Byutviklingsstrategien for Trondheim legger vekt på hvordan Trondheim kan bli mer attraktiv, inkluderende og klimavennlig. Ved å videreutvikle kvaliteter i sentrumsområder og bydelssentre vil enda flere kunne oppleve byen vår som et godt sted å bo, arbeide og besøke. 

De mørkebrune områdene i kartet er områder hvor det er ønskelig med en mer bymessig bebyggelse med blant annet torg, møteplasser og gode gang-, sykkel- og kollektivforbindelser. De lysebrune områdene er områder hvor det legges til rette for fortetting med utgangspunkt i strøkets karakter.

Byantikvaren har gjennomgått områdene langs metrobusslinjene, ca 300 m til hver side for linjen, for å kartlegge viktige kulturminner og kulturmiljøer. Ved et særlig fokus på fortetting langs disse kollektivlinjene, er det samtidig viktig å ta hensyn i de områdene som er sårbare mht kulturminneverdier. Det er flere hensynssoner kulturmiljø langs disse linjene. Dette innebærer at man ved eventuell fortetting skal ta hensyn til kulturminneverdiene. Der hensynet til økt tetthet er vurdert som viktigere enn hensynet til den eldre bebyggelse, er vernet bebyggelse vurdert på ny. De objektene som er tatt ut av kulturminnekartet langs metrobusstraseene er i hovedsak enkeltstående bygninger i verneklasse C som er godt representert på kulturminnekartet.

3.1 Nordre Hallset

Sonen omfatter lavblokker med store grøntarealer. Dette er Trondheims første drabantby planlagt tidlig i 1960-årene av Sverre Pedersen og oppført i årene etter. Planidealene på denne tiden var “hagedrabantbyen” som innebar å konsentrere bebyggelsen i 3-5 etasjers høye blokker til fordel for store felles parkmessig opparbeidede uteområder. Denne karakteren er historisk viktig å ivareta.

3.2 Selsbakkvegen

Selsbakk gård er bevart med hovedhus, kårhus, stabbur og låve. I området rundt ligger det mange tomannsboliger oppført på 1950-tallet. Det er historisk interessant å ivareta denne småskala karakteren og grønne kvalitetene i området, både i seg selv og av hensyn til gården.

3.3 Ferstad gård og park

Ferstad er blant de store lystgårdsanleggene på Byåsen. Anlegget består av seks hus gruppert i et øvre inntun og et nedre uttun med aksene i rett vinkel. Anlegg med to tun er uvanlig i trøndersk byggeskikk, men her lå terrenget til rette for å bygge i to adskilte nivåer. I tillegg til det fredete våningshuset finnes borgstue, stabbur, rullebod, driftsbygning og størhus. Nord for rulleboden står murte rester av brenneriet.

Gårdsanlegget fra sent 1700-tall ligger i en karakterfull landskapssituasjon, der hovedbygningen ligger i sterkt skrånende terreng med fullt eksponert kjelleretasje på nedsiden. Øvre Ferstad vei 10 ligger som en viktig del av kulturlandskapet tett på gården og innlemmes derfor i hensynssonen.

3.4 Byåsveien 170

Villa fra 1927 med uthus/garasje og stor hage. Dette er et viktig kulturmiljø som har betydning for den historiske forståelsen av opprinnelig strøkskarakter langs Byåsveien, med store villaer i hage.

3.5 Grøntdrag ved Sverresdalsveien

Topografien i dette området har mange dalsøkk med betydelige grøntkvaliteter. Grøntdraget langs Sverresdalsveien er et av dem og er et viktig historisk landskapstrekk.

