Deler av Lade ligger i nærheten av en metrobusstrasé, men vi har likevel valgt å gi Ladehalvøya et eget kapittel fordi den er helt spesiell og har svært stor betydning i historisk sammenheng. Her er man tett på fjorden og med flere lystgårder på rekke og rad. Dette gjør landskapet spesielt sårbart.

Ladegårdene spilte en viktig rolle som maktsentrum i Norge, da ladejarlene regjerte her tidlig i vikingetid/tidlig middelalder. Lade fortsatte å være viktig også etter at jarlene mistet makta til kongen.

NB Hensynssonene på Ladehalvøya inneholder sammen med den tidligere etablerte Ringve hensynssone “ Herregårdslandskapet på Lade ”, et landskap som bl.a. Riksantikvaren har beskrevet som et historisk kulturmiljø av nasjonal betydning.

6.1 Lystgårdslandskapet på Lade

I dette landskapet inngår alle tidligere hensynssoner kulturmiljø innenfor området, samt noen tilleggsarealer i randsonene. På 1600-tallet gjorde den danske adelen sitt inntog i Trondheim for fullt, og fra midten av århundret opplever byen en innvandring av handelsfamilier. De kom fra nordlige deler av dagens Tyskland og de sørlige byene i Danmark. Dette preger byens kulturelle og næringsmessige utvikling de neste par hundre år. De trondhjemske trepaleene er sammen med lystgårdene blant de tydeligste symbolene på rikdommen blant deler av handelsborgerskapet på 17- og deler av 1800-tallet. 

På 1700-tallet fikk disse lystgårdene sin egen, særpregede arkitektur, også i Trondheim. Hagen og parken fikk samtidig en stadig viktigere funksjon, gjerne med små lysthus og store alleer mellom anleggene, som Grev von Schmettows allé på Rotvoll. Fremdeles utgjør lystgårdene noe av det mest storslåtte innen arkitektur og hagelandskap i Trondheim, gjerne omtalt som trearkitekturens gullalder. 

Selv om lystgårdene omkranset hele byen, lå mange av de største og mest påkostede vest og øst for Midtbyen, mot Ila/Byåsen og på Lade. I dag er det på Lade at man best kan oppleve et sammenhengende lystgårdslandskap. 

Fra Ladehammeren, Lade kirke og Lade gård i vest til Leangenbukta, Leangen gård og Rotvoll i øst ligger dette lystgårdslandskapet. Dette omfatter de om lag 200 år gamle lystgårdene og enkelte andre bevarte eldre gårdsanlegg på halvøya. Disse lystgårdene står i nært samspill med det dels ubebygde, grønne landskapet og noen bevarte veifar, der Lade Allé i dag utgjør et markant skille mellom de mer åpne grønne områdene og de sterkt fortettede områdene mot sør. 

Kollene på Lade er en svært verdifull del av bybildet og landskapet, og opplevelsen av de grønne kollene og de historiske anleggene som Rognli, Ringve og Devle, og ikke minst av sammenhengen mellom disse, er viktig både i nærområdet og fra ståsteder langt unna. Den visuelle sammenhengen mellom disse anleggene og Lade kirke og Lade gård er vesentlig for å kunne lese og oppleve det historiske landskapet på Lade, et landskap som er av nasjonal betydning. 

Fra kollene på Lade kan man fremdeles også oppleve sammenhengen mellom de historiske maktsentraene i Trondheim, mellom Lade og Midtbyen med Domkirka, og mellom Lade og Kristiansten festning, Gløshaugen og Sverresborg.

 Kulturlandskapet på Lade strekker seg helt til fjorden, og særlig mot Østmarka og Østmarkjordet kan det åpne, grønne landskapet fremdeles oppleves. Også her er det viktige koller og kulturhistorisk viktig bebyggelse, der det fredete sykehusmiljøet på Østmarka er i en særstilling.

Leangen gård med hage og park

Det best bevarte og mest intakte lystgårdsanlegget på Ladehalvøya (tidlig 1800-tall), fredet etter kulturminneloven. Bebyggelsen med hage og park, sammen med fjorden, danner her et helhetlig miljø i et kulturlandskap av svært høy verdi.

