Stilen oppsto i Frankrike under Ludvig XVI og kjennetegnes av strenge linjer, symmetri og inspirasjon fra antikken – derav navnene klassisismen og louis-seize.

Stilen ble til like etter arkeologiske utgravinger av blant annet Pompeii, hvilket vakte stor interesse for den antikke stilen i Europa. Klassisismen kom også som en motreaksjon på rokokkoens lekne og svulstige former med en mer nøktern estetikk. Typiske elementer er lyse farger, rette paneler, klassiske gesimser og detaljer som speiler opplysningstidens idealer om orden og fornuft. Andre kjennetegn er hel- eller halvgalmet tak, svai i taket ved gesimsen, søylemotiv i fasaden, engelske skyvvinduer eller smårutete vinduer og ornamentikk av medaljonger og girlandere.

Harsdorff-bygget til Trondheim Katedralskole fra 1786 er et godt eksempel på klassisisme i Trondheim – med sin monumentale, symmetriske fasade, portal med lunettvindu og valmtak med arker. Klassisismen kommer ofte til syne i form av herskapelige trehus rundt i landet, ofte hvitmalte. Grått-hvitt var et vanlig fargevalg i klassisismen fordi man ønsket å imitere lys sandstein som man fant lengre sør i Europa.

Harsdorf-bygningen som vises øverst, er oppført i 1786 og er et typisk eksempel på tidlig klassisisme. I dag brukes bygget av Trondheim katedralskole.