3.6 Johan Falkbergets vei, An-Magritts vei og Eli Sjursdotters vei

 Hensynssonen omfatter en gruppe rekkehusområder og eneboliger fra før midten av 1960-årene og frem til midten av 1970-årene, der opprinnelig utforming har til dels høy kvalitet og der strøkskarakteren er godt bevart. Området er tegnet av arkitekt Ragnar Engh (Johan Falkbergets vei 4-8, 11 og 32-38, An-Magritts vei 9 og Eli Sjursdotters vei 1-5 og 7); arkitekt Knut Nørstrud (Eli Sjursdotters vei 6 og 8) og arkitektene Drageset, Røe og Skarland (Johan Falkbergets vei 39-49). En viktig del av kulturminneverdiene, i tillegg til den enkle og tidstypiske arkitekturen, er de grønne kvalitetene rundt bebyggelsen.

3.7 Solhøgdvegen

Hensynssonen omfatter to rader med rekkehus bygd for boligbyggelaget AS Solhøgdvegen først på 1960-tallet. Boligene er prosjektert av arkitektene Erik Langdalen og J.F. Stranger-Johannesen. Husene, som har tilnærmet flatt tak, ligger på et svakt høybrekk i det fallende terrenget, noe som gir fine utsiktsforhold i retning mot øst. De enetasjes boligene er godt planløst og har betydelige grøntkvaliteter mellom bolig og gate.

3.8 Framveien, Viktor Baumanns vei og Oscar Wistings vei

Hensynssonen omfatter et særlig tett og kompakt toetasjes rekkehusområde, oppført i regi av Trondheim kommune på begynnelsen av 1960-tallet. Tegnet av arkitekt Knut Bergersen. Opprinnelig karakter og preg er godt bevart i eksteriøret, og forsiktige utvidelser har i stor grad hensyntatt arkitekturen. Forhager og felles grønne arealer er viktig for helhetsopplevelsen.

3.9 Viktor Baumanns vei 10

Hensynssonen omfatter flermannsboliger i rekke, byggegodkjent i 1949 etter forutgående diskusjon vedrørende brannsikkerhet m.m. på grunn av antall etasjer (3). Arkitekt var Ingemund Dale, og bygningene er utvendig fargesatt av Arne E. Holm. Dette er et svært særpreget bygningsmiljø, dels takket være den friske fargesettingen. Rekkehusene er godt bevart i sin opprinnelige form, med grønne areal og lavere bebyggelse liggende omkring.

3.10 Sverresli

Området omfatter området rundt og nedenfor Sverresborg. Sverresli ligger vendt mot bykjernen og utgjør med dette en viktig del av landskapsrommet omkring Midtbyen mot vest. Området er en del av Sverre Pedersens byplan for søndre og østre bydeler fra 1912. Det er et sammensatt bygningsmiljø med flere kulturhistorisk viktige delområder, som villaer i sveitserstil fra 1910-tallet, nyklassisisme fra 1920-tallet, firemannsboliger fra 1930- til -50-tallet og særpregede villaer fra 1950- og -60-tallet. Alle kjennetegnes ved å være frittliggende hus i grønne hager, primært i tre og med saltak/valmtak tekket med tegl eller skifer. Det er også grønne kvaliteter mellom boliger og gate. For Trondheim oppleves dette som et særegent miljø i den til dels bratte, østvendte skråningen .

3.11 Gamle Åsvei

Hensynssonen omfatter villabebyggelse langs den siste resten av den smale veien som tidligere var hovedvei fra Ila og opp til Byåsen. Her ligger flere godt bevarte enkeltbygninger fra tidlig 1900-tall. Sonen rundt Gamle Åsvei utvides til å omfatte hele veistrekket samt noe naturlig tilhørende bebyggelse langs Byåsveien og langs Osloveien. Bebyggelsen utgjør en viktig del av landskapsrommet omkring Midtbyen. Området er en del av Sverre Pedersens plan for søndre og østre bydeler. All bebyggelse kjennetegnes ved å være frittliggende hus i grønne hager, primært i tre og med saltak/valmtak tekket med tegl eller skifer.

