Modernismen i norsk arkitektur oppsto på 1920-tallet, med funksjonalismen som en viktig retning på 1930-tallet, og brøt med 1800-tallets historiske stilideal. Karakteristisk for modernismen er rene, geometriske former, rasjonelle konstruksjoner og fravær av ornamenter. Perioden omfatter også etterkrigsmodernismen, preget av sosiale boligprosjekter og behovet for rask gjenreisning etter krigen