De sentrale kulturminneverdiene er her ulike strøkskarakterer som på avstand ikke dominerer i landskapsrommet og oppleves som grønt.

Landskapsrommet omfatter store deler av byen slik den vokste frem etter byutvidelsen i 1896. Med reguleringsplanen for de østlige og sydlige Bydeler med tilstøtende Byggebelte (vedtatt i 1914), la Sverre Pedersen med flere til rette for en videre bymessig utvikling, etter sterk inspirasjon fra hagebybevegelsen. Det grønne preget var rådende med villaer og flermannsboliger i hager, og utgjør de sentrale kulturminneverdiene i dette området.

8.1 Blyberget og Theisendammen samt ”Wullumsgården”

Blyberget utgjør en markant landskapsformasjon med dels svært gamle og nyere historiske elementer. Theisendammen er en representant for de oppdemmede vannene i Ilavassdraget, som dannet grunnlag for tidlig industri. Wullumsgården er et ytterst særpreget og svært godt bevart tidlig 1800-talls gårdsanlegg som fremdeles i vesentlig grad ligger i sin historiske, grønne og åpne ramme. Blyberget har, med sin strategiske beliggenhet, den klart mest markante ”innfallsporten” til Bymarka, og området er viktig som oppsluttende miljø for Sverresborgområdet.

8.2 Sverresborg folkemuseum og Dyrborgskogen

Sverresborg er den mest markante landskapsformasjonen i Trondheim, også historisk sett, med Kong Sverres borg Zion. Dette har vært Folkemuseets område siden 1909, der Dyrborgskogen ligger som et oppsluttende skoglandskap for museet. Også Dyrborg-jordet er et oppsluttende landskapsmiljø for museet, i tillegg til å være et svært attraktivt friområde. På museet ligger mange bygninger med høy antikvarisk og kulturhistorisk verdi, både fra Trondheim og Trøndelag for øvrig, herunder en avdeling for samiske kulturminner.

8.3 Ellefsens vei

Dette villaområdet ble hovedsakelig bygd ut på 1960-tallet og inneholder en unik samling av noen av Trondheims arkitektonisk sett beste boliger fra etterkrigstiden . En vesentlig kvalitet er også hagene, som ligger i det kuperte landskapet.

8.4 Møllebakken

Hensynssonen omfatter et mangfoldig bygningsmiljø, som ligger i landskapsrommet omkring Midtbyen. Området inneholder primært villaer oppført fra ca 1920 og fremover. Godt utformede bygninger med formede tak i grønne omgivelser utgjør områdets strøkskarakter.

8.5 Sommerseter

Sommerseter er et historisk viktig gårdsanlegg i Bymarka, som kan ha vært ryddet allerede i førkristen tid, men som ble ryddet på nytt omkring 1720. Hovedhuset kan være sent 1700-talls, og anneksbygningen kan være enda eldre. Anlegget, sammen med jordveier og åkrene omkring, brukes i dag (2024) til golfbane. Åpenheten i landskapet er viktig å bevare som en åpen og grønn ramme rundt tunet.

8.6 Havsteinlia

Havsteinlia utgjør et svært viktig landskapsrom sett fra Midtbyen, med store kvaliteter i de ulike bygningsmiljøene. Det ligger et stort villaområde i terreng som skråner mot nord og øst, der de gjennomført lave bygningshøydene i grønne hager er viktige kvaliteter. Området er oppsluttende i forhold til Havstein gård og i særdeleshet Havstein kirke i landskapet. De lave bygningshøydene sikrer at kirken og de åpne grønne områdene som omgir den (kirkegård m.m.) forblir visuelt fritt eksponert, også når det gjelder fjernvirkningen. Et rekkehusområde i tegl, i Breisynvegen 2-6, tegnet av ark. H.P. Madsø, har spesiell høy arkitektonisk kvalitet (med preg av amerikansk modern style), og er godt bevart i opprinnelig skikkelse. Likeledes finnes det mange enkeltstående og godt formede villaer fra 1960-1980-tallet.

8.7 Havstein gård og Havstein kirke

Hensynssonen omfatter, i tillegg til kirken, et sent 1700-talls gårdsanlegg, som opprinnelig var en av lystgårdene sør for byen. Eiendommen står i en karakterfull landskapssituasjon, der hovedbygningen ligger i sterkt skrånende terreng med fullt eksponert kjelleretasje på nedsiden. Det er flere eldre uthusbygninger i behold, i tillegg til våningshuset. Deler av den historiske parken er bevart, som starten på alleen som gikk til Munkvold. Havstein er et av de fremste anleggene i sin type som i dag er bevart på Byåsen. Havstein kirke i nygotisk stil , tegnet av arkitekt H. E. Schirmer, har en sjeldent markant plassering i landskapet, beliggende foran kirkegårdene, herunder krigskirkegården som ble opprettet under 2. verdenskrig.

8.8 Marienlyst

Marienlyst er et karakteristisk boligområde, bygd for ansatte ved jernbanen i årene etter 1914. Hensynssonen omfatter et 30-talls bolighus i gatene Stavnemovegen, Garmanns veg, Marienlystvegen, Nils Stavnes veg og nedre del av Thaulowbakken. Området domineres av horisontaldelte tomannsboliger med villapreg, oppført på relativt små tomter. Noen få bygninger er revet og erstattet av nye, men det opprinnelige helhetspreget er i god behold. Områdets karakter er tydelig og helhetlig; 2 etasjes bebyggelse med bratte saltak og en mindre sidefløy med saltaksark på bygningens langside, enten i form av veranda eller innebygget som glassveranda. Husene har elementer av både sveitserstil og jugendstil.

De senere år er også flere av verandaene bygget om og fått et mer lukket uttrykk med panel og vinduer. Volumene er stramme og til dels symmetriske. Bygningene i det grønne utgjør strøkskarakteren. Det er laget en egen beskrivelse av området.