3.12 Steinberget

Hensynssonen omfatter et stort villaområde som er spesielt eksponert fra Midtbyen. Området har en rekke godt bevarte enkeltbygninger og tilhørende hager. Steinberget er preget av frittliggende villaer i store grønne hager, primært utbygd på tidlig 1900-tall. Området fremstår som homogent med småhus, hager og bratte tak, og er en del av landskapsrommet rundt Midtbyen. Området ble i hovedsak utbygd etter Sverre Pedersens overordnede hagebyplan fra 1912 for de søndre og østre bydeler, og har en blanding av villaer, tomannsboliger og firemannsboliger. Området utvides mot vest til Ilabekken.

3.13 Bynesveien

Området ligger langs den gamle innfartsåren til Trondheim fra Byneset. Her var det opprinnelig en del småindustri og utsalg der flere av bygningene er oppført i mur. Boligene i området er hovedsakelig oppført i tre og har forhager. Bebyggelsen er oppført i mellomkrigstiden (1920-tallet) i nyklassisistisk stil og har enkle rene former, og streng rytme på vinduer i fasaden. “Møllehaugen spikerverk AS” (1931) og “Norsk berederi og pelsfarveri” var to av bedriftene som holdt til her.

3.14 Ilsviken gård med hage

Hensynssonen omfatter en av de mest fremtredende lystgårdene i Trondheim fra 2. halvdel av 1700-tallet. Hagen, som ligger nord for gården, ned mot fjorden, er en delvis rekonstruert tidligere hage . Hovedbygningen med sidefløyer er fredet, og er i tillegg regulert til bevaring.

3.15 Ilsvikøra

Ila og Ilsvika fikk fra 1700-tallet en viktig funksjon som havn for trelasteksport, og området utviklet seg som en av byens første forsteder. Ilsvikøra er en særpreget “fiskerlandsby” som ble bebygd fra siste halvdel av 1700-tallet. De fleste av bygningene stammer fra 1800-tallet. Miljøet som helhet ble regulert til bevaring i 1978, som det første i Trondheim.

3.16 Møllehaugen og Ilabekken

De landskapsmessige kvalitetene og de historiske verdiene i dette området knytter seg blant annet til Ilavassdragets nedre deler, som allerede fra middelalderen dannet grunnlag for vannkraft til sag- og mølledrift. Ilabekken var også en forutsetning for industrialisering og infrastrukturutbygging i byen fra 1700-tallet (vannverket). Innenfor området ligger også den fredete Møllehaugen gård, som ble oppført som privatbolig for eieren av Ila Mølle. Senere års betydelige miljømessige opprusting har tydeliggjort og styrket den kulturhistoriske betydningen av området.

3.17 Nordre Ilevollen, Mellomila, Nedre Ila og Ilaparken

Ila er sammen med Bakklandet byens eldste forstadsmiljø, med røtter tilbake til tidlig 1700-tall. Nåværende trehusbebyggelse er i hovedsak fra første halvdel av 1800-tallet. Enkelte bygninger og grupper av bygninger er regulert til bevaring, men også miljøet som helhet har klart krav på bevaring som kulturmiljø. Sonen inneholder Ila skole, som er et arkitektonisk fremragende kulturminne. Det finnes også tre tidligere skolebygninger bevart i området, den eldste fra 1750-tallet. Sammen utgjør disse et skolemiljø av nasjonal interesse. Ilaparken ble anlagt i 1891 og sto ferdig til 900-årsjubileet til Trondheim i 1897 og er en vesentlig kvalitet for nærområdet. 

3.18 Arildsløkken/”Nyveien”

Hensynssonen omfatter et urbant byområde som ble reist på eiendommen til Arildsløkken, et av Trondheims store, bynære gårdsanlegg. Området består av en konsentrert leiegårds- bebyggelse i mur, hovedsakelig fra tidlig 1900-tall og inneholder ett av byens aller mest verdifulle miljøer i jugendstil. Mot elva og langs Osloveien, som tidligere het “Nyveien”, finnes mange og godt bevarte villaer beliggende i store hager. Mange av villaene er i eksponert tegl eller puss, murgårdene i pusset tegl uten å være malt.

