Et av byens viktigste landskapstrekk er høydedragene som omkranser Midtbyen, som domineres av småhusbebyggelse i et sammenhengende grøntdrag. De sentrale kulturminneverdiene er her strøkskarakter som på avstand ikke dominerer landskapsrommet.

Landskapsrommet omfatter store deler av byen slik den vokste frem etter byutvidelsen i 1896. Med reguleringsplanen for de østlige og sydlige Bydeler med tilstøtende Byggebelte (vedtatt 1914) la Sverre Pedersen med flere til rette for en videre bymessig utvikling, etter sterk inspirasjon fra hagebybevegelsen. Det grønne preget var rådende, med villaer og flermannsboliger i hage og utgjør de sentrale kulturminneverdiene i dette området.

7.1 Lillegården

Hensynssonen omfatter et særdeles godt bevart gårdsanlegg med tilhørende park, fra 17- og tidlig 1800-tall. Området er regulert til bevaring og alle bygninger er i fredningsklasse (klasse A). Området utgjør en direkte landskapsmessig fortsettelse av Småbergan/Duedalen.

7.2 Lillegården hageby, Singsaker Skole og Singsaker studenthjem

Området omfatter boligbebyggelse i mur fra tidlig mellomkrigstid. Det er et svært homogent bygningsmiljø som er bolighistorisk og arkitektonisk betydningsfullt, der grøntkvalitetene og hagene er avgjørende elementer i kulturmiljøet. Singsaker skole er et godt bevart eksempel på skoleutbyggingen i Trondheim på tidlig 1900-tall. Singsaker Studenthjem er en unik institusjon som har tilhold i en stor tyskbygd trebygning fra okkupasjonstiden.

7.3 Småbergan/Duedalen

Hensynssonen omfatter et stort friområde omkring byens svært markante 1600-talls festningsanlegg, som er fredet med sine omgivelser. De store ubebygde arealene utenfor selve festningsanlegget var fra gammelt av et militært såkalt forterreng der det fremdeles finnes rester av festningsverk som var utenfor selve festningsanlegget (utenverk). Den dramatiske Duedalen har en særlig historisk betydning i egenskap av å være et gammelt rasområde (fra 1620-tallet), og er en viktig del av helheten.

7.4 Port Arthur

Port Arthur er et konsentrert miljø med murte bygårder i jugendstil, med flere godt bevarte enkeltbygninger. Området kneiser på toppen av det som var det historiske mølleberget og utgjør et sterkt eksponert bygningslandskap også sett fra Midtbyen.

7.5 Kristianstensletten med “Pappenheim”

Hensynssonen omfatter et variert, men utpreget beskjeden trehusområde, hovedsakelig fra tidlig 1900-tall. ”Pappenheim” er et område med småhus oppført som provisorier i bolignødens tid rett etter 1. verdenskrig, og utgjør det dominerende og mest markante innslaget i området. Strøkskarakteren er små hus i hager, der grøntkvalitetene mot gate er særlig viktig, også som opplevelseskvalitet.

7.6 “Knausen”-området

Godt bevart og bevaringsregulert villaområde fra mellomkrigstiden, som også opprinnelig var et høystatus- område. I sonen er det i hovedsak "førfunksjonalistiske" bygninger, bygd i to perioder, omkring 1915 og 1928. De første ble skilt ut fra Singsaker gård, de siste fra Berg prestegård. Mange av villaene ble bygd av og for folk med tilknytning til NTH. De eldste villaene er bygd i mur, mens andre fase har mange toetasjes trevillaer i nyklassisistisk stil, fra rett før funksjonalismen. Hagebypreget, med for Trondheims del store villaer i store grønne hager, er vesentlig å ivareta.

7.7 Berg prestegård

Berg er en svært gammel prestegård i gamle Strinda sogn, med historie tilbake til tidlig middelalder, da gården tilhørte Elgeseter kloster. Senere var Berg også dekanens hovedgård. Bebyggelsen gikk tapt i brann i 1718, og biskop Gunnerus oppførte nye bygninger i 1758. Biskopen var svært interessert i botanikk og anla en rikholdig hage. Bebyggelsen ble fornyet i 1850-årene. Den bevaringsregulerte prestegården ligger fremdeles åpent og omgitt av en grønn ramme, med mellomkrigstids villaer i funksjonalistisk stil utenfor eiendommen.

7.8 Trondhjems Kooperative Boligselskaps område

Bygningene som utgjør hoveddelen av området ble bygd av Trondhjems Kooperative Bolig- og Byggeselskap (TKB) fra 1922 og mot 1928. Området ble regulert til boliger i 1919 under stadsarkitekt Sverre Pedersen. Arkitekten for boligselskapet var den da nyutdannede Trygve Olavsson Klingenberg, som var utdannet ved NTH. Kooperativet ble opprettet i 1921, og opererte i starten selv som entreprenører, innkjøpslag og produsenter av bygningsdeler.

Dette er byens første område med firemannsboliger, bygd i regi av et bolig-kooperativt selskap på 1920-tallet. Området er bygd ut etter hagebyprinsippet, med rause hager og enkle klassisistiske hus med saltak og med inspirasjon fra trøndersk boligbyggeskikk. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren. Det er flere godt bevarte bygninger, og området fremstår som godt bevart som samlet miljø. Det er laget et eget hensynssoneark for området.

7.9 Øvre Rosenborg

Helhetlig utbygd område med i hovedsak firemannsboliger i både nyklassisistisk og funksjonalistisk stil. Området starter i Festningsgata i vest, hvor det ligger en gruppe med firemannsboliger reist av Byggeselskapet av 1917. Dette ble opprettet av Trondhjems mekaniske verksted for arbeidere og funksjonærer (ark. Morten Anker Bachke). Området er utbygd etter hagebyprinsippene, med rause hager, som er avgjørende for miljøkvalitetene. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren. Det er flere godt bevarte bygninger, og området fremstår som et godt bevart samlet miljø.

7.10 Ankers gate

Ankers gate og gatene omkring utgjør et helhetlig og godt bevart villamiljø i jugendstil, fra perioden omkring 1910-1915. Området ble utbygd etter en hagebyplan og består av relativt store villaer, de fleste tegnet av fremtredende arkitekter. Miljøkvalitetene er sterkt knyttet til hager og grøntpreg, med hus i hager og flere store trær. Dette er kvaliteter det er viktig å ivareta.

7.11 Førkrigsbebyggelse mellom Berg og Bakkaunet

Hensynssonen omfatter et stort og helhetlig utbygd småhusområde, bygd ut etter Sverre Pedersens plan for søndre og østre bydeler i 1914. Bebyggelsen ligger i et vesentlig landskapsrom mot øst sett fra Midtbyen, der det meste av bebyggelsen ble reist fra om lag 1910 til før 2. verdenskrig. Her ligger småhusbebyggelse, både villaer, to- og firemannsboliger, det meste i førfunksjonalistisk stil, der eiendommene er parsellert ut etter hagebyprinsippene, med dels store og rause hager, der det også er mange eldre og store trær. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren. Taklandskapet er en vesentlig del av miljøkvaliteten, med mange skifertak, som bidrar til å danne en flott ramme omkring Midtbyen.