Stilhistorie og byggeskikk

I Norge tidfester vi barokken fra 1650-1760 og rokokko, i stor grad en interiørstil, fra 1760-1790. Kjennetegn for begge stilarter er valmede tak, arker og svulstig og rikt profilert listverk.

Klassisismen, eller louis-seize-stilen, preget norsk arkitektur og interiørdesign fra slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet (ca. 1780-1810)

Dei fargerike rekkene av to-etasjes trehus med saltak, med små variasjoner i høgder og fasadar, er framleis det karakteristiske biletet for trebyen Trondheim

Denne perioden kan deles i to, empire frem til ca 1835 og senempire/biedermeier  frem til ca 1870. Stilen har forbilder i antikkens arkitektur.

Sveitserstilen ble introdusert i Norge i 1840 av arkitekt Hans D.F. Linsto da han tegnet Henrik Wergelands privatbolig Grotten. Populær stil i Norge frem til ca. 1920.

Jugendstil er den nordiske/tyske varianten av den internasjonale bevegelsen Art Nouveau, som var populær fra ca 1890. I Trondheim startet perioden ca 1900.

Perioden mellom unionsoppløsningen med Sverige og andre verdenskrig (1905-1940) var preget av søken etter en nasjonal identitet i byggeskikken. Midt i denne perioden tidfester vi nyklassisismen.

Modernismen i norsk arkitektur oppsto på 1920-tallet, med funksjonalismen som en viktig retning på 1930-tallet, og brøt med 1800-tallets historiske stilideal.

Modernismens idealer blir gradvis erstattet av en mer frigjort og søkende arkitektur. Dette kommer sterkest til uttrykk gjennom postmodernismens eksperimentelle lek med former og stiluttrykk.