3.19 Skansenområdet og Nidareid

Dette er midtbyhalvøyas landfaste forbindelse med omverden. Her finnes omfattende rester av eldre festningsverker, og Ilen kirke, som i 1880-årene ble reist på det tidligere festningsområdet. Området har i dag karakter av å være et åpent parklandskap nært fjorden. Sonen inneholder også kulturminner fra etableringen av jernbanen på 1880-tallet med Skansen stasjon, og bygninger fra den store jubileumsutstillingen i 1930.

3.20 Korsgata /Singsakerbakken

Området er en viktig håndverker- og arbeiderforstad fra siste halvdel av 1800-tallet, i dag transformert til boligområde. Dette er et karakterfullt miljø med trehusbebyggelse i 2 etasjer. Det ligger rett nedenfor Singsaker-platået som danner avgrensing mot den ”penere”, øvre delen av Singsaker. Deler av den gamle bebyggelsen er istandsatt til studentboliger. Store deler av området er regulert til bevaring.

3.21 Studentersamfundet, Statsarkivet og Vollan

inklusive Elgeseter gamle kirkegård og “Grensen”

Dette er et særdeles viktig og markant institusjons- og parkmiljø, med tilknytning til NTH/NTNU på Gløshaugen. Området er et oppsluttende miljø for Høyskolen, der høyskolealleen og de øvre deler av parken er fredet. Området har en lang historie med utgangspunkt i Elgeseter hovedgård. ”Grensen” er et svært godt bevart trehusmiljø, som ligger oppe på en bratt skrent som danner overgang til området Korsgata/Singsakerbakken. Strøkskarakteren er enkle småhus med gårdsrom og boder . Elgeseter hovedgård (Vollan) er en av de eldste gårdene i byens nære omegn. Studentersamfundet er en ytterst særegen bygning med stor historisk, arkitektonisk og antikvarisk verdi. Det samme har Statsarkivet med administrasjons- og arkivdel og tilhørende hage.  

3.22 Sannan

Sannan er et lite og tett bygningsmiljø rett vest for Elgeseter bru som i hovedsak består av tømret trehusbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Bygningene er for det meste bolighus i to etasjer. Sammen danner bebyggelsen fire små kvartaler med tilhørende bakgårder. Sannan har blant annet verdi som et miljøskapende og særlig godt eksponert bebyggelse i parkområdet langs elva. De grønne kvalitetene mot elva har også stor verdi.

3.23 Øya

Øya utgjør et stort, samlet og godt bevart bygningsmiljø utenfor bysentrum, der det fra litt etter midten av 1800-tallet og helt opp etter siste krig er blitt bygd villaer, tomanns- og flermannsboliger i tre, etter hvert også med enkelte innslag i mur. Området har også enkelte mer markante eldre bygningsanlegg, hvorav Klosterenget og Klosterdalen som de viktigste. Villaområdet i Kronprins Olavs allé er regulert til bevaring, mens området rundt Klosterdalen utgjør en del av middelalderbygrunnen (Elgeseter kloster), der grunnen er automatisk fredet. Området utvides slik at det strekker seg helt ned til Nidelva. Her ligger både villaer og murgårder fra første halvdel av 1900-tallet.

3.24 Singsaker, inklusive Kristiansfeldt

Hensynssonen omfatter et stort villaområde, som i vest grenser til Korsgata-området og Øvre Bakklandet, i nord, øst og syd til Lillegårdsbakken og Eidsvolls gate. Området er bevaringsregulert langs Øvre og Nedre allé samt Neufeldts gate, der innslaget av fremragende villaer fra tiden rundt og like etter første verdenskrig er svært betydelig. Området omfatter også en del eldre og større boliger fra før Singsaker ble utparsellert. Området utvides slik at det strekker seg helt ned til Christian Fredriks gate. Her ligger flere villaer som naturlig hører sammen med kulturmiljøet. De grønne hagene med store trær er en viktig del av kulturmiljøet.

