Jugendstil ( ca 1900-1916)

Jugendstil er den nordiske/tyske varianten av den internasjonale bevegelsen Art Nouveau, som var populær fra ca 1890. I Trondheim startet perioden ca 1900.

Inngangen til en murgård i Jugendstil — Ornamentert inngang i Osloveien 6, oppført 1908

Innhold

Jugendstil kalles også Art Nouveau

Jugendstil eller Art Nouveau hentet sin inspirasjon i naturens livskraft og linjeføring og satte kvalitet og ærlighet til materialene høyt. Det var også et økt fokus på det funksjonelle. Den nye stilen oppstod som en reaksjon på den akademiske kunsten og de historiske arkitekturstilene på 1800-tallet, samt industrialiseringens muligheter for masseproduksjon og stilkopiering.

Øverste del av dørparti — 415 hus i jugendstil er registrert i Trondheim. En av dem er Arkitekt Christies gate 4B fra 1904.

Les mer om registreringen av jugendhus i Trondheim.

Kjennetegn på hus i jugendstil

Det er ikke alltid like lett å se om et hus er innenfor en bestemt stilart. Listen under viser de mest typiske trekkene ved jugendstilarkitektur, men er på ingen måte utfyllende. Enkelte hus vil ha mange elementer som tilsier at det er innenfor stilen, mens andre har få. Det er det arkitektoniske og stilistiske helhetsbildet som sammen med byggeår avgjør om et hus kan defineres som jugendstil.

Eksempler fra Trondheim

Murgård i tre etasjer — Arkitekt Christies gate 4C i utpreget jugendstil. Arkitekt Johan Osness, 1904.

Trevilla med tårn — Åsbakken 1 er fra 1909 med enkle, dekorerte omramminger rundt vinduene, skifertak og tårn. Vinduer med småruter i øvre del.

Hjørnegår i mur — Bygårder i jugendstil i Krambugata. Tårn, avrundede hjørner, asymmetri og pusset mur, 1908.

Dør med vindusfelt over — Dør med speil og fargede vinduer. Arilds gate 3. Arkitekt Thorkild G. Borg, 1906

T-postvindu med småruter øverst — Typisk jugendstilvindu med småruter i øvre del. Markvegen 15, oppført i 1913. Arkitekt Thorkild G. Borg.

Skifertekt tak på murgård — Bratt saltak med avrundet hjørne. Olav Tryggvasons gate 2B. Oppført i 1908. Arkitekt Hagbart Schytte-Berg

Bratt tak på trehus — Skifertekket mansardtak med valm. Bernhard Getz´ gate 5 fra 1911. Arkitekt Thorkild G. Borg.

trapperomsdører med smårutede vindusfelt — Originale dører og smijernsgelender i trapperom, Ilevollen 3F. Oppført i 1905. Arkitekt Johan Osness.

Gelender i trapperom — Smijernsgelender i Krambugata 14, Oppført i 1908. Arkitekt Hagbart Schytte-Berg.

Glassmaleri i treappeoppgang — Trapperomsvindu i E.C. Dahls stiftelse. E.C. Dahls gate 10. Oppført i 1908. Arkitekter J. Osness og J. Christensen.

Pusset murfasade med detaljer i naturstein — Detalj av fasaden til en av Trondheims fineste jugendbygninger: E.C. Dahls stiftelse.

Generelle kjennetegn

Asymmetri i fasadeoppbygningen, sluttet bygningsvolum
Karnapper og balkonger, ofte tårn i hjørnene (kantede eller halvrunde)
Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
Dekorative elementer med organiske- og/eller geometriske linjer og masker, særlig på dører, vinduer, trapper og balkonger. De dekorative elementene forholder seg til bygningskroppens komposisjon og form
Bleke og lyse farger på panelet med liten kontrast mellom panel og gerikter, listverk (blek gul, grågrønn eller gråblå, lys beige eller hvitt)
Råkopp (grovt tilhugget naturstein) i sokkel eller deler av fasaden - i Trondheim er det mange eksempler på bruk av råkopp

Dører

Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
Fargen på dørene ble klart skilt ut med egen farge, gjerne i rødt, rødbrunt eller grågrønt.

Vinduer

To- og trerams krysspostvinduer med småruter i det øverste feltet
Vinduene var ofte lyse

Tak

Ofte valmtak eller mansardtak og bratt takvinkel
Taket er tekket med skifer eller flat tegl og på trehusene er det ofte en svai mot gesimsen

Trapperom

Ofte mindre vindusåpninger, gjerne i rund/oval form, med bruk av farget glass og dekorasjon preget av organiske linjer
Dørene i trapperom har ofte speil og farget glass
Smijernsrekkverk med dekor, buede linjer
Dekorasjonsmaling på vegger og i taket