Resultatet av søken etter en nasjonal byggeskikk ble et mangfold av stiluttrykk hvor fellesnevneren for mange av dem er inspirasjon fra tidlige stilarter, som barokk og klassisisme.

Nyklassisismen gjenopptok inspirasjonen fra antikken, og derav klassisismen, som var populær rundt et århundre tidligere.

Kjennetegn er strenge linjer, symmetri, avgrenset rektangulær bygningskropp, saltak eller halvvalmet tak, som oftest tekket med skifer eller teglstein, smårutete vinduer ofte med midtpost, inngangspartier og veranda markert med søyler og pediment/gavlmotiv.

Man kan også se på de strenge formene som et motsvar til jugendstilens lekende form, som et ønske om orden, tradisjon og struktur fremfor det nymoderne. Derfor ser man også denne stilen i offentlige bygg som ønsket å signalisere nettopp disse egenskapene, deriblant rådhus, tinghus og skoler.

I Trondheim finner man offentlige bygg, men også villastrøk preget av nyklassisismen. Gode eksempler på dette er Rosendal teater fra 1921 og Øvre allé 11 på Singsaker. Som bydel er Singsaker et vitnesbyrd på mangfoldet av stilarter fra denne perioden. Bydelen ble bebygget på samme tid som den nasjonale søken, og består av blant annet nyklassisisme, jugend og sveitserstil.