3.25 Gløshaugen

Dette er Trondheims ”Akropolis”, som omfatter Norges Tekniske Høyskoles eldste anlegg fra 1910-14, med en lang rekke senere tilføyelser. Dette er et sterkt konsentrert og samlet miljø som har en formidabel landskapsmessig virkning. Hovedbygningen og to andre bygninger rundt ”campus” er fredet, sammen med store deler av parken. Samspillet mellom utsikten opp til Hovedbygningen, parken og høyskolealleens bue skaper en situasjon der universitetet troner som et Akropolis på høyden i en park.

3.26 Eidsvolls gate

Området ligger mellom områdene Singsaker og Knausen som begge er regulert til bevaring. Dette området har færre villaer, og strøkskarakteren preges av to- og firemannsboliger i nyklassisistisk stil, der boligene ligger i store, grønne hager, som tilsammen utgjør et større sentralt grøntområde. Dette utgjør stedskarakteren. De fleste er oppført rundt 1920 og har stående kledning, smårutete vinduer og gjerne en enkel ornamentering på hjørne og raft. Innganger har ofte en markant ornamentering.

3.27 Blåklokkevegen

Langs Blåklokkevegen ligger et betydelig grøntareal i en mindre forsenking i terrenget. Arealet oppleves som sammenhengende, men består av åtte tilstøtende hager, og områdets kvaliteter er knyttet til at det er en grønn lunge.

3.28 Moholt Studentby, byggetrinn 1 og 2

Hensynssonen omfatter en arkitektonisk overbevisende og svært gjennomført bydel med studentboliger fra 1960- og 70-tallet, planlagt og tegnet av arkitekt Herman Krag. Studentbyens strøkskarakter består av en enhetlig bebyggelse av nærmest kubistiske blokker, ordnet i rekker i et vel tilrettelagt og vakkert park- og utomhusområde. En typisk blokk inneholdt åtte enkelthybler per grunnplan. I tillegg finnes det familieleiligheter rundt adkomst-tun, samt fellesbygg. All bebyggelse har tegl yttervegger, i første byggetrinn består vindu av vertikale felt som gir fasaden et skiveuttrykk, i andre byggetrinn er vindu satt inn som separate åpninger i en lukket form.

3.29 Moholt allé og trafo

Dette området i det gamle “Snaustrinda” omfatter viktige historiske markører av opprinnelig hovedveiforbindelse og eldre bygninger i en sentrumsnær del av byen som er sterkt utbygd. Beplantningen langs vegen oppfattes i dag som en allé, der trærne er et viktig miljøskapende element i bydelen.

3.30 Tunet på Høyset

Høyset er et eldre gårdsanlegg der låven er erstattet av nybygg. Tun-karakteren og det opprinnelige våningshuset er bevart og ligger i en grønn ramme. Dette er et viktig identitetsskapende anlegg i et område som er utbygd med høy tetthet.

3.31 Gamle Jonsvannsvei 125

Hensynssonen omfatter en eldre og påkostet villa med stor glassveranda, der mange aldersverdier er intakt. Eiendommen er en viktig markør som er en historiefortellende bygning i et område som ble utbygget fra ca 1980-tallet og fremover. Anlegget trenger plass rundt seg for å kunne oppleves på en god måte i framtida.

3.32 Loholt søndre

Loholt søndre er et av flere gårdsanlegg som ligger i overgangen mot Estenstadmarka. Dette er et flott gårdstun med flere boenheter i et spesielt stor og lang trønderlån. Låven har særlig høy arkitektonisk verdi og eiendommen ligger åpent til mot jordene og Estenstadmarka.