Østmarka og Østmarkajordet, inkl. fjordsonen m/Ringvebukta

Dette er et særpreget og godt bevart psykiatrisk sykehus i grønt miljø (”asyl i villastil”), som er fredet. Jordet sør for er et betydningsfullt oppsluttende element både for sykehusanlegget og for Ringve i sør. Som helhet utgjør dette området det kanskje mest betydningsfulle historiske kulturlandskapet i Trondheim; I Ringvebukta ligger flere særpregede bygninger med høy kulturminneverdi, et miljø som forsterker landskapsverdiene.

Devle gård og park

Devle er en arkitektonisk sjelden type lystgårdsanlegg med park. Hageanlegget og landskapsparken ble anlagt rundt 1830 med prydhage, landskapspark og kjøkkenhage. Dette er ett av hovedanleggene i “perleraden” av lystgårder innenfor lystgårdslandskapet på Lade, og lystgården er regulert til bevaring. Våningshuset er bevart og i fredningsklasse. Det u-formede uthusanlegget ble revet og erstattet av nye bygninger til boligformål.

Ringve gård og park

Praktfullt (delvis fredet) historisk gårdsanlegg med park og nasjonalt musikkhistorisk museum. I tillegg omfatter området en botanisk hage med arboret, som utgjør et svært betydningsfullt oppsluttende element for gårdsanlegget.

Ringve skole og Sjømenns aldershjem

Ringve skole var et epokegjørende skoleanlegg (1960-tall) som er særlig godt integrert i knauslandskapet det er en del av. Det nyklassisistiske Sjømenns aldershjem (ark. Johan Osness 1927) og park i vest utgjør et positivt tilsluttende miljø.

Villa Rognli

Meget verdifull og godt bevart trefløyet dragestilsvilla (verneklasse A) i stor og svært velholdt hage på et høydedrag vest for Ringve. Både hus og hage er regulert til bevaring.

Lade kirke og Lade gård

Den viktigste historiske lokaliteten utenfor Midtbyen, med middelalderkirka (1180-tall, automatisk fredet) og et av landsdelens mest storslagne gårdsanlegg (tidlig 1800-tall, fredet). Området omfatter en kirkegård og et mindre parkområde (med rester av gammel allé) som landskapsmessig ramme - dessuten med markant beliggenhet på et svakt, men tydelig høydedrag.

6.2 Smedstua - Fagerheimskogen

Smedstua utgjør et pittoresk lite miljø med rester av landsted og industribebyggelse fra sent 17- og tidlig 1800-tall. Området er historisk betydningsfullt som tidligere industrimiljø. I dag har området stor opplevelsesverdi for besøkende langs Ladestien. Fiskerhytten og det svært sjeldne gartneriet (av typen ensidig veksthus) utgjør viktige brikker i dette landskapet, som også har store grøntverdier. Fagerheimskogen strekker seg fra Fagerheimbukta til Devlebukta og har historiske spor tilbake til jern- og bronsealderen. I dette området ligger også

6.3 Det maritime skolesenter - Ladejarlen

Sonen består av skoleanlegget på Ladejarlen som ble bygd mellom 1957 og 1964. Anlegget er tegnet av ekteparet Asbjørn og Ingrid Stein (som vant arkitektkonkurransen i 1953) og anses som deres hovedverk. Skolen ble åpnet av Kong Olav V i 1964 og besto av Navigasjonsskolen (sjømannsskolen), kokk- og stuertskolen, Maskinistskolen, Statens maskinistskole og Statens fiskarhøyskole.

Det maritime skolesenteret i Trondheim representerer en vesentlig del av moderniseringen av Norge etter krigen, dette var skoler med større eller mindre nasjonalt tilsnitt. 

Ladejarlen er et formmessig svært sammensatt bygnings- kompleks, for det meste med fasader i upusset rød tegl. Anlegget har svært gjennomført teglkarakter, med høy arkitektonisk kvalitet, også i detaljer og materialbruk, herunder innvendige trapper/rekkverk mm. Anlegget fremstår som lite endret. 

Anlegget har en monumental beliggenhet nær toppen av Ladehammeren, svært godt tilpasset landskapet. Det ligger nærmest som et lokalt Topkapi med visuell kontroll over seilingsleden innover Trondheimsfjorden.