Funksjonalismen kom til Norge rundt 1925 med sin enkelhet og fokus på sammenheng mellom form og funksjon. Stilen hadde sin storhetstid til 1940 og fikk raskt kallenavnet funkis. Kjennetegn for stilen er valmede eller flate tak, store vindusflater uten sprosser, kubistisk sammenstilling av volumer og flater og kjøkken preget av funksjonelle krav.

Funksjonalismen ble brukt i både offentlige bygg og fabrikker, så vel som i boliger av tre. Dette var en periode preget av utvikling og teknologiske fremskritt, deriblant flytrafikk, hvilket førte til behov for en fornyelse i arkitekturen i form av blant annet flyplasser.

«Funksjonalismens manifest» fra 1927 kritiserte jugendstilen for å være upraktisk og ulogisk, og uttalte at ikke det var maleren og dikteren som formet tiden, men ingeniøren og vitenskapsmannen.

I Trondheim ansees Maja Melandsø for å være arkitekten som introduserte byen til funksjonalisme. Hun ble uteksaminert fra NTH (i dag NTNU) i 1931 og tegnet Melandsøgården i Fjordgata 25 som sto ferdig året etter.

Man ser også tegn til funksjonalismen dukke opp noen år tidligere i nabolaget Lerkendal, hvor ulike epoker av stilen er representert. Her illustrert med Gløshaugveien 21 fra 1932, tegnet av Claus Hjelte.