturmiljø.

10.29 Tiller kirke og kirkegård

Tiller kirke er en langkirke fra 1901. Kirken er oppført i laftet tømmer av byggmester Johan Kunig. Tiller kirke står fritt på toppen av et slakt høydedrag med god utsikt omkring. Kirken ble skadet ved brann i 2001, men er satt i stand. Tiller har hatt kirke siden middelalderen. Hvor mange det har vært er usikkert, men det er minst fem.