Barokken (ca 1650-1760)
I Norge tidfester vi barokken fra 1650-1760 og rokokko, i stor grad en interiørstil, fra 1760-1790. Kjennetegn for begge stilarter er valmede tak, arker og svulstig og rikt profilert listverk.
Kort om ulike stilretninger og byggeskikk i Trondheim. Fra barokk til modernisme.
Stilhistorien påvirkes av teknisk og sosial utvikling og trender i samfunnet. Noen arkitekturuttrykk har en så tydelig karakter at de utmerker seg som en egen stilart. Overgangen mellom arkitektoniske stilarter kan skje gradvis og man kan derfor se eksempler på bygninger som har en blanding av stilarter i sitt uttrykk.
I Norge tidfester vi barokken fra 1650-1760 og rokokko, i stor grad en interiørstil, fra 1760-1790. Kjennetegn for begge stilarter er valmede tak, arker og svulstig og rikt profilert listverk.
Klassisismen, eller louis-seize-stilen, preget norsk arkitektur og interiørdesign fra slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet (ca. 1780-1810)
Dei fargerike rekkene av to-etasjes trehus med saltak, med små variasjoner i høgder og fasadar, er framleis det karakteristiske biletet for trebyen Trondheim
Denne perioden kan deles i to, empire frem til ca 1835 og senempire/biedermeier frem til ca 1870. Stilen har forbilder i antikkens arkitektur.
Sveitserstilen ble introdusert i Norge i 1840 av arkitekt Hans D.F. Linsto da han tegnet Henrik Wergelands privatbolig Grotten. Populær stil i Norge frem til ca. 1920.
Jugendstil er den nordiske/tyske varianten av den internasjonale bevegelsen Art Nouveau, som var populær fra ca 1890. I Trondheim startet perioden ca 1900.
Perioden mellom unionsoppløsningen med Sverige og andre verdenskrig (1905-1940) var preget av søken etter en nasjonal identitet i byggeskikken. Midt i denne perioden tidfester vi nyklassisismen.
Modernismen i norsk arkitektur oppsto på 1920-tallet, med funksjonalismen som en viktig retning på 1930-tallet, og brøt med 1800-tallets historiske stilideal.
Modernismens idealer blir gradvis erstattet av en mer frigjort og søkende arkitektur. Dette kommer sterkest til uttrykk gjennom postmodernismens eksperimentelle lek med former og stiluttrykk.